Ukas små øyeblikk.

Det begynte så bra. Uka altså. Og nå er jeg litt tom igjen. Men det går ikke på meg denne gangen, jeg kjenner meg tom på vegne av andre. Innboksen på teams, og mobilen min er full av meldinger fra elever som gruer seg til de neste ukene. Sårbar ungdom som prøver å finne lyspunkter i nok en periode med hjemmeskole og lite sosial omgang med resten av verden. Ungdom er gode. De er opplyste og kloke, de vet at denne nasjonale “dugnaden” må til, likevel raste verden for noen da vi på fredag stengte ned deler av skolen sånn rent fysisk. Det gjør så vondt å vite at så mange nå sliter. Heldigvis har vi er ordning for de mest sårbare, og jeg har trua på at vi kommer oss igjennom. Selvsagt gjør vi det. På den siste meldingen på mobilen min står det: “Jeg bare gleder meg sånn til å kunne få en klem av deg igjen, en high five med ansiktet!”

Det er klart jeg lar meg påvirke. Men om jeg ser noen lyspunkt med de kommende fjorten dagene med hjemmeskole? Absolutt. Bena på bordet, pc i fanget, kaffe i koppen og jeg trenger ikke trøkke kroppen inn i ei olabukse som strammer rundt magen…ingen kolleger eller elever vil uansett legge merke til om jeg går i pysjbuksa hele dagen!

Noterer nye SCHWÆÆÆÆÆRE flanellspysjbukser på ønskelista til jul.

Det er stille i måsahuset enda. Jeg sitter alene i stua, og nyter stillheten. Disse søndags morgenene er gull verdt. Akkurat nå er et av disse fine, små øyeblikkene som jeg har lært meg å sette så pris på. Jeg hviler føttene på den lille hylla ved peisen, og kjenner at tærne blir sånn akkurat passe grilla. Deilig. Bolla rusler rundt her, finner ikke helt roen fordi jeg har en PC i fanget…hennes plass er derfor opptatt. Hvis blikk kunne drepe, da hadde jeg, eller ihvertfall PC`n vært stein dau akkurat nå. Likevel, hatefullt blikk fra katta, dette øyeblikket er godt.

 

Egentlig fyrer jeg i peisen bare for kosen sin del, for November så langt har vært overraskende varm. Akkurat passe egentlig. Kald nok til at man kan pakke seg inn i et lunt skjerf når man rusler til jobb om morgenen, likevel varm nok til å kunne puste inn frisk luft uten at nesehårene fryser og blir til pinner. På vei over skolegården på fredags morgen stoppet jeg opp og bare tok inn hele greia. Himmelen som gikk fra rød til gul, sola som sloss seg en vei gjennom disen, og den nesten varme vinden. Skal slett ikke kimse av en slik start på vinteren. Fint øyeblikk!

Forsmak på jula. Finnes det en ting du liker som du gjerne skulle spist enda mer av, om du bare ikke hadde blitt kvalm? (Må jo være den rareste setningen jeg noen gang har skrevet!) Jeg har en sånn ting. De påske-eggene fra Freia. De sjokolade eggene fylt med hvit krem. Oh-la-la!!! Og nå har de kommet i en sånn jule-kule utgave også. Snøballer kaller de det! Og jeg har tyvstarta jula og kjøpt inn en pakke. En snøball er nok, for mer enn det gjør meg uvel. Trikset er å spise noe salt imellom, for eksempel potetgull. Da kan jeg hive innpå ei sjokoladekule til innen relativt kort tid! Egentlig helt merkelig at jeg ikke er kostholdsekspert, eller slankedronning! (Ja, det var ironi!!!) Men sånn helt seriøst, å ha en sånn pakke sjokoladekuler med hvit krem helt for seg selv…fantastisk øyeblikk!

Den dagen vi, eller egentlig mest jeg, kunne endelig hivet ut det gamle skapet i gangen, det som så vidt hang sammen med gaffa-tape og hyssingstumper, og bytte det ut med et nyere skap vi har arvet fra pappa og bonusmamma. Nå fører riktignok et slikt bytte av skap i gangen med seg en del jobb, for ikke å snakke om skam…Dæven så mye skit det lå under der…skulle tro jeg aldri vaska her i huset…

Men, det er verdt det. Nå står det et skap i gangen som holder sammen ved hjelp av de originale skruene som fulgte med, og her i huset er det luksus! Små gleder. Nytt skap, og en pusekatt som sitter i blomsterkassa utenfor vinduet, under et åpent vindu, sånn for å få luft, men likevel ikke bli våt på labbene, det var et fint øyeblikk!

Da jeg ruslet hjem fra jobb, og spiste den salte kringla som hadde ligget i veska siden lunsj. Vet ikke hvorfor jeg synes øyeblikket var så fint, sikkert fordi det inneholdt mat…ja, jeg har et problem. Men sola varmet i nakken, jeg hadde musikk på øret, arbeidsdagen var over, og fordi alle podene og gubben jobbet overtid var det lenge til middag. Så da jeg kunne grave litt i veska, finne den kringla, og gomle vekk rumlingen i magen mens jeg ruslet hjemover, da nøt jeg virkelig stunden!

Julegavene som er pakket inn, og klare for levering. Ikke enda da, men snart. Noen skal sendes over halve verden, noen skal bare litt lenger ut i bygda. Men jeg koser meg sånn med innpakkingen på noen av de. Prosessen med å pakke, tape, knyte og pynte, det er ganske gøy. Så kan pakkene ligge fremme i en kurv som en del av julepynten frem til de skal overleveres nye eiere. Så ja, pakke inn julegaver, fint øyeblikk! Godt med alt som er gjort!

Den eftan vi var sultne og giddalause, både gubben og jeg. Podene var forduftet, og ikke ventet hjem før sent på kveld, og der satt vi og diskuterte hvem som skulle trylle frem middagen, og hvorfor. Argumentene var mange, alle like dårlige. Det var da vi bestemte oss for å være skikkelig fintfolk, og spise middag ute. Riktognok i ekte pandemi-stil…sånn mat gjennom vinduet i en drive-in, sitte i bilen på en parkeringsplass, med radioen passe høyt, spise middag, også kjøre hjem igjen, Latskapen lenge leve, men det ble et fint øyeblikk. Hyggelig kjøretur, og ikkeno oppvask. Vinn-vinn, spør du meg ihvertfall!

Den kvelden alt var ferdig, og levert. Jeg har tatt på meg litt tegne og skrivejobber den siste tiden, og det skulle leveres før deadline, slik at de kom i trykken i riktig tid. Den følelsen, når alt man har påtatt seg er ferdig, og man kan puste ut, og bare gjøre ting man har lyst til, og ikke ting man må, den er digg! Feiret med noen timer papir og blyant, tegnet litt lulekort, og noen andre små greier, bare for gøy. Total avslapning, fint øyeblikk.

Og det var den uka. Alle disse små hverdagsøyeblikkene. Donald som tapte valget, lukten av kongerøkelse i stua, og bilder av smilende tantegull på melding. Latter på kontoret, stille kvelder i sofaen hjemme, og en frisk løpetur etter middag. Akkurat nok av alt egentlig.

Søndagen skal nytes. Jeg skal bake, lufte snuta, ta et boblebad, brette klær, og bake enda litt til. Så skal jeg forberede meg på to uker med en annerledes jobbhverdag, nok en gang. Det kommer til å gå bra denne gangen også, det må jo det.

Ønsker deg en strålende søndag, og en frisk ny uke. Ta vare på hverandre ❤❤❤

 

6 kommentarer
    1. Du skriver helt fantastisk👍🙂 idag sitter jeg med et lykkelig smil om munnen etter å lest bloggen din🙂 kjenner jeg må bli flinkere til å ta vare på de små øyeblikkene jeg også, men på grunn av ME er de ikke alltid like lett å få øye på
      Men idag skal Gubben og Gamla lage en kjempeporsjon gryte, sånn at det blir MANGE porsjoner å putte i fryseren. Heldigvis gjør han gjerne det meste av arbeidet, om jeg må ta et skritt tilbake ❤️
      Og at Trump’en ikke ble gjenvalgt er virkelig noe å glede seg over🙏
      Ha en fortreffelig dag🌹

      1. Håper du finner noen gode stunder innimellom slagene, det kan neppe være lett å leve med ME. Kos dere med gryte-mekk i dag, her blir det grovbrød, boller og ei sjokoladekake, om tiden strekker til.

    2. Jeg koser meg altså så mye med bloggen din Janne🥰 Du er så flink med ord! 🤩 Nå er vi midt oppe i all dritten igjen, nå håper jeg virkelig at alle skjønner hvor alvorlig dette er og blir med på dugnaden. Det er ikke alle som er like flinke nå, som de var i våres med å overholde retningslinjene. Nå må vi gjøre som vi får beskjed om, så jula kan bli litt mer normal enn det ser ut som nå, og at vi får den med alle vi er glad i. Ingen har noen å miste! 💕. Her skal det også pakkes inn julegaver straks, så utrolig deilig når posene står der tilslutt, merket med hvor de skal…. Deilig følelse 🤩 Ha en strålende uke i pysjen Janne, så “snakkes” vi snart igjen 😘 Ta vare på hverandre 💕

      1. Jeg er så enig med deg. Jeg forstår jo at folk er lei, men nok en gang handler det om å begrense seg, ta vare på hverandre, passe på seg selv. Håper folk forstår alvoret. Ønsker deg en nydelig dag, og en fin ny uke, Heidi ❤

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg