God morgen fra vanedyret. Vil du vite hva jeg gjør akkurat nå, les innledningen av samtlige andre søndagsblogger opp igjennom årene… Her viker man ikke fra fasiten, for å si det sånn. Men hvorfor endre noe som funker? Pysj, tøfler, knitring i peisen, te, knekkebrød med brunost…også en sånn havrekjeks med sjokoladebiter som jeg bakte i går. Den er ny da, spiser ikke det hver søndags morgen, men jeg kunne fort ha vendt meg til den vanen også, for å si det sånn. Alltid åpen for å prøve noe nytt, så lenge det inneholder sjokolade.
Om en uke er det første søndag i advent. Dæven det gikk fort dit! November, som egentlig er fryktelig lang, ihvertfall i mitt hode, bare svosjet forbi… Så om en uke skal stjerna opp i vinduet, og julepynten vil begynne å snike seg inn. Det gledes! Og når vi snakker om julepynt…jeg ble spurt av en kollega om å lage noen eksempler på enkel julepynt denne uka, som kunne brukes som mal når barne-og ungdomsarbeider klassen skal ha juleverksted om et par uker. Så da ble jeg sittende å tenke mens jeg satt på do, også kom jeg på, da jeg innså at det var snøtt med dopapir igjen, at jeg kunne lage snøkrystaller av doruller. Også har du meg da…når jeg først starter med noe er det vanskelig å slutte, så da ble det krystaller i et par dager, for det er jo så latterlig enkelt, og skikkelig moro, og i mitt hode hadde det vært fint med noen sånne hengende oppover i trappegangen i jula. Så diare, dorull og litt dobbelstsidig tape, (DDD, på fagspråket!) og tadaaaaa….juleverksted! Fint øyeblikk!
Kaffeslarv hos Mona, bak disken i butikken. Det er så koselig å sitte der når butikken fylles opp av julevarer, og det bugner av stemning. Skulle vært millionær, da hadde jeg ryki på en smell og tatt med hele sjappa hjem. Ønskelista til jul er ihvertfall en halv mil lang. Men jeg var flink denne uka altså, og kjøpte bare med meg ting jeg trengte. Ny knaggrekke til gangen, fordi den gamle manglet knagger…som jo er en ganske vesentlig del av ei knaggrekke liksom! Så nå har jeg ny knaggrekke under trappa, i nymalt gang. Til vanlig henger jeg sekken og jobbveska mi der, og i Desember henger julekalenderstrømpene til podene der. Ser du, nyttig kjøp! Klapper meg selv på skuldrene.
Fikk handlet inn litt kopper også, til vertinne og venninnegaver i jula.
Ja, også kjøpte jeg enda en til min egen samling. Trengte jeg den??? Njeeeh, men jeg jobber jo iherdig mot dette presset fra poder og gubbe om anskaffelse av en liten pus, og denne koppen traff meg midt i pusehjertet. For å si det sånn…hadde det havnet en pusekatt på trappa i dag hadde jeg vært solgt! Gudsjelov at Mona ikke har en katteavdeling i butikken!. Nødvendige og mindre nødvendige kjøp, fine øyeblikk!
Nattebakst. Ja, det har blitt noen netter uten søvn denne uka også, og heldigvis noen netter med masse søvn. Alt er bedre enn ikkeno. Og den ene natten da jeg bare ga etter for tankekjør og frustrasjon stod jeg opp, og bakte! Kunne jo like gjerne bare gjøre noe fornuftig, og det finnes ikke en pode i dette huset som klager på ferske fylte horn til frokost og matpakka. Så klokken 05.00 en hverdagsmorgen satt jeg ved spisebordet, spiste ferske horn, og leste gårsdagens nyheter på nett. Slett ikke et dårlig øyeblikk det heller!
Alene på jobb. Den dagen det pedagogiske personalet på skolen dro på nettverksdag til Ski, og jeg var alene på kontoret noen timer, med eget opplegg. ikke en eneste ungdom i korridorene, stille som i grava, men jeg fikk gjort så mye som jeg vanligvis ikke rekker når skoledagene er hektiske. Så de timene på kontoret ble brukt iherdig til å komme ajour med litt planlegging, og det var så deilig. Varm te i koppen, total stillhet rundt meg…ah, det var digg det! ( men det var herlig med liv i gangene igjen dagen etterpå altså!)
Hagledagen. Ikke våpenet altså, men ruskevær fra oven. Jeg trasket stien hjemover den dagen, for det var så glatt på gangveien da jeg stod opp at jeg ikke turte sykle til jobb. (har tryna på sykkel før serru, og snakker av erfaring!) Og da jeg var midt på stien, og halvveis hjemme åpnet himmelen seg og en haggelskur trommet mot bakken. Bittesmå haggel, mindre enn isoporkuler, men med så stor fart at de sved i hodebunnen likevel. Litt sånn “huttemegtu” tilstand der og da, men barnslig som jeg er måtte jeg stoppe opp, fange noe haggel med tunga, og og holde noen i hånda bare for å se hvor lang tid det tok før de smeltet. Og det var da det slo meg, at den dagen jeg forbanner uværet, og slutter å glede meg over sånne små ting, da kan du sette meg i et hjørne på gamlehjemmet, og la meg sture i fred. Det beste med hele haggeldagen? Å komme hjem, dra fingrene over vått hår, tre beina ned i tøflene, og nyte været fra gjennom vinduet i varm stue. Hverdagsøyeblikk!
Kulda! Jeg liker den og jeg. Den dagen det var så kaldt om morran at nesetippen og kinnene var illrøde innen jeg kom frem på jobb. Det å puste inn iskald luft mens man sykler, og bare glede seg til å holde rundt den første varme kaffekoppen når man kommer frem til kontoret. Fine øyeblikk. Ikke like stas å fryse av seg høna når det er frost på sykkelsetet, men det har sine fordeler det og. Fikk jo fryst disse gamle eggene litt da, og det er jo kjekt dersom Geroge Clooney ringer meg fordi han finner ut at jeg er ei sånn duganes avlshoppe som han kan forhandle med…Da skal egga være fryst og klare Geroge…bare nevner det!
Og slik gikk hverdagsuka. Varmegrader og kuldegrader, sovenetter og våkennetter, kalde kinn og varme føtter! Jeg har pakket inn enda flere julegaver, snakket lenge med en barndomsvenn på telefonen, lest ut enda en bok, spist sjokolade til lunsj, og ledd mer enn jeg burde av en sjukt dårlig vits!
“Hva sa den ene snømannen til den andre?
Er det bare meg, eller lukter det skikkelig gulrot her?”
Jeg dævver!!!!
Og med det logger jeg av, og ønsker deg en riktig fin søndag. Håper den byr på noen små fine øyeblikk. Vi blogges!
Nå har vi søndagsgodfølelsen kommet i hus! Aldri en søndag uten å starte dagen med å lese bloggen din Janne 🥰 Jeg gleder meg til å pynte til advent neste helg jeg også, er så hyggelig å gå inn i desember med stjerner, lys og pynt. Men herregud så fort tiden flyr!! Den høsten her skjønner jeg ikke helt hvor ble av 🙄 Humrer og ler for med selv etter bildeserien din av deg på vei til søpla, ser for meg måsagubben som ler av deg og ikke med deg….🤣🤣 Kos deg denne søndagen også Janne, ha en strålende dag 😘 Klem 🌺