Er dette en pupp?

Vi er litt satt, gubben og jeg. Jeg innrømmer det. Ekstravagant romantikk finnes ikke i måsahuset. Store gester som gastronomeksplosive middager med levende lys, eller overdådige blomsterbuketter og champagne i stetteglass forekommer sjelden, men hverdagsromantikken, den litt lunkne men likevel trygge og harmoniske tilnærmingen til ekteskapelig lykke, den er høyst tilstede.

Ta i går for eksempel. Da skjønte jeg allerede tidlig på ettermiddagen at det var duket for muligheter utpå kveldinga! Måsagubben er nemlig, etter over halve livet som tospann, relativt lett å lese.

  1. Han barberte seg!
  2. Han brukte (som han kaller det) “Audi toalatt” ( Au` de toilette), og ikke bare vanlig Nivea deodorant.
  3. Han tente to duftlys fra Halvor Bakke etter en litt uheldig og relativt kraftig krydret promp!

Jo, det kom helt klart til å bli litt sengebonanza på fruen! ( I den grad to lettere overvektige middelaldrende litt utrente mennesker kan bonanzere noe som helst… )

 

Parfymert og nybarbert, på en søndag! Mer sexy blir det ikke!

 

Og ganske riktig! Så fort vi hadde sagt god natt til avkommet, og lagt oss til rette under dyna kjente jeg den varme pusten i nakken. En eim av tannkrem. Frisk pust. Jo, han hadde virkelig gjort seg flid i kveld! Noen lette kyss bak øret, ru arbeidshender som med lette fingre men likevel med forfriskende mandig dominans som stryker meg lett i nakken. Herlig.

Når spenninga er til å ta og føle på….

 

Ligge sånn, i skje. Kjenne den røsslige hårete magen mot ryggen min.

Begynte å kjenne at de skranglet lett i eggestokkene. Absolutt lovende! Gledelig lovende, og det tilogmed på en søndag! Selve hviledagen!

 

Er det her det er party?

 

Men så kommer det. Det som brått ødela erotikken, fantasien, og mulighetene for et nummer! Det som la grunnlaget for dagens blogg, et kjapt innlegg til hjelp for andre ikke så veldige romantiske hverdagsmenn der ute.

Hvordan ødelegge en potensiell hyrdestund på under 40 sekunder.

For selv om kjærringa di har nådd middagshøyden, for lengst! Selv om ostepop og melkerull har satt sine spor, og glansdagene for lengst er forsvunnet bak løs hud som i både stabilt og ustabilt sideleie tidvis velter seg ned dit tyngdekraften roper, så tenk før du snakker!!!!

 

En famlende hånd under dyna, i mørket. Finner kneet!

-“Heeeeyyy….stram pupp da pusen min!”

-“Hæh??? Dust, det der er kneet mitt!”

 

 

Flytter hånden oppover. Tar tak i den nederste delen av magen, det daukjøttet som henger litt skjevt over keisersnittarret og øvre det av busken.

“Åh sorry! Er dette en pupp da?”

” Nei!”

 

 

Lettere fortvilt nå, innsiden av hånden hans kjennes stress-klam ut da han tar et godt tak i midterste bilring.

“Dette da?”

“NEI!”

 

 

Og selv om alle eventyr forteller deg at “alle gode ting er tre”, så gjelder ikke det på soverommet. Selv om det er aldri så mørkt, og selv om det er mer daukjøtt å bla seg gjennom enn det er gamle ukeblader på et tannlegekontor! Sorry mann, tre strikes, og du er ute!

Så da la jeg meg på magen, gjorde meg så flat jeg bare kunne, lot flesket flyte utover og ikke nedover, slik at ikke en eneste  kroppsdel kunne tas for å være noe annet enn det den er, og knep låra sammen. Buffe`n er STENGT!

 

Buffe`n er stengt!

 

Moralen i historien er! Er du i tvil om det er en pupp! Ikke spør!!!!!

 

Vi blogges!

 

 

 

 

Ukas små øyeblikk!

Jeg skal være den første til å innrømme at det kanskje ikke har vært helt min uke, hva klokskap angår. Jeg vet ikke helt hva det er , eller hvorfor det er sånn, men jeg har gjort et par ting denne uka som kvalifiserer meg til finalist i kategorien forvirra middelaldrende kvinnfolk. Jeg brukte en hel dag på å lete etter mobilen min, som jeg til sutt fant oppe på brunosten i kjøleskapet. Jeg underviste to hele skoletimer, OG hadde møte med en kollega, mens jeg hele tiden hadde en kvadratmeter spinat mellom fortennene, uten at noen sa fra. Jeg vannet nok en gang den kunstige kaktusen, satte på g-strengen bak frem og brukte ca en halvtime på å lure på hvorfor undertøyet prøvde å hekte seg fast i eggstokkene, gikk rett inn i en glassdør jeg trodde var åpen, OG hadde hårgele på tannbørsten, og pusset tennene!

Det bor en skaptrønder i oss alle. Ukas tomsing med nugattilokk…Plutselig sjokoladebart. Skal ikke mye til for å glede kjerringa si 😉

 

Og enda er ikke uka over. Igjen er det sånn ca 12 potensielle ulykkestimer å dumme seg ut på før jeg tar kvelden. Til tross for dette har det vært ei god uke altså, sånn egentlig. Jeg har ledd mye, og jeg har kost meg mye. Nytt dagene, og de små øyeblikkene. Virkelig! Så var det det å skulle samle alle de små øyeblikkene til ett innlegg da…ikke alltid lett og fatte seg i korthet når uka har bydd på så mange.

 

Liljekonvall. Skogen bak huset bugner av dem. En liten bukett ble med meg inn, og nå står de i en liten mugge på stuebordet og sprer sommerlukt i måsahuset. Våkne om morgenen, komme ut i stua til lukten av liljekonvall. Herlige øyeblikk, hver morgen!

Lukten av sommer!

 

Den dagen jeg sluttet tidlig, og kunne dra fra jobb en time tidligere enn vanlig. Rakk og sette en gjærdeig på morgenen, bakte den ut når jeg kom hjem, og kunne overraske podene med rykende ferske horn etter skolen. Det var et fint øyeblikk. Ingen som skulle på jobb etter skolen, ingen som skulle flakse videre på trening. Bare gutta og meg, med all verdens tid til å sitte rundt spisebordet, snakke og spise. Hverdagslykke!

 

Fylte horn med Brie, bringebær og valnøtter.

 

Peonene! De rosa peonene. De jeg fikk etter konferansierjobben forrige uke, og som enda står så fint i det gamle melkespannet, i kroken innerst i stua. Hver gang jeg går forbi dem kommer en eim av sommer, og gamle minner, og jeg klarer ikke la vær å stoppe opp, og snuse inn lukten av barndommens somre. De lukter mursteinshus, bestevennen i etasjen over, solkrem, bare føtter i varmt gress, full fart på huska, plommetrær og mammas peoner i blomsterbeddet. Så mye minner, i en liten blomst. Rosa lykke, fine øyeblikk!

 

Rosa barndomsminner i et melkespann.

 

Den dagen stua var ren. Eller dagen er vel å ta i, for fem mennesker og to pusekatter sørger for at ingen flekk i måsahuset er ren lenge av gangen, men akkurat i det jeg fikk satt nyvaskede trekk på sofaen, og laminaten var relativt støvfri og blankskurt, da bare stod jeg i åpningen inn til stua, og nøt øyeblikket! Det er noe merkelig tilfredsstillende med rene gulv altså, på kanten til opphissende faktisk! Er det et alderdomstegn tro??? Uansett, fint øyeblikk!

Så rent at det skinner, om enn bare for noen skarve øyeblikk. Nyte det som nytes kan.

 

Den kvelden jeg bakte lavkarbobrød. Skikkelig digg lavkarbobrød. Helt på slump, også ble det så innmari godt. Også tenkte jeg inne i det mindre kloke hodet mitt at “Nei nå Janne, nå kommer du til å bli både syltynn og veltrent, for dette brødet er så sunt at selv Grete Roede hadde applaudert deg!” 

Så åt jeg først et stykke med salat og kokt skinke, og kunne nesten kjenne kiloene rase av rundt midjen. Men en time senere var jeg fysen igjen, og før jeg viste ordet av det satt jeg der og tygget på lavkarbobrød med et så tykt lag av smør og Nugatti at brødskiva under knapt syntes… Jommen sa jeg lavkarbo! Men vet du, det ga jeg blanke i! For det var godt! Skikkelig godt, og jeg er gammel nok til å spise Nugatti og smør på brødskiva om det er det jeg fyser på! Så da bare koste jeg meg glugg, og tenkte at akkurat det, det var et fint øyeblikk! Syltynn og veltrent kan jeg bli en annen gang!

 

Når du innser at du ikke blir syltynn og veltrent denne uka heller, men gir litt blanke, for det er så snadder!!! Lavkarbo for tullinger.

 

Og når vi først er inne på sånne fine små øyeblikk med store utskeielser…. Brownies med salt karamell og peanøtter! OMG!!! Enda en oppskrift på slump, en kveld midt i uka, bare fordi vi hadde lyst på noe til kaffen! Fyttigrisen så godt! Det var et fint øyeblikk det. Alle fem samlet i sofaen, ferske brownies, film på TV, og kaffe. Herlig!

OMG! Snadder!

 

Treningsturen rundt Stigtjern med Mona! Fint øyeblikk. Særlig pausen! En lang pause på krakken ved vannet, sitte sånn og dingle med bena, kjenne sola varme i ansiktet, preike om livet og sånn. Hmmm, lavkarbobrød med Nugatti, brownies med salt karamell, og treningstur med pause….kanskje ikke den mest helsebringende uka…Jaja, samma det. Trivsel er også helse!

 

Kunne like gjerne blitt båret rundt i løypa, så lite trening vi fikk her. Herlig likevel!

 

Den kvelden de eldste podene ble sittende og mimre ved middagsbordet. Snakket om oldemor og oldefar, hvordan de savnet å kunne reise på besøk til oldemorhuset på Riis, spise fyrstekake, og leke med togbanen til oldefar. Der og da føltes minnene så gamle, som om de gamle har vært borte en evighet allerede. Så forsvant podene ut en tur, og en time senere fikk jeg en Snap. De hadde kjørt en tur til kirkegården på skedsmo, satt ned noen blomster på graven til oldemor og oldefar, og kjørt forbi huset på Riis. Og plutselig bare rant tårene mine, helt ukontrollert. Av savn, og av glede. For guttene blir så store, og det er så altfor lenge siden jeg lo så jeg ristet av morfars vinnende vesen, eller strøk den myke hånden til mormor. Men å vite at de satte så sterke spor i de unge podenes liv, det gjør godt. Å innse det, bli minnet på det, det var et fint øyeblikk.

 

Savn. Det betyr jo bare at man har elsket. Ganske fint egentlig.

 

Morgenen etter regnet det. Som bestilt egentlig. For da kunne jeg finne frem mormor sin paraply, gjemme meg for regnet under den på vei til jobb, og la tankene vandre til den gamle damen som var så redd for å få regn i de nyrullede krøllene. På vei hjem kjøpte jeg med fyrstekake, bare fordi. Fint øyeblikk!

Å rusle i regnet, under mormors paraply.

 

 

Røde bukser. Jeg kjøpte de for snart tre år siden, og de har bare ligget i skapet. Ble for vågalt for et vanedyr som meg. 42 år og røde bukser lissom…utenkelig. Dessuten fikk jeg bulkete knær i buksa! Jepp, har man ikke nok komplekser fra før, da finner man på nye! Men så tenkte jeg, at kan jeg spise lavkarbobrød med smør og nugatti, så kan jeg jammen bruke røde bukser også! Så da gjorde jeg det! Ute blant folk! Og akkurat det øyeblikket, på vei til jobb, rusle på gangveien, lukte på nyslått gress og løvetann i grøftekanten, spise et eple søtere enn et sukkertøy, i røde bukser! Det var fint! Små gleder!

Røde bukser, nyslått gress og søte epler. Hverdagsgleder!

 

Male stua til Mona. Tilbringe lørdagen med kost i hånda, flire og le, male litt, mens måsagubben og podene var på rally! Fint øyeblikk!

Malemester Nordvang, med antydning til rørleggersprekk…

 

Løpetur i regnet! Kjenne at kroppen blir gjennomvåt av svette og varmt sommerregn, kjenne seg sliten, slik at man nesten hiver etter pusten, for så å komme hjem til en varm dusj og tørre klær! Nydelig øyeblikk!

 

Hvite sko på gjørmete skogsveier. Ikke mitt lyseste øyeblikk det heller…

 

Og sånn var uka, hverdagsøyeblikk på rekke og rad. Våte tær, og møkkete joggesko. Varme bad og tørre ullsokker, sol på trappa, og fyr i peisen. Tårer og latter, nugattibart, og hårgele på tannbørsten. Ren stue, og rotete kjøkkenbenk, høylytte diskusjoner og gode klemmer, popcorn og spinat…ikke samtidig da! Hele spekteret, små øyeblikk som skaper livet. Ganske fint egentlig! Alt dette, alle disse øyeblikkene, i en liten uke.

Hverdagslykke!

 

Ønsker deg en nydelig søndag!

Hva var ditt beste øyeblikk denne uka?