Ukas små øyeblikk.

Hei sveis! Håper du har hatt en strålende søndagsmorgen, så langt. God morgen!

Dette var den uka jeg hadde sagt ja til litt for mye (igjen), og nattesøvnen var nok preget litt av det. Lange netter uten særlig søvn, tankespinn om alt som skulle på plass, alt som kunne gå gæli. Men så gikk alt fint, slik som ting har en tendens til å gjøre, og nå sitter jeg her igjen, den siste ukedagen, med en kopp te, knekkebrød med brunost, klar for å finne frem igjen noen av de fine små øyeblikkene fra uka som gikk.

Det er, som alltid på søndagsmorgenene, stille i måsahuset. Podene sover, måsagubben pusler litt på kjøkkenet, romsterer med stekepanner på ovnen. Erfaring sier at han er i ferd med å svi et speilegg eller to…. Slike øyeblikk, sånne som nå, er fine. Roen, lukten av nytrukket te, frokost, lydene av fuglekvitter utenfor vinduene, romsteringen på kjøkkenet, alt dette kombinert med viten om at søndagen er fri. Helt fri. Fri til å sove på sofaen, bake litt, gå en tur, lese… skikkelig søndagsro!

Jeg ligger rett ut på tre-seteren,. blogging i horisontalt ustabilt sideleie, under gammelt gult pledd. Slett ikke dumt!

Det har vanket noen fine øyeblikk de andre dagene denne uka også. Lørdagen forsvant i et herlig kaos av mennesker. Musikere, artister, lydfolk, arrangører og publikum. For noen uker siden ble jeg spurt om å være konferansier på en konsert til inntekt for Ukraina, og våre ukrainske flyktninger. En konsert ledet av kulturrådet, i kultursalen her på Bjørkelangen. Frivillige fra hele bygda stilte, og jeg kunne jo ikke si nei. Det ble en lang dag. Masse lyd, litt kaos, men du verden for en fin opplevelse. En ting er helt skråsikkert! Denne bygda har så mange fantastisk flinke artister, og mer enn en gang satt tårene løst! Så fint å være en del av noe litt større, fint å kunne bidra med å flette forestillingen sammen, kjenne på fellesskapet og velviljen. Tusen hjertelig takk til alle som bidro, alle som tok turen, 110.000 kr ble samlet inn! Det er ikke småpenger! Fine øyeblikk.

Det blå øyeblikket. Jeg skulle egentlig bare ut i skogkanten rett bak huset for å lempe et lass med fjorårets løv, men ble møtt av blått i blått så lenge øyet kunne se. Det var et sånn typisk «Stå rolig og bare ta det inn» øyeblikk! For selv om våren er en fin tid, så er den jo ikke spesielt fargerik før løvet virkelig spretter, og det har det ikke gjort over alt enda, så den blå bakken lyste så til de grader opp. Det måtte selvsagt plukkes litt, forsiktig, slik at ingen rot ble dratt opp. En håndfull blått ble med inn i måsahuset, og pynter nå opp vinduskarmen, i en skjør gammel kaffekopp. Vakre blomster, vakkert øyeblikk.

Noen ganger er de aller minste tingene i livet fine øyeblikk. Ubetydelige nesten, likevel nok til en bitteliten mental pause, kort nok til at du rekker å smile, og i dette tilfellet, trekke inn lukten av rykende varm te.  En tidlig morgen denne uken satt jeg alene på kontoret før kollegene kom. Det er godt å være tidlig ute noen dager, sitte en drøy time ved skrivebordet, forberede dagen, svare på meldinger elever har sendt i løpet av natten. (Enkel forskning viser at tenåringer et utprega nattedyr!) Så satt jeg der da, i litt egne tanker, og oppdaget den lille teksten i enden av te-posen. Sånne ting, sånne bittesmå ting, som gjør at det rykker litt i smilebåndet, det er fine ting det. Fint øyeblikk.

Spring has sprung. Kveldssola, elven, broen, musikken på øret, rådyret i skogkanten, hestehoven i grøfta. Tenk å få klemt alt dette inn på en drøy halvtime! Hverdagsluksus kalles det. Jeg hadde egentlig inntatt sofaen. For mandagen hadde vært lang, først jobb, så møter, så middag….og egentlig ville hjernen bare koble ut med noe skvip på tv`n men skrotten skrek etter frisk luft og en liten strekk. Så mot hjernens vilje tredde jeg føttene ned i joggeskoa, og ruslet en runde på Bjørkelangen. Holdt meg til grusveier og stier, en rask runde, nok til å bli litt svett i nakken og sliten i beina. Nydelig øyeblikk! Noen ganger er det greit at hjernen lytter til kroppen, og ikke omvendt.

Damenes aften. Endelig! For første gang siden pandemien startet kunne endelig senteret på Bjørkelangen arrangere damenes aften.  Jeg var så heldig å få overvære arrangementet fra scenen, som konferansier, og for en kveld det ble. 100 flotte damer samlet i restauranten, kaker, kaffe, mineralvann, lokale flotte kvinnfolk i finstas fra butikkene. Skikkelig moteshow, musikk og lys, og fantastisk innslag på scenen med skolelærer Skaret og advokat Gunnhild. Det var så god stemning, så mange blide kvinnfolk, så godt arrangert. Herlig kveld, herlige øyeblikk. Om noe skulle trekke ned må det være bildet lokalavisa valgte å publisere. Jeg har ei høne å plukke med fotografen, for å si det sånn. Eller så må jeg kanskje bare innse at ansiktet siger sørover, og at morsk er mellomnavnet mitt. Heldigvis har jeg venner som opptrer som akutt psykologhjelp på snapchat, når lokalavisa publiserer for ærlige, uretusjerte bilder!

Noen som har tilbud på botox eller? Spør for en «venn»…

Når man vinner i spill! Jeg er en dårlig taper, og en enda dårligere vinner. Jeg må bare gni det inn lissom, når jeg en sjelden gang vinner noe. Denne uka ble jeg invitert med på terningspill av noen elever, også ble jeg sittende rundt et langbord å kaste terning, telle til 50, bytte ark…. aner ikke hva spillet heter, men det er rikke så viktig heller, for jeg VANT!!! Herlig stund med herlige elever, fint øyeblikk! Og for de som lurer, joda, det hender vi har undervisning med elevene også. Denne dagen for eksempel, underviste jeg i dårlig sosial kompetanse…. VANT!!!!

Og der har du hverdagsøyeblikkene. Ikke Nobel-prisverdige noen av dem, men like betydningsfulle for det. Mange små øyeblikk = et helt liv. Fint å tenke på. Nå skal jeg koble av nettet litt, og logge på søndagsfølelesen.

Håper øyeblikkene har vært gode denne uka. Vær snill med deg selv. Vi blogges.

2 kommentarer
    1. her vart det strømbrudd nokre timar….og den fyllte vi med vin og fingermat på balkongen, naboen og eg 🙂
      Når drakk eg vin sist? Nyttårsafta trur eg det var…. trur.eg.drakk.vin.då….om det ikkje vart berre julebrus i glaset #korttidsminneforeningværsågod

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg