Vi er på dag to med skikkelig manne-influensa her i måsahuset.
Manne-sykdom av noe slag er ikke til å spøke med, men noe sier meg at en real manne-forkjølelse er bortimot noe av det verste som kan ramme en mann. Eller forresten, ikke bare mannen, men hele husholdningen. Min lille skiveprolaps er ikke lenger et tema her hjemme, sympatien for idrettsskaden jeg pådro meg varte i nøyaktig 15 sekunder…det var så lang tid det tok før neste nys fløy ut av snyteskaftet til gubben, og medynken og selvmedlidenheten hans nok en gang dominerte familien.
Gubben er syk. På ordentlig, og man skal ikke kimse av varm panne og rennende nese, men jeg innrømmer at under slike omstendigheter sliter jeg med å være en skikkelig mønsterkone!
Hva er det med mannfolk og forkjølelse?
Ta i natt for eksempel.. Hvert innpust skar i ørene som det gjør når en senket Volvo 240 med revehale og Wunderbaum skjærer over fartsdumpene i Jessheim sentrum under rånerrundene en fredags kveld i Juni. Hvert utpust høres ut som en flokk spurver fastklemt i en skorstein, eller som en oppbrukt syttende mai fløyte full av en fjerdeklassings spytt på slutten av syttendemaitoget…
Og hva er det med tarmen??? Hva pokker har den med forkjølelse å gjøre? I febertokter kaster gubben seg rundt i halvsøvne, og for hvert byks smetter det ut smygere mellom trange rompeballer.
“Pfeeeeewt” synger ræva, som en tributt til slitne bursdagsballonger som får luften sakte pepet ut av overaktiviserte bursdagsbarn fulle av sukker!
Er det sånn at når nesen og halsen er tett, velger kroppen å sende lufta nedover for å slippe den ut i stedet?
Det er i hvert fall gubben sin teori. Så nå står jeg her da, med vinduet åpent i 10 kuldegrader for å lufte ut mannelukta og bassilusker, og putter boxer på boxer inn i vaskemaskinen fordi han ukontrollert slepper ei kruttsalve av ei bønne hver gang han nyser…OG HAN NYSER HELE TIDEN!!!
Etter en kjapp tur på butikken for påfyll av nødvendigheter for den syke, slik som Ibux, julebrus og en six-pack med kroneis med sjokolade inntok han sofaen og feis av (i dobbelt betydning) i horisontal stilling.
Jeg, med idrettsskaden min bakte rundstykker, vasket mer manneundertøy, tørket kroppsvæsker av ulike sorter av alle husets flater, samt satte i gang et leteaksjon etter sjuklingens venstre kontaktlinse som skjøt ut av øyet og ned i PC tastaturet da han kvalte et rekordnys med neven..
Lillegutt (som egentlig ikke er liten lenger) er også hjemme på andre dagen, også han med feber og ørebetennelse. Han er pjusk, blid og hjelpsom, og jeg krysser fingrene for at puberteten uteblir en stund til, slik at ikke han også utvikler dette “jeg-er-døden-nær-grunnet-snørr-syndromet” som den eldre utgaven av gutten har.
En ting er i alle fall sikkert. Det finnes ingen bedre medisin for pjuske guttunger , enn en stor klynge kosete kattepuser på tre uker som elsker å klatre på, og kose med deg. DET er hverdagslykke det, og vi nyter det så godt vi kan i noen uker til, før de flytter til de nye hjemmene sine.
Kvelden har gått med til å pusse neser, måle feber og følge med på oppsummeringen av det Amerikanske presidentvalget. Gubben har spist middag servert av sin pliktoppfyllende kone (fremdeles med idrettsskade), og til tross for at kroppen fremdeles knirker, svetter, nyser og fiser, er det fremgang i formen. Etter middag var han faktisk sterk nok til å bære oppvasken inn på kjøkkenet (3,5 meter). Er ikke det fremgang, så vet ikke jeg!
Og før du ser på bildet og dømmer..
Joda, han kunne satt oppvasken inn i maskinen, og ikke på benken, men jeg ba han la være.
Å sette inn vil også medføre unødvendig bøying av kropp , som igjen medfører uheldig vinkel av rygg og bekken, som tilsier øking av rennende nese og muligheter for ukontrolert utluftning av febersvak fise ring…
Og jeg gidder ikke ta enda en klesvask i kveld.
Ønsker alle en smitte-feber og luktfri aften.
