God morgen, god søndag, og riktig god påske. To herlige fridager til ligger foran meg, og selv om en av dem allerede er igang, har jeg tenkt til å nyte mest mulig. Helt merksnodig hvor fort en fri-uke går, enda man ikke har brukt tiden til noe som helst fornuftig. Den politikeren som vedtar to uker påskeferie neste år får min stemme! Sånn da, har jeg kasta den ballen videre, måtte bare en eller annen på stortinget plukke den opp.

Søndagen er i skrivende stund ganske så lik alle de andre søndagene i måsahuset. Podene sover enda, så huset er herlig stille. Det knitrer i peisen, for selv om temperaturen ute tar seg opp for hver dag som går, så er det ganske så huskaldt i denne gamle stua. Ved-sesongen er nok ikke over riktig enda for oss. På skrotten sitter den litt loslitte pysjamasen, og lodne tøfler, og på bordet står en asjett knekkebrød med brunost, og en kopp nype-te med litt revet ingefær. En litt så hals skal fordrives før jobb på tirsdag. Rett utenfor vinduet sitter bustehalen og inntar dagens første måltid. Vi er kamerater nå, tror jeg. Nok til at vi kan stirre på hverandre fra hver vår side av vinduet uten at noen av oss stikker av.  Noen nevneverdig påskestemning med kyllinger og malte egg finner man ikke i måsahuset, bortsett fra litt påskegodt i egget fra i går. Det er påskestemning nok det, seigmenn og marsipan.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uka har kanskje ikke bydd på noen store høydare i form av hendelser, likevel har den, til tross for hjemmepåske, bydd på nok av disse fine små hverdagsøyeblikkene.

Hjerteskyen. Jeg satt egentlig og halvsov ute i stolen, i le for vinden på den nederste plattingen, og med musikk på øret. Så kikket jeg opp fordi jeg kjente at sola forsvant bak en sky, og fikk se hjerteskyen. Jeg har aldri kommet forbi det stadiet der man ser på skyer, og tenker over hva de er formet som. Du vet, sånn man lå i gresset på sommeren når man var liten, og gjorde. Kikket på hvite fluffy ender og krokodiller som fløt over blå himmel. Jeg gjør det enda. Og i går fløt et mykt, hvitt bomullshjerte over meg. Ubetydelig hendelse, likevel, for meg, et fint lite øyeblikk.

Den første feriedagen. Altså den dagen i uka hvor alle podene hadde fri. Jeg satt inne og klippet til litt stoffbiter som skal bli nye lommer på en gammel vårjakke, et prosjekt jeg har hatt liggende lenge, men ikke gjort noe med. Rundt meg surret podene med sitt, og uten at jeg egentlig hadde registrert det hadde det blitt stekt pizza og ostesmørbrød, og traktet kaffe. Så, midt under det lille klipp og sy prosjektet mitt ble jeg bedt på kaffe på plattingen. På et støvete glassbord som hadde trengt en vårvask, ble det dekket på, og så satt vi der ute i sola, alle tre podene og jeg, kledd i filler og ugredde, og spiste ostesmørbrød, drakk kaffe, og snakket om alt og ikkeno. Så fin stund, latter og fjas, kaffe og mat, og feriedag. Slike øyeblikk.

Før halsen ble sår og nesa litt tett hadde jeg planer om å faktisk opprettholde de to dagene i uka med styrketrening. Det gikk nesten. Minstepoden ble med moder`n bort på gymmen for å svette litt mandag morgen, og det ble en så fin start på dagen. Ikke det at vi snakket all verden når vi trente, men det var likevel fint å være to. Fint å svette litt, og ekstra fint å pakke sammen, rusle ned på butikken for å kjøpe oss litt frokost, og så tusle hjemover for å starte resten av dagen. For selv om jeg nok aldri kommer til å bli en sånn som synes det er “så herlig å trene”, så er det jammen meg godt å ha trent. Særlig når klokka bare er tidlig formiddag, og resten av dagen liger foran deg. Derfor, gymmen med Mattis, fint øyeblikk.

Over grensa. Minstepoden har så lenge hatt lyst på ei klokke han så i Sverige for en tid tilbake, men alle pengene han har tjent har gått til å sette i stand bilen han kjøpte seg i høst. (et lite evighetsprosjekt)  Denne uka hadde han spart nok til klokka, men har sagt ja til å jobbe i ferien, så han kom seg ikke over grensa. Det er ihvertfall ikke noe å si på arbeidsmoralen til guttungen. Storebror tok derfor på seg jobben som innkjøpsassistent for lillebror, og benyttet anledningen til å invitere med seg mora på svensketur samtidig. Så i morgentimene på onsdag satte en rustrød Volvo fart over skogen, og endte hos søta bror. Klokka til lillebror ble kjøpt, sammen med litt brus og påskesnop. Hyggetur, rett og slett. Lunsj på burgersjappa, litt vindus-shopping, og rock`n roll på stereoen hele veien hjem. Herlig dag med storepoden, fylt av herlige øyeblikk.

Den dagen tidenes søteste påskeoverraskelse kom i posten. Heidi er ei sånn herlig dame, og rausere enn gjennomsnittet. De gangene det ligger noe mer enn regninger og reklame i postkassa blir jeg glad helt inn i margen. Og denne uka lå en polstret konvolutt i postkassa, med påskekort og en lodden kanin full av de godbitene jeg liker ALLER best. Heidi kjenner meg godt, for kaninen var proppet av karamell, sjokolade og lakris. Den type godteri man IKKE deler med noen. Tusen hjertelig takk, kjære Heidi, for ukas mest velsmakende øyeblikk.

James Bond. Normalt sitter jeg sånn delvis opptatt i egne tanker når gubben velger film, men den kvelden vi så den nyeste James Bond filmen ble jeg helt oppslukt av scenene fra Norge. Akutt fedrelands-patriot liksom. For det var faktisk litt stas å se 007 kjøre som et jaget svin over Atlanterhavsveien, når minnene om turen vår dit for et snøtt år sien sitter så friskt i minne. Jeg og Daniel Craig lissom, vi liker å henge på de samme stedene. Artig øyeblikk.

Jeg har sagt det før, men gjentar meg selv bare fordi jeg fremdeles synes det er skikkelig stas, og skikkelig rart, å se sine egne artikler og illustrasjoner trykket på glanset papir. Denne uka lå Bobil-magasinet i postkassa igjen. Like artig å bla seg frem til egne skriblerier hver gang. Artig øyeblikk.

Og slik har påskeuka tuslet forbi. Rolige dager, mye tid med podene, litt senere kvelder enn vanlig, likevel oppe tidlig nok til å se småfuglene innta frokosten på fuglebrettet. Vi har ikke gjort mye, bare nok til at dagene har fått litt innhold. Lange frokoster, litt bakst av brød og kaker, for mye søtsaker. Jeg har sett første sesong av Outlander, og klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg er hekta fordi serien er fin, eller fordi en av hovedrollene er skremmende lik en gammel klassekamerat…

Jeg håper påsken har gjort deg godt, og at søndagen blir god. Ta vare på de små øyeblikkene, og vær snill med deg selv. Vi blogges.