Noen ganger kjennes det ut som om jeg gjentar meg selv, spesielt her i denne lille ukas øyeblikk bloggen på søndagene. Jeg kunne bare tatt slik “copy & paste” fra forrige søndag akkurat nå. Jeg, teppe, sofa, te med honning, og den samme katta som stirrer på meg med samme kritiske blikk. Litt sånn fordømmende, som om hun tenker “Blogger du igjen? Om det samma? Få deg et liv a, menneske!!!”

Men jeg har et liv altså, helt sant, enten katta tror det eller ei. Denne uka har livet faktisk vært så heftig at jeg har sovet nesten hver eneste natt. Ikke like lenge, eller like sammenhengende som jeg kanskje skulle ønske, men jeg har i det misnte sovet. En klar forbedring fra forrige uke.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tirsdagen! FANTASTISK! Da skolegården, klasserommene og korridorene igjen fyltes opp med elever. Sommerferie er flott, virkelig, men jammen er det godt å være igang igjen. Jeg har ikke tall på antall klemmer og “high fives” som ble mottatt og utdelt den dagen, men jeg er heldig. Virkelig, virkelig heldig. Og sånn helt objektivt sett selvsagt, jeg har verdens beste jobb, og min skole har verdens beste elever. Hele dagen var et fint øyeblikk. Hektisk, men fint.

Det øyeblikket da sommern møtte høsten. Nå høres jeg ut som en sånn “wannabe” poet-blogger, jeg vet det, men det øyeblikket var nesten magisk. Litt sånn fuktig i lufta etter regnet den natten, og det luktet kjølig, om du skjønner hva jeg mener. Det luktet høst, vått gress, og kjølig, men likevel var det varmt. Så varmt at jeg brettet opp buksene og knøt genseren rundt livet. Sommer og høst, ingen av delene, men begge deler. Blomster som er i ferd med å takke for seg, men som likevel har akkurat nok farge til å gjøre grøftekanten vakker fremdeles. Rusle hjem fra jobben da, stoppe opp og nyte, det var et fint øyeblikk. (Herreguuuud, når jeg leser det avsnittet på nytt høres det jo ut som om jeg er på tidenes syre-trip! )

Den dagen jeg gliste til kinnene gjorde vondt av en melding fra en elev. Nå skal jeg ikke gå ut med navn eller detaljer, men i alle sammenhenger finnes det folk, i alle aldre som treffer deg på et vis. Enten med et smil, en væremåte eller med humor. Jeg fleiper mye, også med ungdommen, og når de fleiper tlbake, da gledes det. Og da jeg ble tatt bilde av i korridoren, og jeg sa jeg var så gammel og sliten at et filter var å forvente, tok vedkommende oppfordringen på alvor. Hvem hadde vel trodd at jeg, en stakkarslig blogger fra Måsan kunne være klin lik opphavet til Kardashian søstrene, Kris Jenner….Festlig øyeblikk.

Rutiner. Tenk at noe så enkelt kan være en så stor glede. Noen av ukas aller fineste øyeblikk er nettopp en av morgenrutinene. En termokopp full av kaffe og fløte, musikk på øret, på vei til jobb. De ti minuttene det tar å rusle bort til skolen. Mine ti minutter. Alene, avsklappende, rutiner. Fin start på dagen, fint øyeblikk.

Suppe! Er det mulig å finne døllere øyeblikk å skrive om eller? Sier litt om hvor lite spennede liv jeg egentlig har ass! Men helt serr. Suppe! Knall oransje og skikkelig digg suppe. Bare det å lage middag fra bunnen, ha tid til det. Lage noe enkelt, men godt. Kjenne lukten av middag spre seg i huset rett før resten av flokken kommer hjem fra jobb og skole. Samles rundt bordet, oppdatere hverandre på skolestart og arbeidsdag, snakke, le, fleipe, og spise seg altfor mett på suppe! Fint øyeblikk!

Crosstrening på Magnor. Og handletur til Sverige. Begge deler på samme dag. Fine greier. Men mest crosstreninga da. Se gutta gasse så det støver i grusen, på en akkurat passe varm solskinnsdag. Tenk at de kan holde på med dette enda, mye, veldig mye takket være grasrotandel-giverene våre. Om du ikke fikk med deg innlegget hvor jeg takket dere i går, så er det verdt en gjentagelse. Tusen takk, uten alle dere som deler grasrotandelen med oss hadde ikke dette vært mulig. Så ja, crosstrening, veldig fint øyeblikk.

Solsikker. En hel grøftekant full av solsikker. Finnes det finere blomst eller? Hver årstid har sine blomster egentlig. Jeg elsker jo tulipaner også. Og peoner. Og solsikker. Tenk for en glede, å kunne plukke med seg en bukett av knallgul lykke, en liten favn av blomster som står og lyser opp et hjørne av stua. Og rognebær. Solsikker og rognebær sammen, i hver sin vase. Det å kunne plukke med seg en liten bit av årstiden inn. Det var et ganske fint øyeblikk.

Den dagen jeg var kledd i sort, fra topp til tå. Jeg legger sjelden sjela mi i antrekkene jeg kler på meg altså, og denne dagen var ikke noe unntak. At alt ble sort var mest en tilfeldighet, for jeg fant liksom bare en ren bukse, og den toppen som lå øverst i haugen som fremdeles ikke hadde nådd klesskapet. Så kom jeg på jobb og og ble møtt av Randi, 62, som spurte om jeg hadde blitt helt “sånn der emo”, før en elev på 18 bare: “Jøss, så stilig du var Janne!”  Og da måtte jeg flire. Litt fordi det er så innmari forskjell på “gammel og ung”, (ikke det at 62 er gammelt altså, det er bare mye eldre enn 18!), men mest fordi det er utrolig hva et smil og et komplimet gjør med deg. Så da smilte jeg litt ekstra den dagen, svingte rockefoten litt, og lekte John Travolta og Grease hele veien hjem! Fint øyeblikk! Litt overfladisk kanskje, men fint!

Å tillate seg selv å falle for fristelsen. Nyte synet og lukta, for så å helt frivillig gå på en real smell, og plukke med seg en stor pose Diabetes type 2. Småløpe hjem, koke kaffe, og nyyyte! Syndefullt og herlig! Fint øyeblikk!

Og slik gikk uka. Jeg har vært mora til Kardashian og jeg har vært John Travolta. Jeg har vært sulten og mett, trøtt og uthvilt, sunn og usunn, aktiv og lat. Akkurat slik en helt vanlig uke skal være, proppfull av helt vanlige hverdagsøyeblikk som sikkert hadde gått meg hus forbi om jeg ikke hadde stoppet opp, kjent etter, og gledet meg over de. Så da avslutter jeg her. Ukas siste dag skal brukes på en sårt tiltrengt gulvvask, bretting av klær, litt baking, kanskje en tur ut i skogen, og litt pakking av julekalendergaver. Greit å komme igang i god tid nemlig!

Jeg håper din uke har bydd på mange små minneverdige øyeblikk, og at uka som kommer blir spekket av små og store gleder. Vi blogges.