God morgen fra bobilen, og vakre Jæren. Vi kom frem etter mange timer kjøring i går, og rakk en nydelig Jeg våknet til lukten av ferie. Du vet, solkrem, tannkrem, og den litt innestengte lufta man kjenner når to store mennesker har sovet ei hel natt i sommertemperatur på lite boareal. Ferielukta. Men jeg klager ikke. Visst ligger vi trangt, og for å få plass til å pusse tennene står jeg med halve kroppen inne på badet og halve kroppen utenfor, men det er jo en del av sjarmen.

Det er fint å være på tur igjen. Hvor vi reiser og hvor lenge vi er på farten kommer an på været, det er helt greit å ta ting på sparket. Gubben har endelig ferie igjen, mens ferien min går fort mot slutten. Her gjelder det å nyte øyeblikkene mens vi kan, og neste år håper jeg vi får tre hele uker ferie sammen. Enn så lenge nyter vi nuet, det har vi blitt ganske gode på.

 

Det har blitt noen av disse små fine øyeblikkene denne uka også, det til tross for at sola og varmen stort sett har lokket meg ut til bassenget, og dagene har blitt tilbragt hjemme på måsan. Total avslapning. Våkne tidlig, sette en gjærdeig, spise ferske rundstykker eller nystekt brød til lunsj, så slappe av i bassenget, på flytemadrassen, med musikk eller podcast på øret. Slaraffenlivet i egen hage, bare nydelige øyeblikk!

De dagene jeg rusler ned på butikken før kl åtte er herlige. Gå en tur, kjenne sola varme, men de fuktige nettene har ikke helt sluppet taket enda, og Bjørkelangen har luktet varm sommer, og fuktig gress. Da er det godt å rusle en tur. Lite trafikk på veiene, lite mennesker i gatene. Fylle handlekurven med jordbær, nektariner og vannmelon, kanskje litt matpakkegodt til poden som har sommerjobb på Maxbo, også rusle hjem igjen, i god tid før podene våkner. Spise vannmelon med gaffel når sola strekker seg over tretoppene, og varmer plattingen. Nydelige øyeblikk!

Vakre Eidsdammen i tidlige morgentimer. Det er ikke lett å sove lenge i varmen, særlig for en som sliter litt med søv generelt. Men det gir jo noen muligheter også da. Tirsdag var jeg opp klokken fem om morgenen, og allerede midt i skogen før klokken seks. Ikke et eneste menneske traff jeg, men for et fuglekor jeg fikk være vitne til. Aldri har jeg hørt småfugler synge så høyt at det gir ekko utover dammen, men slik var det denne morgenen. Fantastisk øyeblikk. Jeg satt meg ned ved vannkanten og ble sittende i mange minutter og bare nyte øyeblikket! Det koret kommer jeg til å huske lenge!

Tidlige morninger i sofakroken med Bolla, før vi går ut på trammen for å drikke traktekaffe rett fra trakteren, det er også fine øyeblikk. Hver morgen går en elgku med to kalver, og en rådyrfamilie på fire og beiter bak huset. Prestekragene og kløver er en klar favoritt, og hver morgen sitter Bolla i vinduet og stirrer på dem. Hun virker helt hypnotisert, og kommer ikke og legger seg i armkroken før dyra har ruslet ut på myra igjen. Fine, små øyeblikk, slike jeg kommer til å savne når denne sommeren er over.

Noen timer med storepodene. Jeg føler at de nesten glipper ut av armene mine om dagen. At de har gjort det lenge egentlig. De er jo så store blitt, så selvstendige, og de er oftere på farten enn de er hjemme. Men en formiddag denne uka nøt begge slaraffenlivet sammen med meg i hagen. Kald drikke, smurte rundstykker, og to store poder i et lite basseng i en enda mindre gummibåt. Og mer skal det ikke til før to nesten voksne poder blir småunger igjen. For det skal sprutes, brytes, plaskes, og latter satt løst. Så ble jeg sittende der å bare se på dem, disse to karene som slett ikke er små lenger, og lure på hvor mange flere sånne dager jeg kommer til å få. Jeg nøt ihvertfall øyeblikket, og tar vare på det i den mentale minneboka.

Fredagen gikk med til filming. Tre sekvenser til prosjektet ble filmet tilsammen, spredt utover dagen. Først en time på Røytjern der jeg fikk intervjue flotte Veronica og deretter tilbringe litt tid med lek i vannkanten sammen med hennes lille pode. En fin stund, virkelig fin. Deretter i gågata senere på kvelden, sammen med Lars Jørgen som også er “programleder” sammen med meg i dette prosjektet. Alltid litt rart å snakke til et kamera, men det er gøy også. Utfordre seg selv litt…jeg trenger det innimellom. Spennende øyeblikk.

Kaffe, blåbær, og tegnesaker. Endelig kunne jeg sette meg ned og tegne litt igjen, kose meg litt med blyant og tusjer. Jeg får meg liksom ikke til å drive med stort inne når det er vær til å være ute, men om nettene, når søvnen ikke kommer som avtalt, da er det fint å utnytte tiden til den slags. Så en natt, og i de tidlige morgentimer denne uka var bordet i stua dekket med alle tegnesakene, og jeg hørte på musikk mens jeg svingte blyanten. Koselige øyeblikk.

De hvite buksene. De som fikk meg til å se ut som tre marsmallows stappet oppå hverandre, eller som Mitchelin mannen, de har jeg brukt! Følte meg brått veldig vågal, tredde dem på, og gikk med hevet hode gjennom gjennom bygda. Holt inn magen når jeg møtte folk da, men likevel. Snart 45 år, jammen på tide å bry seg mindre. Hvite bukser, bra øyeblikk!

Og dett var vel dett. Alt dette, ispedd et ukjent antall is og kaffekopper med fløte, samt sol, sol og atter sol. Vi har kost oss på kveldstur til Ørje, sittet på steinene og matet endene. Vi har flira på oss mageknip av en enkel og litt utidig spøk med et skilt ved Haldenkanalen, og vi har grått mens vi har fulgt minnesmarkeringen på TV den 22 Juli. Jeg har bakt i bøtter og spann, og fylt opp fryseren. Jeg har snakket lenge på telefonen med en god venninne fra barndommen, og jeg har lest to bøker.

Og nå er vi på tur igjen. Herlig det også, farte litt rundt i landet. Været som er meldt de kommende dagene lover ikke godt, men vi skal nok fint klare å kose oss likevel. Følger du meg på instagram vil deler av reisen som alltid bli i overkant ofte dokumentert der. Sitter du en eller annen plass de kommende dagene og koser deg i sola, så send meg gjerne et hint om hvor sola skinner. Da vet vi jo hvor ferden videre bør gå.

Nå skal frokosten inntas, og bobilen snart føre oss videre. Ønsker alle som titter innom en riktig fin søndag. Ta vare på øyeblikkene. Vi blogges ❤