Så tikket ordrebekreftelsen inn på mail. Regnbuearmbånd, regnbue-skolisser, og en Pride t-skjorte. Det betyr lite i den store sammenhengen, man redder ikke verden med regnbuer, MEN…når skoleåret begynner i midten av august skal det stå en litt sigen, halvgammal, smårynkete kjerring med høyt hår, midt i skolegården, med regnbue-skolisser, og ta imot nye og gamle elever. For noen ganger er det de små tingene som kanskje får et ungt sinn til å trekke pusten og tenke skuldrene, og tenke “Her er det rom for å være meg selv.” Skolen skal være trygg, Oslo skal være trygg. Du skal være trygg. Du skal elske den du elsker, og du skal elske deg selv.Og mer klarer jeg ikke å si om den saken akkurat nå.

God morgen, og god søndag, fra hun som det plutselig har gått opp for at har sommerferie. Det slo med egentlig først på fredag, for da hadde gubben fri også, og da jeg endelig slo opp øya og tenkte at det sikkert var morran, da var klokka jammen med 09.30. Det er ny personlig rekord dette året! Uka har vært som uker flest den, bortsett fra at jeg ikke har rusla bort på jobben om morran, og hjem igjen på ettermiddagen.

Men savn etter ungdommene har det heldigvis ikke rukket å bli enda. Noen har skrevet en melding på teams, bare for å si god sommer, eller for å fortelle noe som har hendt. Jeg har fått meldinger om kjærlighetssorg, nye sko, og feiring av bursdag. På butikken er det stadig et kjent ungdomsfjes som roper “Hei, Janne” borte fra is-disken, så helt jobb abstinenser har jeg ikke fått enda. Og bare fordi jeg er skikkelig lur, og i mitt hode ganske morsom, så satte jeg papp-Paul, jobbmannen min med ansiktet mot vinduet da vi låste kontoret før ferien, og da jeg gikk kveldstur med minsten denne uka gikk vi gjennom skolegården for å hilse på. Minste synes selvsagt at mora var i overkant teit, men fikk selvsagt beskjed om å ikke snakke sånn om “bonuspappaen” sin. Også lo vi. Eller, jeg lo mest da, poden rista bare på hodet. Fint øyeblikk likevel.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På den nedre plattingen er bassenget endelig skuret rent, og fylt med vann. Det måtte en del silikon og gaffatape til for å få det tett, for det har fått noen skrammer i vinter, og var like lekk som underlivet til denne middelaldrende dama etter tre tette barnefødsler, men nå er det fullt! Nå venter jeg bare på at det skal bli bittelitt varmere enn sånn skrump-penis temperatur som gubben kaller det. Flytemadrassen er blåst opp, og solsenga er ferdig redd opp i påvente av sommerdager. Å gjøre det i stand, selv om det enda ikke egentlig er tatt helt i bruk, var et fint øyeblikk. Følelsen av ferie.

Lunsjbesøk av kollega og venn. Greit å møtes med jevne mellomrom gjennom sommer`n for å unngå disse abstinensene liksom. Det var så koselig å pusle rund på kjøkkenet, kokkelere litt for noen andre enn bare meg selv og gutta, dandere litt sommermat på fat. dekke bordet, sånne ting. God mat og godt selskap, gode samtaler, og kaffe på terrassen. Skikkelig fine øyeblikk!

Teit øyeblikk nå altså, jeg vet det, men det er de små dumme tingene som gleder meg da. Stod egentlig i min egen verden ute ved kjøkkenbenken, og skar opp agurk til spekematen. Og den nest siste agurkskiva, den kikket liksom opp på meg fra fjøla, og lo! Og ja, jeg ser jo selv når jeg skriver dette at hadde det vært for 30 år siden hadde jeg sikkert blitt ufrivillig lobotomert, men jeg synes det var gøy da. Lattermild agurk, fint øyeblikk!

Den oransje t-skjorta, Jeg har jo en sånn fetisj for kaffekopper og t-skjorter med skrift på, og denne oransje t-skjorta gjør meg glad. Rart egentlig, at et plagg kan få en til å smile, men denne gjør altså det. En farge litt utenfor komfort-sonen, for den er jo over snittet synlig på avstand, men søren eller, det må da være lov å synes litt innimellom, eller? Perfectly imperfect! Akkurat sånn det skal være. Oransje t-skjorte, fine øyeblikk!

Skatter i grøftekanten. Jeg hadde vært på butikken på morrakvisten, og sykkelkurven var full av varer. Egentlig hadde jeg stø kurs mot måsahuset, i passe bra fart og i medvind, men så står det sånne fine markblomster langs gangveien da, og svaier med kronbladene i lett sommervind, og hvis ikke det er et tegn på at de ønsker og plukkes, så vet ikke jeg. Så da stoppet jeg den gule sykkelen da, og ruslet rundt i grøfta, med hodet ned og stjerten opp, og plukket med meg så mange blomster jeg fikk plass til i ei hånd, før jeg sykla hjem. Nydelige fager, nydelige lukter, sukkertøy for øyet. Så får det heller være at en og annen blomst kaller frem nys og rennende øyene, for det er de verdt! Skatter i grøftekanten, nydelige øyeblikk!

Torsdagen var bare en sånn dag hvor øyeblikkene stod i kø. Først møtte jeg filmprodusent Javier nede på Bjørkelunden, for å filme en sekvens, egentlig flere sekvenser til prosjektet vårt, Aurskog-Høland rundt. Det  ar den dagen musikkfestivalen skulle kickes igang, og Helbillies skulle ha konsert. Vi fikk filmet en hel masse, og i strålende solskinn møtte jeg så mange kjentfolk at jeg ikke har tellinga på hvor mange jeg sa hei til. Så mange gamle skolekamerater av podene som kom med klemmer, og historier om “gamledager”, fordi 5 år siden visstnok er gamledager for 20 åringer.

Innimellom filming ble det tid til middag på Kina`n med minsten. Så fint å sitte sånn med god mat og skravle med denne kloke unge minstepoden. Skikkelig kvalitetstid, og det er å herlig å vite at man har laget et sånt skikkelig bra menneske!

Så ble poden med mora på festival for å filme siste halvdel av konserten, også ble vi stående der blant kjentfolk å digge musikk i sola, nede på Bjørkelunden, sammen med 1000 andre bygdefolk. Perfekt st.hans aften. Så mange fine øyeblikk, nydelig start på sommeren!

Gitarspell og sang på verandaen, kveld etter kveld. Poder som sitter i kveldssola og spiller gamle slagere, eller mekker nye sanger. Og jeg og måsagubben blir sittende i sofaen i hageteltet med kaffekoppen i hånda, og bena på bordet, og bare lytte. Nye gitarspillet, og innimellom le litt av forsøket på å synge reint. Alle kan`ke værra gode i alt si…De har arvet sangstemmen til mora disse podene, og selv om det er litt trist, er det ganske festlig også! Fine øyeblikk!

Og med det skal denne skrotten ta fatt på søndagen. Klær skal vaskes og brettes, handleliste til en liten bobil-tur skal skrives, og om jeg får ånden over meg skal det mekkes ei kringle til kaffen, bare fordi. Riktig fin søndag til alle som titter innom. Ta vare på hverandre, snakk pent til deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.