God morgen, og god søndag. Sitter her og krøller kalde tær ned i ullsokker og ulltøfler, og tenker at det ville vært mer bærekraftig om jeg bare kjøpte meg fire sauer, og tvang de til å henge med meg i sofaen. Jeg har pakket meg inn i mjuke klær og varme tepper, gubben har tent opp i peisen, og det er duket for en helt vanlig, passe slækk søndag i måsahuset. Til tross for at dagslyset kommer tidligere om morran nå enn for bare noen uker siden har jeg tent stearinlysene også. Det, sammen med knitringen i peisen gir en god og lun stemning. Følelsen av søndag. Skal ikke kimse av den.

I kjøleskapet står ei sjokoladekake og nærmest roper på meg. Planen er å vente til største poden står opp, men erfaring tilsier at det ikke skjer på en stund enda. Han fyller 22 i dag. Det er spinnvillt faktisk! Tenk at jeg har en 22 åring!!! Får ikke det til å stemme med min egne mentale alder, men fakta er fakta. Fineste Petter`n vår. Så lugn og god, så snill, så kul! Det ga liksom ikke mening i går kveld, da jeg satt å bladde gjennom barnebildene av han, at den bittelille lyse pjokken med det sjenerte blikket, er den mannen på 22. Tenk å ha en så flott bursdagsgutt! Det er fint det!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Vårfølelse i Januar. Det hører sjeldenhetene til. Men, da jeg satt i klasserommet torsdag formiddag, og sola skinte gjennom vinduene, og himmelen var så sterkt blå at det nesten gjorde vondt å myse opp på den, da kom vårfølelsen. Og da jeg ruslet hjemover den ettermiddagen, og kjente at sola varmet i ryggen på kåpa, da blei jeg reint våryr, og det midtvinters! Så kom minnene, fra barneår i Lillestrøm, når asfalten ble bar, og vi fikk gå med “små-sko” for første gang, og kastet jakka så fort vi rundet hjørnet og mamma ikke kunne se oss. Jeg tenkte på det når jeg gikk hjemover, at det luktet sol! Det går faktisk an å lukte sola, lukte varmen. Fantastisk følelse! Fint øyeblikk.

Det jobbes fortsatt iherdig med de fire filmene våre Aurskog-Høland rundt. Denne uka har jeg filmet en sekvens på Neverstua, en annerledes arbeidsplass, hvor arbeidsgleden kjennes i det man kommer innenfor dørene. Jeg fikk rusle rund og snakke med de ansatte, ta del i arbeidene, se prosessen fra trestubbe til ferdig produkt. Det er så gøy å få være med på dette prosjektet, for jeg blir kjent med bygda, og bygdefolket på en helt annen måte. Det å få lov å reise rundt, prate med mennesker, treffe folk der folk hører til, oppleve eierskapet de har til sitt, uansett hva det måtte være, det er en opplevelse! Fantastisk fine øyeblikk.

Minsten er ikke helt i form om dagen, og når fremtiden brått blir usikker fordi det kanskje blir behov for forandringer, da er det ikke alltid så enkelt å sortere tankene for en så ung pode. Men han er så flink til å be om hjelp når han trenger akkurat det, å sortere tankene, sette ting i perspektiv. Så vi har gått turer flere kvelder denne uka også, for turer hjelper. Frisk luft, lange skritt, gatelys i kveldsmørket, og skravling. Også letter det litt, selv om vi fremdeles har en vei å gå i forhold til utredning og behandling. Han er ivaretatt, endelig, og det er vi også. Og når man kommer hjem etter slike turer i kveldsmørket, og hodet og humøret til poden er lettere, og vi kan varme kalde hender og føtter foran peisen sammen, da er det gode øyeblikk.

Ukas korteste øyeblikk… Da jeg tok ett minutts stillhet for sjokoladepuddingen som druknet i vaniljesausen. Ok, kanskje ikke et helt minutt da, kanskje nærmere fire sekunder. Men sjokoladepudding med vaniljesaus, en kveld midt i uka!!!! Myh Godhhh!!! Bra øyeblikk! Burde bli fast rutine.

Kjøretur med måsagubben, og endte opp i Sverige. Skulle ikke ha noe spesielt, men handlet en liten ekstra gave til bursdagspoden, fylte opp kurven på badet med såper og sjampo, og jammen med dro ikke gubben kortet da det var salg på jeans som faktisk passet denne skrotten! Så ble det et par nye jeans på a mor, og nye tøysko til våren…eller til bruk så fort det blir bar asfalt. Det beste av alt…god tid, bare rusle rundt, handle litt, og spise lunsj sammen i rolige omgivelser. God mat, god tid, godt selskap. Godt øyeblikk.

De tidlige morgentimene da jeg rusler over skolegården og ser at det er lys inne på C12. Det betyr at Martin er på treningsrommet og trener, og at Kine eller Torunn har satt over kaffen. Det er så godt å komme tidlig på jobb, ha god tid til å sjekke Teams, svare på meldinger, gjøre avtaler, drikke kaffe, og skravle, slarve og le! Lys på kontoret, og vintermørke utenfor, alltid så fine øyeblikk.

Og slik har hverdagsuken kommet og godt. Jeg har ledd litt av poteten som så ut som et hjerte på den ene siden, og som ei rumpe på den andre. Jeg har tørket tårer, og fått varme klemmer. Jeg har tatt imot neste års elever og deres foreldre på åpen kveld. Jeg har kjørt rånerbil gjennom kommunen, vært løvemamma, og sårbar mamma, jeg har vært en venn, og jeg har trengt en venn. Alt dette, og enda mer, øyeblikk på øyeblikk, pakket inn i ei lita uke. Det er fint det.

Og nå skal frokost til flokken mekkes, pakker finnes frem, og kake snart fortæres. Tror jammen det er duket for en god søndag også. Håper din uke har vært god, og at uka som kommer blir full av fine øyeblikk. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.