Den uka solen skinte. Det er sånn jeg vil huske denne uka. Uka da våren virkelig kom, når både varmen og sola sendte folk og fe ut av vinterdvalen. Jeg er rød i kinnene, og har noen nye fregner på nesa, enda størstedelen av uka er tilbragt inne på skolen. Jeg har ledd mye denne uka også…veldig mye. Hva kaller du de smulene i bunnen av en pose potetgull??? Chips-vrak!!! DÆVVER!!!!!!

God morgen og god søndag. Jeg holder meg til det vanlige, det på kanten til det kjedelige. Knekkebrød med brunost, og nype-te. Spiser som en pensjonist. Deler av kroppen kjennes gammel ut også…men hodet er ungdommelig. Hodet og den nye olabuksa. Jeg fikk nye jeans i postkassa denne uka nemlig. Jeg gikk på en liten smell og handlet sånne 90-talls jeans, en sånn med flere hull enn tennene til Jens, og helt uten stretch. Den første timen var rein tortur egentlig, for når man først har blitt vant med bukser som tøyer seg når man beveger seg, er det vanskelig å sette seg ned, eller bøye seg fremover i «vanlige» gammeldagse jeans.  Men de er kule da, og det er jo det som betyr noe, ikke sant. Skjønnhet før komfort…Kollegene lo høyt og lenge hver gang jeg laget lyder av sorten »oooufff», da jeg reiste meg opp og ned fra skrivebordet på kontoret, men mobbing på arbeidsplassen til tross, hullete jeans og flashback til ungdomsskolen var fine øyeblikk! (selv om det beste øyeblikket var da jeg etter jobb kunne skrelle de av meg og hoppe inn i joggebukse med strikk i livet! Snakk om FRIHETSFØLELSE!!!)

Og mens vi er inne på jobben… Det var digg å komme tilbake, selv om jeg er stor fan av konseptet påskeferie også. For det er noe med hverdagen og rutiner altså, noe trygt og godt. Og med den gjengen på Helse og Oppvekst er det alltid herlig å komme tilbake på jobb etter noen dager hjemme. Latter og fjas, klapp på skuldrene og herlig lett stemning. Også elevene da. Godt å se dem igjen, fint å kunne klemme de, lytte til de, se de rusle rundt i korridorene igjen. Vg3 har kledd seg i russedressene og det spilles musikk i friminuttene. Vårstemning på skolen, alltid fine øyeblikk.

På by`n. Jeg gjentar, PÅ BY`N!!! Tenk det du! For første gang på denne siden av pandemien har jeg vært ute, på restaurant, i by`n! Fredag etter siste økt satte avdelingen kursen mot Lillestrøm for middag og sosialt samvær. Så deilig å endelig kunne møtes utenom arbeidstid, skravle, spise, drikke, flire. Det er først når man endelig gjør det at man kjenner hvor mye man har savnet å kunne gjøre det, og hvor mye man trenger det lille ekstra sosiale. Knytte bånd med fine kolleger utenfor skoletiden. Herlige øyeblikk med herlige folk.

Lukter du på vårblomstene? Eller er det bare meg? Jeg må jo se helt skrullete ut for tilfeldige forbipasserende når jeg står opp-ned i grøftekanten og snuser på noe så enkelt som en hvitveis, men du verden for en glede det er. Det lukter så vår, så barndom! Denne uka stoppet jeg rett og slett sykkelen, satte den fra meg, hoppet ned i grøfta og plukket med meg en liten bukett for å ha på bordet hjemme. De står ikke lenge, allerede henger de med hodet, men ute blomstrer de enda en stund. Vårblomster altså. Fine øyeblikk.

Jeg har alltid vært et sånn utprega b-menneske. Tidlig i seng, sent oppe. Men det har skjedd noe de siste årene, og særlig det siste halvåret. Jeg klarer ikke sove lenge om morgenen, uansett hvor heftig innsats jeg legger i det. I starten var det litt kjedelig, men nå er jeg blitt glad i den ekstra timen på morgenen. God tid til smøring av matpakker, god tid til frokosten, og god tid til kaffekoppen. Det føles nesten som om man får litt ekstra fritid, og nå som det er lyst tidlig på morgenkvisten kjennes det enda bedre. Kaffekoppen i hånda, sittende ved kjøkkenvinduet, holde ekornet på brettet med selskap før resten av verden våkner til liv. Fine øyeblikk.

En liten rusletur langs Glomma i vårværet. Vi var der forrige helg, og kjørte en tur dit denne uka også. Fint å rusle rundt der i kveldssolen, når vannstanden er lav og været godt. Kaffe på termosen, sola i ansiktet, og stumpene plassert side om side på brygga. Rolige, gode øyeblikk.

Det har vært mye jobb denne uka, både på dagtid, og med andre prosjekter flere kvelder. Kombiner en litt sliten kropp med et par glass vin, og noen GT på fredagskvelden med kollegagjengen, så får man ei kjerring som var litt i overkant sliten på lørdagen. Jeg har aldri vært noen utprega festløve, og fire drinker går rett i fletta på denne skrotten. Derfor ble lørdagen, altså dagen derpå, en rolig affære. Gubben slang kjerringa i bilen, kjørte til Mysen for en real burger i sola, og deretter satte vi kursen mot Ørje, bare for å sitte ved vannkanten og slappe av. Aldeles nydelig for kropp og sjel! På et tidspunkt våknet jeg av min egen snork, og hadde sikkel på haka. Da vet man at man har slappet skikkelig av på brygga. Fint øyeblikk!

Utskeielser!!! Det er jo liksom straks bikini-sesong, og fokuset mitt burde sikkert ha vært litt på hvilke plagg som strammer hvor, men jeg har gitt opp. Utskeielser gjør meg glad. For glad til å la vær, uansett hvilke kroppsdeler som henger hvor. Så jeg har skeiet ut denne uka også, og når en av de fine elevene byr på sånn skikkelig god, gammeldags sjokoladebolle, da takker man ja! Med glede. Utskeielser, i sola, midt i skolegården, i dagens siste friminutt…det er herlige øyeblikk! Viktig å kose seg si!

Og med det avslutter jeg like gjerne dagens søndagsblogg. På tide å sanke sammen de siste av ukas små øyeblikk, de ligger jo bare et sted der ute i søndagen og venter på oss, ikke sant?

Jeg håper uken din var god. Full av hvitveis, dårlige vitser, og små utskeielser. Ønsker deg en riktig så flott søndag, og en nydelig ny uke.

Vi blogges.