Jeg la meg sent, og våknet tidlig. Kjenner meg sliten, men ikke særlig trøtt. Akkurat det har vel vært en gjenganger dette året. Lite søvn. Jeg klager ikke. Får meg liksom ikke til det. Vi snakket om det i går kveld, gubben og jeg. Da podene drev med sitt, når mørket senket seg ute, når snøen falt lett utenfor vinduene, og vi satt her i stua alene. Nyhetene fra Gjerdrum surret på TV`n, litt sånn i bakgrunnen. Etter mange timer skrudde vi ned lyden. Så vondt å ta innover seg, så mange berørte.

Det var da vi tok en sånn kjapp vurdering av året som har gått. En av disse mentale vareopptellingene. Joda, vi kan godt si at 2020 var utfordrende, også for oss. Man er jo seg selv nærmest, ikke sant? Vi har klaget over hvitevarer som har røket, en etter en. Om bilmotorer som raste, de to pusene som måtte bøte med livet i sommer, utfordrende arbeidsforhold på grunn av pandemi. Men sånn alt i alt, sånn egentlig, er vi heldige. Måsagubben og jeg har fremdeles jobbene våre. Minstepoden kom inn på førstevalget på videregående, og stortrives. De to eldste podene har hver sinn lærlingplass, god på vei inn i voksenlivet, innenfor trygge rammer. Vi har mat på bordet, fyr i ovnen, og et hus, hvor gammelt og slitent den enn måtte være, som er vårt! Så ja, vi har det godt, kan slett ikke klage.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

2020 har vært året for de små øyeblikkene. Hverdagsgledene. Aldri har det vel vært viktigere å ta vare på akkurat de, stoppe opp og nyte, akkurat når de skjer. Jeg har vært ganske god på det, klapper meg selv på skulderen der altså!

Da skolene først stengte ned ble dagene uoversiktlige, lange og utfordrende, men vi fant nye veier, nye metoder. Aldri før har jeg trasket mer rundt i bygda, ut på tur, med den ene ungdommen etter den andre. Kunne vi ikke prate på skolen var tur i bygda et godt alternativ, både i, og etter skoletiden. Det funket. Jeg ble kjent med ungdommene på et helt annet plan, noe jeg tar med meg videre. Det gjelder bare å tenke kreativt.

Da jeg savnet kolleger på det verste var det godt å samles på Teams. Skravle, dele erfaringer, rive seg litt i håret, og le rått. Gjensynsgleden da skolene åpnet igjen var stor, man lærer å sette pris på mennesker man kanskje tar for gitt når man blir nødt til å være borte fra de over tid.

Sommeren på hjul. Aldri hadde jeg sett for meg at to småtjukke mennesker med trassig tarm skulle trives på en snau kvadratmeter “hytte på hjul”, men jommen sa jeg smør. Svigerfars bobil tok oss til plasser vi aldri har vært, og vi la vår elsk på det norske sommerfjellet. Bobil ga mersmak, og brakte med seg mange fine små øyeblikk gjennom sommeren, til tross for et ufrivillig og relativt nakent grøfte møte med en tysk turist, og en over snittet nysgjerrig ku med forfølgertrang.

Jeg har grått sammen med, og for en som ikke orket livet lenger. Jeg har kjent på glede over de små tantegullene som er helt i startgropa av livet. Jeg har sett tre fine poder vokse seg mer selvstendige og trygge for hver dag som går. Jeg har tatt et endelig farvel med et langt og strevsomt liv, og holdt tale i bestemors begravelse.

Jeg har gått lange turer i skolen, kjent regn, snø, vind og solskinn på nesa. Jeg har badet i kalde elver, varme tjern, og salte hav. Jeg har vært våt på tærne, og svett på ryggen.

Jeg har sittet inne, alene, gjemt meg bort fra verden, drømt meg bort i historiene fra gode bøker, og jeg har stått foran saler fulle av folk og fortalt om denne snodige kvinnekroppen i en upolert hverdagsverden!

Jeg har gjenopptatt gamle vennskap, og blitt kjent med nye mennesker. Jeg har drukket vin med venninner, og ledd til tårene har rent og magen har vært støl, og jeg har holdt rundt ungdommer som ikke gikk tom for tårer.

Jeg har i frustrasjon kjent på hvordan det er å bli behandlet urettferdig, og jeg har opplevd mer godhet og omsorg fra folk jeg aldri har møtt, dere blogglesere især, enn jeg noen gang hadde trodd var mulig. Fordi jeg ikke engang vet hvem mange av dere er får jeg ikke gjengjeldt godheten. Jeg håper 2021 bringer dere alle noe godt!

Tusen takk for følget dette året. Takk for at jeg for lov til å dele sorger, gleder, og små hverdagsøyeblikk på denne arenaen. Riktig godt nyttår ❤