God morgen, og god søndag. Dette er historien om hun som skulle vente til første advent med å pynte til jul i år, men som ikke helt klarte å vente ei hel uke til likevel. Jeg sier ikke at det er ferdig pynta altså, men jeg starta liksom bittelitt denne uka (egentlig forrige uke), også balla det bare plutselig på seg, og før jeg visste ordet av det var eskene med julepynt ute av boden.  Og da stod de eskene plutselig litt i veien, sånn at vi (eller egentlig bare jeg) snubla i dem (med vilje), så da tok jeg like godt ut pynten for å kunne sette eskene tilbake i boden. Men… da var jo all pynten i veien, og jeg orker ikke rot, så da måtte den jo plasseres rundt omkring, og da kunne jeg like gjerne sette den der den skulle være, så sparte jeg meg selv for jobben neste helg. Tro meg, i min hjerne er det kjempe-logisk!!!

Så nå er huset nesten pynta til jul. Ikke mye altså. Bare litt granbar. Og noen kongler. Også et par nisser, og noen nøtteknekkere. Kanskje noen julekuler… Også litt sånn smått annet. Ikke så mye rødt enda, det får komme enda nærmere jul. Så ja, litt pynta, ei uke før jeg pleier, men du verden så herlig det er å sitte her en søndagsmorgen, og kjenne at noventer er på hell, og at Desember er rett rundt hjørnet. Fine øyeblikk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og ja, det er ekstra godt å sitte i sofakroken denne søndagen, for uka har vært hektisk. Ikke så masse ekstra om kveldene, for det starter i ukene som kommer, men det har vært travle og lange dager på jobb. Det er sånn hvert år, i ukene etter høstferien, at det blir ekstra travelt, men jeg glemmer det liksom litt fra år til år. Også smeller det! I ukene før jul. For når det nærmer seg halvårsvurderinger for ungdommene, og når det har hatt noen måneder på å bli kjent med skolen og de som jobber der, da kommer alt. Litt fordi de er spente og usikre på vurderinger og karakterpress, men mest fordi de nå er trygge nok til å åpne seg om det som er vanskelig. Så mange samtaler, så mange veiledninger, så mye herlig ungdom å bli kjente med på godt og vondt, men også så innmari travelt. De aller fleste dager har jeg hatt 10.000 skritt på klokka før arbeidsdagen er over, og det sier sitt, for skolen vår er ikke kjempestor. Gøy, litt slitsomt, men også så mange fine øyeblikk. Det er mørkt når jeg rusler til jobb, og det er mørkt når jeg rusler hjem igjen. Ekstra takknemlig for late søndager i ukene frem mot jul.

To av elevene fikk med seg et knippe kolleger denne uka, og styra no voldsomt. Jeg styra med så mye rart den dagen, og var bittelitt i ei febertåke som ble holdt i sjakk av no ibux og paracet, da det halga inn en haug meldinger fra både ungdom og gamlinger som sa jeg måtte skynde meg til miljøteamkontoret, og alle hadde en eller annen litt usannsynlig krise som jeg måtte løse, og jeg ble helt svett bare av å lese meldingen. Så jeg dura inn på kontoret, og ble møtt av en haug ballonger, masse bilder av meg selv på veggene, og sjokolade!! Anledning??? Janne sin dag!!!! Tenk på det da! At to fine ungdommer dro med seg noen ansatte, og gjorde stas på denne slitne skrotten, sånn ut av det blå!!! Det er jo reint for mye, men du verden så herlig. Ukas morsomste øyeblikk.

Og det var ikke den eneste gangen jeg ble rørt denne uka. For mellomste poden og podekjæreesten svingte innom rett etter jobb på fredag, for å hente en bil måsagubben har fikset til EU-kontroll, og podekjæresten hadde med gave til både meg og gubben. Så da satt jeg utover kvelden da, etter at de hadde reist videre, og drakk te av ny kopp, og sippa og grein fordi jeg er så heldig med alle de fine menneskene jeg har i livet mitt. Så fine folk, og så fine øyeblikk.

Det har vært noen latterkramper denne uka også. Som den dagen jeg kom hjem, og gubben konstant gikk i veien for meg. Han bare kløna til alt følte jeg! Gikk i veien for meg når jeg skulle i kjøleskapet, stod foran døra til badet når jeg skulle på do…og sånn holdt han på i nesten 15 minutter før jeg skjønte at han iherdig forsøkte å få meg til å se på t-skjorta hans  For joda, mann 51, hadde vært på shopping alene, og funnet en t-skjorte han synes var sååå fin! Og da dævva jeg, lo så hardt at jeg måtte ned på knea for å hente meg inn igjen. For gubben trener ikke stort, og kona hans er ihvertfall ikke hot, om man ikke regner med en og annen hetetokt! Han er kjempeironisk, helt uironisk, og det er sånne ting jeg synes er kjempegøy. Herlig øyeblikk.

Også hadde jeg elever som spurte om de kunne filme meg til en skoleoppgave, og jeg skulle si så mange ting jeg forbinder med jul, på kortest mulig tid. Og jeg stod der og ramsa opp, stolt som en hane, fordi jeg kunne så mange ord. Gnooomer, gløgg, juletre… Og når de viste meg videoen viste det deg at det var en del av tik-tok trenden, der folk blir lurt til å ramse opp ting de har puttet i røven. Kjempebarnslig!!! Meg jeg er jo barnslig, og det viser det seg at resten av verden er også, for snart en halv million mennesker har nå sett hva jeg angivelig liker å putte opp i tarmen. Livets små gleder, gøy øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka. Jeg skulle spare penger på fuglemater, og laget en selv istedet, men endte opp med å stikke meg så hardt i øyet med en bjørkekvist, at synet fortsatt er tåkete. Er sikker på at hele hornhinna ligger igjen i den fuglemateren. Ekstra kult om kun grå stær spiser meisebollene derfra…

Men søt ble den, og er allerede klar for påfyll av mat, for det ble en svært populær matstatsjon for både fugl og ekorn og rådyr…

Jeg har laget appelsinkranser, spist lunsj mens jeg spilte fotball på kunstgresset i midttimen, sovet en hel natt, ligget våken en hel natt, gledet meg stort over første snøfall, og pakket inn enda en kalender, bare fordi jeg hadde gaver nok.

Hverdagsøyeblikk på rekke og rad. Håper uka som gikk fikk deg til å smile, og at uka som kommer oser av granbar og gløgg. Snart er det Desember. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.