Vi er litt satt, gubben og jeg. Jeg innrømmer det. Ekstravagant romantikk finnes ikke i måsahuset. Store gester som gastronomeksplosive middager med levende lys, eller overdådige blomsterbuketter og champagne i stetteglass forekommer sjelden, men hverdagsromantikken, den litt lunkne men likevel trygge og harmoniske tilnærmingen til ekteskapelig lykke, den er høyst tilstede.

Ta i går for eksempel. Da skjønte jeg allerede tidlig på ettermiddagen at det var duket for muligheter utpå kveldinga! Måsagubben er nemlig, etter over halve livet som tospann, relativt lett å lese.

1. Han barberte seg!
2. Han brukte (som han kaller det) “Audi toalatt” ( Au` de toilette), og ikke bare vanlig Nivea deodorant.
3. Han tente to duftlys fra Halvor Bakke etter en litt uheldig og relativt kraftig krydret promp!

Jo, det kom helt klart til å bli litt sengebonanza på fruen! ( I den grad to lettere overvektige middelaldrende litt utrente mennesker kan bonanzere noe som helst… )

 

 

Og ganske riktig! Så fort vi hadde sagt god natt til avkommet, og lagt oss til rette under dyna kjente jeg den varme pusten i nakken. En eim av tannkrem. Frisk pust. Jo, han hadde virkelig gjort seg flid i kveld! Noen lette kyss bak øret, ru arbeidshender som med lette fingre men likevel med forfriskende mandig dominans som stryker meg lett i nakken. Herlig.

 

Ligge sånn, i skje. Kjenne den røsslige hårete magen mot ryggen min.

Begynte å kjenne at de skranglet lett i eggestokkene. Absolutt lovende! Gledelig lovende, og det tilogmed på en søndag! Selve hviledagen!

 

 

Men så kommer det. Det som brått ødela erotikken, fantasien, og mulighetene for et nummer! Det som la grunnlaget for dagens blogg, et kjapt innlegg til hjelp for andre ikke så veldige romantiske hverdagsmenn der ute.

Hvordan ødelegge en potensiell hyrdestund på under 40 sekunder.

For selv om kjærringa di har nådd middagshøyden, for lengst! Selv om ostepop og melkerull har satt sine spor, og glansdagene for lengst er forsvunnet bak løs hud som i både stabilt og ustabilt sideleie tidvis velter seg ned dit tyngdekraften roper, så tenk før du snakker!!!!

 

En famlende hånd under dyna, i mørket. Finner kneet!

-“Heeeeyyy….stram pupp da pusen min!”

-“Hæh??? Dust, det der er kneet mitt!”

 

 

Flytter hånden oppover. Tar tak i den nederste delen av magen, det daukjøttet som henger litt skjevt over keisersnittarret og øvre det av busken.

“Åh sorry! Er dette en pupp da?”

” Nei!”

 

 

Lettere fortvilt nå, innsiden av hånden hans kjennes stress-klam ut da han tar et godt tak i midterste bilring.

“Dette da?”

“NEI!”

 

 

Og selv om alle eventyr forteller deg at “alle gode ting er tre”, så gjelder ikke det på soverommet. Selv om det er aldri så mørkt, og selv om det er mer daukjøtt å bla seg gjennom enn det er gamle ukeblader på et tannlegekontor! Sorry mann, tre strikes, og du er ute!

Så da la jeg meg på magen, gjorde meg så flat jeg bare kunne, lot flesket flyte utover og ikke nedover, slik at ikke en eneste  kroppsdel kunne tas for å være noe annet enn det den er, og knep låra sammen. Buffe`n er STENGT!

 

 

Moralen i historien er! Er du i tvil om det er en pupp! Ikke spør!!!!!

 

Vi blogges!