Ukas små øyeblikk.

Sitter her under ei diger dyne i sofaen. En av kattene ligger paddeflat på ryggen, strukket ut over bena mine, og maler høyere enn en poengsmotor. Alle andre i måsahuset sover enda. De står ei kanne nytraktet kaffe på kjøkkenbenken, men jeg orker ikke reise meg for å hente. Litt for bedagelig anlagt akkurat nå, så enn så lenge nyter jeg bare kaffelukta. I skuffen under salongbordet rett ved siden av meg ligger restene av smågodtposen jeg kjøpte i går. Tror jeg ryker på en aldri så liten godtesmell hvert øyeblikk.

Har du hatt en fin uke? Noen øyeblikk som stikker seg ut? Jeg har ihvertfall hatt mange. Kanskje ikke de helt store øyeblikkene, ingen som stikker seg ut eller satte merker på Richter skalaen, men mange fine små, slike som sammenlagt utgjør en helt alminnelig god hverdagsuke.

 

Jeg trodde mandagen skulle bli i tøffeste laget, for å skulle starte en arbeidsuke når man ikke har sovet på 36 timer burde være blytungt, men det gikk faktisk overraskende bra. Jeg vet ikke om det var det vårlige været, sola som varmet ansiktet på vei til jobb, om det var det at latteren satt ekstra løst på kontoret den morgenen, eller om det var musikken på øret og den bøtta med kaffe jeg helte i meg, men mandagen ble god. Og da kvelden kom banket søvnen endelig på døra, slo meg rett ut klokken ti, også våknet jeg helt uthvilt rett før klokken ringte tirsdag morgen. Fint øyeblikk!

 

( Elvis ringte og ville ha sveisen sin tilbake… Poser under øynene, mandagshår, mandagsmusikk, og mandagskaffe. Bra mandag likevel! )

 

Treningsøkta med jentene på tirsdag. Herlighet for et øyeblikk. Det er lenge siden jeg har ledd så mye! Vi går nå inn i den femte treningsuka med opptrening til Hvalerløpet. Vi har i utgangspunktet ingen forutsetninger for å klare å fullføre. Det skorter både på kondis, innsats og viljestyrke, men det gjør liksom ikke noe. Den sosiale biten er vel så viktig, og akkurat den er vi fryktelig gode på. Men en viss bedring fra første treningsrunde er det jo. Denne gangen jogget vi et par meter i det minste, vi klatret opp trappa i hoppbakken, og lo til hun jeg ikke får lov til å si navnet på,( fordi hun er singel og ikke vil at en fremtidig frier skal vite at hun er litt potensielt slarkete i underlivet ) tisset på seg! Herlighet, det er nesten så det er verdt å vurdere en ukentlig treningsoppdatering på bloggen.

 

( Mona, June, Tine og måsafruen, på toppen av trappene! Snart løpsklare, hele flokken. )

 

Mobilskjermen min er flekkete. Må være etter smøret jeg hadde på fingrene i går. Nystekte havrekjeks med masse smør og brunost. Det var godt det. Spiste i godstolen foran peisen. Rakk akkurat å komme inn fra en trimtur i Høgåsen før det plutselig begynte å regne. Varm dusj, varm ovn, varme havrekjeks, og regn som hamret mot ruta. Fint øyeblikk.

( Klatre til toppen, bli skikkelig sliten, også nyte det etterpå. Fine øyeblikk! Selv om jeg egentlig ikke er begeistret for å bli sliten! )

Off… Den morgenen jeg lot puppene lufttørke eter en dusj, og pupperingte tannlegen og Randi. Å gå inn på detaljene trengs vel ikke, da jeg allerede har skrevet et eget innlegg om det HER, men det må jo nesten nevnes som et av ukas små øyeblikk. Ikke fordi det var så himla gøy der og da, snarere tvert imot, men all latteren situasjonen har bragt med seg i ettertid har bydd på mange artige øyeblikk resten av uka. Brukt kvinnekropp altså…tenk så masse utfordringer, men likevel så mye moro de kan by på.

( Multitasking for viderekommende! )

Den kvelden jeg ikke var trøtt, og ble sittende i stua og tegne og høre musikk mens resten ha måsahuset sov. Det var et fint øyeblikk. Litt kreativ egentid, det er så godt innimellom. Tegne litt, farge litt, synge litt. Fint øyeblikk.

 

 

Den ettermiddagen sola varmet så godt. Tror det var onsdagen. Møtte minste poden på parkeringsplassen utenfor skolen etter jobb, skulle ta følge hjem. Så stoppet vi på butikken, kjøpte med oss grillpølser og lomper, og da vi kom hjem gikk vi ut til bålplassen vår ute i skogen bak måsahuset, tente bål, og tok middagen ute, bare han og jeg. Og det var et fint øyeblikk det. Sitte sånn under trærne og kjenne at nesa nesten ble rød av solstrålene. Drikke kaffe fra termokoppen, høre småfuglene kvitre høyt oppe i trærne, og grille pølser på pinne. I over en time ble vi sittende slik, kjenne varmen fra sola, og nyte knitringen av bålet, bare snakke om de små tingene, minsten og mutter`n. Et liten miniferie nesten, et herlig avbrekk, midt i uka.

 

( Pølser, kaffe, knitrende bål og sol. Hverdagslykke! )

 

Rusle hjem fra butikken og se det lyse gult i alle grøftekanter. Den litt barnslige gleden over årets første hestehov. Litt teit egentlig, å glede seg over noe så elementært, noe så smått, men det er vanskelig å la vær. Så da måtte jeg plukke en. Så sikkert fryktelig rart ut for alle bilistene, at ei middelaldrende dame med armene fulle av handleposer stod midt i grøfta med nesa i gresset og røven i været, men jeg bare måtte plukke en. Har du luktet på årets første hestehov enda? Virkelig sniffet inn lukten av vår? Det burde du! Det er ren glede, herlig øyeblikk!

 

( Lukten av vår! )

Den ettermiddagen minste poden skulle på klubben, og vi ruslet sammen ned til sentrum slik at jeg kunne ta ut litt penger han kunne bruke der. Så gikk vi på gangveien, side om side, og med hvert vindkast kom en litt sånn mandig, søtlig eim av parfyme, ulik noe jeg hadde kjent det luktet av poden før. Så da fleipa jeg litt, slik bare vi irriterende nysgjerrige mammaer kan, og sa noe sånn som: “Jasså, har du spraya deg med parfyme? Prøver du å imponere jentene nå eller?”

Men poden bare så på meg som om jeg skulle vært stokk dum, ristet på hodet og svarte at han ikke hadde på parfyme i det hele tatt. Så åpner han brystlomma på jakka og slenger ut en Wunderbaum…

“Billigste parfymen som finnes dette mutter`n. 19 kroner på Biltema!”

“Men herregud da mini! Noe så blodharry!! Det blir jo aldri noe damemagnet av deg om du skal drasse rundt på den der!” svarte jeg oppgitt, men poden bare flira og sa : “Når det blei kvinnfolk på fatter`n, så er det håp for alle!”

( Blodharry, og kjempeherlig! )

 

Og da lo jeg, høyt og lenge. For til tross for at poden ikke eier et snev av motesans så har han en herlig avslappet holdning til livet, og jeg kan jo ikke annet enn å beundre at han er så trygg på seg selv. Herlig øyeblikk, herlig type!

 

Og sånn har uka vært. Vanlig, kald, varm, våt, tørr, travel, rolig…alt sammen. Jeg gleder meg over pusen som nektet å gå ut da det var elg i hagen, men som knurret høyt fra sjefsplassen på innsiden av vinduet!

( Når du er tøff i trynet, på innsiden… )

Jeg drømmer meg tilbake til den salte kringla som smakte så ekstra godt på vei hjem fra jobb, og iskaffen jeg nøt i solveggen på terrassen.

 

Jeg tenker på telefonsamtalen med tante Mariann, og siste nytt  og bilder fra de to små tantegullene på Gol. Jeg ler når jeg tenker på hvor “turn-on” det er når mannfolk griner på tv, selv i en sånn smårar Australsk såpeopera. Herlighet, jeg burde noen ganger beskyttes mot meg sev! Jeg flirer av puppen som ville bestille tannlegetime, og gliser bredt når jeg tenker på den kaffepausen i butikken til Mona.

( Altså…mannfolk som griner!!! Det er nesten så det skrangler i eggstokkene! Helt serr! )

Og med det tror jeg jammen meg det er på tide å brette dyna til side, og hoppe ut av sofaen. Smågodtrestene fra i går er spist opp, og det er på tide å hente seg kaffe på kjøkkenet! Jeg har ingen planer i hele dag, det kjennes ganske fint egentlig!

Ønsker deg en riktig fin søndag, og jeg håper at den kommende uka byr på mange fine øyeblikk!

Vi blogges!

3 kommentarer
    1. Wunderbaum i lomma…! Ler så vi hikster her…Tror mora må ta poden med på shopping snart… Få tak i noe skikkelig manneduft til småen…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg