“Same procedure as last sunday Mrs. Nordvang?”

“Same procedure as every sunday, James!”

Jeg kjøpte kongerøkelse og pysjbukse på apoteket denne uka, og her sitter jeg og nyter begge deler. En stor, deilig flanellpysj, og lukten av kongerøkelse som sprer seg i den vesle stua. Da er det liksom jul. Og søndag. Det er som vanlig stille. Folkene i måsahuset sover, podene har ikke engang hentet kalendergavene i julestrømpene enda. Bare Bolla lager lyd. En blanding av snork og during, men det er utvilsomt at hun koser deg. Ligger som vanlig heeeelt inntil matmor og stjeler varme, etter en natt ute i skogen. Jeg elsker sånne øyeblikk som dette!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Frokosten består av et knekkebrød og en smultring. Må jo prøvesmake baksten fra i går. Nå kan det jo hende jeg prøvesmakte litt på smultringbaksten i går også, når den var helt fersk, men det er viktig å kvalitetsjekke smultringer opptil flere ganger før julaften! Finnes vel knapt ei bedre julekake. Kanske Sarah Bernard. Mulig det må bli en boks eller to med det også, i løpet av adventstiden. Jeg koser meg sånn når jeg baker, og særlig smultringer. Nå skjedde det riktig nok ei aldri så litta arbeidsulykke under kokingen i går, men jeg har bestemt at det får gjenfortelles i et eget innlegg, dersom måsagubben tillater det. Det var nemlig han det gikk hardest utover 😉 Uansett, kakebakst i går, fint øyeblikk!

Mandagen. Det var stars. Da Julemagasinet til bygda kom i postkassen og jeg fikk seg egen julefortelling og illustrasjoner på trykk. Stolt av bygda, og litt stolt av meg selv også, dessuten er det herlig med noe annet enn bare reklame i postkassen i denne adventstiden. Så derfor, julemagasin, fint øyeblikk.

Samme dag lå en diger pakke i postkassa. For stor for kassa egentlig, likevel hadde den på sett og vis fått plass. Tre år på rad nå har vedkommende, og jeg aner fremdeles ikke hvem det er, gitt meg en sånn fantastisk adventsgave, og hormonell og lettrørt som jeg er, tar jeg jo til tårene. Hvert eneste år! Det aller fineste er nok det håndskrevne kortet. Personlig, rørende, vakkert. Tenk at dette rause mennesket tar seg tid til å glede akkurat meg. Hver dag frem til jul åpner jeg nå dagens ord, og koser meg med en eller annen form for søt godbit. Rørt, ydmyk, og veldig, veldig glad! Tusen takk, hvem enn du er! Du gir meg så mange fine øyeblikk!

Så var det dorullnissekalenderen fra kollegene mine da. Den som hang over skrivebordet mitt da jeg kom på jobb tirsdag morgen! Den har jo allerede fått sitt eget blogginnlegg denne uka, men må jo bare nevnes her i søndagsbloggen også. For en gjeng jeg jobber sammen med. Rause, snille, gøyale folka på C 15. Nå skal det sies at helgens pakker faktisk inneholdt såpe og sjokolade, og ikke bare dorullnisser, så her var det overraskelser i fleng. Men dorullnissekalender…makan til ide, og for noen herlige øyeblikk den har gitt meg denne uka!

Og når vi snakker om jobb. Det er jo rart, dette med å jobbe på skole om dagen. Få lærere på jobb samtidig, elever delt opp i kohorter, på ulike dager, og adventstiden, skoledagene, er så annerledes enn hva vi er vant til. derfor er det så herlig å komme på jobb hver morgen, rusle over skolegården, og bli møtt av det store lysende juletreet vaktmester`n har satt opp. Det viser liksom at noe er iallefall som det pleier, og det gjør så godt akkurat nå. Enkle gleder kanskje, men juletre i skolegården, det gir fine øyeblikk det!

Den kvelden jeg ble sittende å skrive julekort. Det er, etter min mening, en av de fineste juletradisjonene som finnes. Desverre blir det mindre og mindre julekort i postkassa for hvert år som går. Folk flest sender en tekstmelding, eller en sånn felles hilsen i chatten på et eller annet sosialt medie, men det er noe med disse julekortene altså. Jeg har en snor hengende i taket i gangen, fra en vegg til en annen- Så langt henger det ett kort der. Men så handler det selvsagt ikke bare om å få da, for her hjemme er det en neste større glede å lage, og å selv sende julekort. Jeg koste meg ihvertfall forleden kveld, da koppen var full av kakao, og jeg kunne skrive julehilsner til pennen ble nesten rødglødene. Herlig øyeblikk!

Også håndballjentene da! Jeg er så himla glad for at håndball EM gjennomføres, for hva er vel Desember uten damehåndball. For en semiproff saftblander og fast benkesliter med innbyttegaranti på Sørumsands andrelag for et par-tre tiår siden, blir det liksom ikke jul uten et mesterskap. På TV vel og merke…jeg hadde jo aldri det helt store balltalentet selv. Selv uten publikum i salen gledes det over håndball fra sofakroken, og jeg…eller vi da, håndballjentene og jeg, går for gull!

Knitring i peisen, og en klokke som enda ikke har fått nytt batteri. Vi snakker vel fire-fem uker med samme klokkeslett i den kroken av stua nå. Latskapen lenge leve…batteriene ligger i nederste skuff nemlig, og det sitter litt langt inne å skulle bøye seg. Er jo ikke helt trimdronning heller da! Men uansett, å fyre i peisen om kvelden, høre at det knitrer i ved, kjenne varmen på tærne, og ikke helt vite hva klokka er, det er fine øyeblikk det!

Snakker om å ikke orke å bøye seg ned til nederste skuff…det er kanskje fordi måsagubben stadig skal være litt romantisk, og istedet for blomster (for han synes ikke det er romantisk å gi noe som dør!) så kjøper han sjokolade. Freia r min beste venn, og fiende, men når gubben kommer hjem med sånn julesnop som dette, det er sånne øyeblikk hvor jeg forstår hvordan dette ekteskapet kan vare livet ut…Jeg blir jo for tung til å kastes ut uansett. Men snøballer altså, fine øyeblikk!

Og sånn gikk uka. Jeg har danset meg gjennom nysnø, og sklidd på frosne sølepytter. Jeg har ledd meg fillete av dorullnissegavene mine, og grått en skvett fordi jeg har så mange fine folk i livet mitt. Jeg har startet med julebaksten, og spist av den også. Jeg har endelig kommet til bunnen av skittentøyskurven, og gleden varte i drøye 45 minutter. Jeg har spilt Yatzy med minstepoden, vært på biltur med storepoden, og ledd av dårlige vitser med mellomstepoden. Jeg har ryddet i boden, og rota klesskapet, alt det en helt vanlig hverdagsuke innebærer. Og nå er det søndag, igjen. Den skal nytes. Det skal bakes og smakes, også skal jeg forberede meg på enda en skoleuke utenom det vanlige.

Ønsker deg som titter innom en nydelig andre søndag i advent, også håper jeg at uken som kommer byr på masse fine små øyeblikk.

Vi blogges.