God morgen, og godt nytt år.

Om noen hadde trodd at 2022 skulle bli banebrytende nytt på søndagsblogg-fronten, så tok de alvorlig feil- Her er alt ved det samme gamle. Knekkebrød med brunost, kaffe med fløte, fyr i peisen, pyjamas og tøfler, og sofakrok. Man tuller ikke med ting som funker, og søndagsrutiner funker! Ihvertfall akkurat disse. Frokost og ukas små øyeblikk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Julen er på vei ut av måsahuset. Den er alltid det sånn rett over nyttår. Ut med juletre, granbar, julekuler. Vanligvis er det godt å få det ut, fresh start liksom, men i år føles det litt tomt. Tror jeg må bruke søndagen på litt “nesting”. Pynte litt i kriker og kroker, få bort den tomheten, fylle på med litt stearinlys og annet dilldall. Minimalistisk har det aldri vært i måsahuset, ingen grunn til å endre på det i 2022 heller.

Jeg laget meg noen trær av leire denne romjula. Fikk en ide, laget først ett, også gikk det slik det alltid går når jeg prøver noe. Akutt dilla, og noen timer senere er kåken full av leire, formet som trær. De er egentlig juletrær, ment som julepynt, men jeg har ikke ryddet dem bort med resten av pynten enda. Så nå kaller jeg de vintertrær, og derfor kan jeg med god samvittighet la de stå fremme ei stønn til. Tror ikke jeg har laget noe som helst av leire sine jeg mekket askebeger til pappa på juleverkstedet i 2.klasse. Artig å prøve igjen, gøyalt tidsfordriv, være litt kreativ sånn på tampen av jula. Fine øyeblikk.

Jeg aner ikke hva som har skjedd med meg denne jula, men noe rart er det. Jeg, som knapt har hatt en hel natts søvn siden i sommer kunne ha sovet døgnet rundt. Jeg er trøtt hele tiden! Konstant søvnig, og om jeg hadde tillatt meg selv det kunne jeg sovet bort hele juleferien tror jeg. Det blir grådig tungt med jobbstart igjen i morgen tidlig… Og når trøtten ikke slipper taket, og det kjennes feil å gi etter, da er det bare å komme seg ut. Ut å gå. Ut å lufte hodet. Ut i snøen og kulde, gå til svetten renner på ryggen. En times vandring rundt i bygda, hjemme akkurat tidsnok til at tærne ikke er iskalde. Det har blitt noen slike helt nødvendige rusleturer denne uka, alle fine øyeblikk!

Rusleturen bort på senteret, minsten og jeg. Det var den dagen det var så kaldt at neseborene frøs sammen når vi trakk pusten, og ingen av oss var helt forberedt på kulda. Derfor kjøpte vi oss luer på senteret, noe godt å spise, og gjorde ferdig handleturen før vi ruslet hjemover igjen, varme på øra men kalde i kinnene. Godt med en sånn tur ut, for all del, men enda bedre å komme hjem igjen igjen. Poden tente opp i peisen, jeg fikset kakao, også spiste vi snadder fra butikken foran varmen, og lot neseborene tine igjen. Nydelig øyeblikk.

Gubben gikk fra 47 til 85 denne romjula, og har stort sett vært å finne på en krakk ved kjøkkenvinduet der han speider etter pipp-pipp. Vi har fylt opp ei gammel tre kiste i gangen med alskens fuglefrø og meiseboller, og hver morgen er han ute og fyller opp. Og fuglebrettene bugner av sultne pipp-pipper, og når kvelden kommer tripper rådyrene frem for å spise solsikkefrø og brødsmuler fra bakken. Så nå mater han de også…med epler, salat og gulrøtter, og i går fikk ekornene egen kurv med nøtter av ymse slag. Der er jo som å bo i en disneyfilm dette her, mangler bare Snehvit… Egentlig har vi mer enn nok med å betale strømregninga denne måneden, om vi ikke skulle fore hele skauen på budsjettet vårt også…Men koselig er det, for all del, alle disse små fuglene som bruser med fjæra, og spiser som om fuglebrettet er dekket for kongelig galla. Herlige små skapninger, herlige øyeblikk.

Da pappa hadde fått med seg at gubben mata småfugl, og fikk det for seg at han skulle berike livet mitt med litt kunnskap om de ulike sortene…og som vanlig når pappa skal fortelle om noe tar det litt av! Så da fortalte han om utryddende arter også, og tradisjonen tro følger det ofte tegninger med detaljerte forklaringer. Og hvis noen lurer på hvorfor jeg er litt i overkant snål, så finner du sikkert svaret på bildet nedenunder…for kunstneren har oppdratt meg! Så da kan du jo bare se for deg alle de lett forstyrrende god-natt-eventyrene jeg har blitt presentert for gjennom barndommen! Traumer til tross, festlig øyeblikk!

Kveldslyset. Eller, egentlig heter det vel ettermiddagslyset, for selv om mørket kommer klokka fire er det strengt tatt ikke kvelden. Men det var ikke poenget her heller. Poenget er det nydelige lyset som hagen badet i en kveld denne uka. Sånn rolig, svalt vinterlys, rett før blåtimen, rett før mørket. Så nydelig at jeg gikk ut i hagen for å se bedre. Fint øyeblikk.

Og slik var uka. Romjulsuka. Rolige, late, trøtte dager. Et stille måsahus, til tross for at det har vært fullt. Fullt av poder, podekjæreste, julemat og julepynt. Det har vært kortspill og yatzy, potetgull og sjokolade. Restemat, og taco, sofadupp og rusleturer. Verden har bydd på isblå himmel, og dager så fargeløse at verden så ut som et sort-hvitt bilde.

Uken som kommer blir ei hverdagsuke. Jobb, middag, jobb, middag, jobb….og alle de små øyeblikkene som venter imellom det hverdagslige. Jeg gruer meg til å stå opp tidlig, har blitt så vant til late dager, men gleder meg til å møte folk igjen. Jeg har noen gavekort i butikken til Mona som brenner i lomma, og brenner etter å skogg-le sammen med gode kolleger av ting vi egentlig ikke burde le av.

Så da sier jeg nok en gang godt nyttår, og starter på den aller siste feriedagen. Brød skal bakes, kropp skal luftes, og resten av jula skal bakes ut. Ønsker deg som titter innom en riktig fin søndag. Vi blogges ❤