Ukas små øyeblikk.

Bassenget. Solkrem. Jordbær. Repeat… Takk for i dag, blogges neste søndag.

Det er ikke tull, ikke egentlig. Det går fint å oppsummere uka akkurat sånn. Sleng på en is eller fire, en kopp kaffe eller to, og et par turer i skogen, så har man alle ukas små øyeblikk i et par setninger.

 

En stille og rolig uke, for det meste hjemme alene da minsten jobber på Maxbo hver dag i hele sommer, gubben enda ikke har ferie, og de to storepodene hjelper bonus-søster og mann å bytte panel på huset. Så jeg står opp før de drar om morran, slik at jeg får ønsket dem en god dag, også ser jeg de så vidt sent i kveldinga når de er hjemom for å spise og dusje før de stikker ut med venner. Ungdommelig energi er misunnelsesverdig.

Når det er sagt skal man ikke avfeie fordelene med alderen heller. For selv om jeg ikke er noen partyløve om natta er jeg ganske våken om morran, og det har sine fordeler. Ta på joggeskoa, slenge sekken på ryggen, og rusle ned stil sentrum for å kjøpe ferske rundstykker og brød til guttas matpakker, være på butikken i det de åpner kl syv, det er ganske greit det også. Når Bjørkelangen liksom sover enda, når ingen er ute og rusler, og den eneste lyden er vinden som rufser litt i bladene på Bjørketrærne nedover gågata…nydelige øyeblikk. Sommer`n altså!

Men man skal ikke kimse av alenetid, for en hobby-introvert som meg sanker kanskje aller mest energi i ensomheten, og jeg nyter det. Det gir kanskje ikke de mest spennende øyeblikkene, men for meg gir de kanskje de aller beste. Ta mandagen for eksempel. En lang gåtur i skogen, helt alene. En liten stund hadde jeg musikken på ørene, god musikk, men jeg skrudde den av likevel. For fuglesangen oppe ved tjernet var musikk nok, og stillheten i skogen litt sent en sommerkveld er bare nydelig. Jeg vekslet mellom å jogge, gå, og stå helt stille med stjerten i været og snuta langt nede i blåbærlyngen på jakt etter godsaker. Det ble et par ever søte blåbær før jeg trasket videre. Nydelige øyeblikk.

Et stykke nede på stien begynte hjernen å regne ut sannsynligheten for at 90 % av alle bikkjene på Bjørkelangen tisser i den blåbærlyngen som står nærmest stien, også ble jeg brått litt usikker på om de bæra hadde vært så innmari gode likevel… Jaja, jeg lever enda, det er vel et godt tegn.

Starte dagen i skogen var også et herlig øyeblikk. Hoppet inn i treningsklærne når gubben dro av gårde litt før klokken seks om morran, og ruslet rundt Eidsdammen i sju-draget. Møtte to rådyr og noen småfugler, ellers var det helt stille. Hadde nok energi til å løpe litt, og rakk å bli sånn akkurat passe svett før jeg gikk innom Coop og kjøpte frokost på vei hjem. Herlig øyeblikk, slik jeg bare gjør i ferien. Stikker ihvertfall aldri i skogen før jobb. Det får jo være grenser på selvtorturering lissom.

 

Frokost på trammen. Ikke spennende, ingen høydare, men like fullt så fine øyeblikk hver eneste dag. Ut på trammen, vifte med tærne, kjenne lukta av gresset som fremdeles er fuktig etter natta, og drikke kaffe mens Bolla strekker seg i sola, eller jager ukjente, flyvende objekter på bakkenivå. Sånne øyeblikk ❤

Minstepoden kunne melde om ønske om kanelboller på pauserommet på jobben, så da ble et boller. Enda en fordel med å være tidlig oppe om morningen. Deigen stod klar til heving i det sola strakk seg over grantrærne på Måsan, og innen poden skulle på jobb kl 10, var stekebrettet fullt av nystekte kanelsnurrer. Selvsagt mange flere en poden trengte…man lager jo en solid dose når man først baker lissom. Jeg har sagt det en million ganger før, men lukten av fersk bakverk er godt for sjelen. Så da poden hadde trasket over hagen med et brett boller til seg selv og kollegaene, og jeg kunne sette meg på trammen med to boller og en kaffekopp, da var jeg lykkelig da. Skal lissom ikke mer til noen ganger!

 

Bassenget! Det er ikke stort, det er ihvertfall ikke dypt, men ah…det går fint an å kose seg oppi der likevel. Gikk til innkjøp av en større flytemadrass denne uka, etter å ha tippet over og neste drukna forrige uke da postnord-sjafførn nesten skremte livet av meg. Så denne uka har jeg vaket i overflata, som en litt figurløs og makelig anlagt sel på svaberg. Og det er så DIGG!!! Bare flyte rundt, plaske litt med tærne i vannskorpa og kjenne sola varme på nesetippen. Gode øyeblikk!

Det er så godt å bare være lat. La humla suse, høre naboer langt borti veien dure med gressklipperen, høre gjengen med unger på gangveien le mens de sykler forbi, og likevel være helt alene, litt bortgjemt i egen hagen. Sloss om plassen på den store flytemadrassen med gubben, og slippe ut magen. Slike sommerkvelder, når latteren sitter løst, marihønene klatrer på strå ved siden av deg, og værmeldingen varsler om tropenetter. Det er bare å nyte. Fine, fine øyeblikk!

Regn og torden. Mer lyn enn jeg noen gang har sett. Den dagen var også fin. Dører og vinduene stod åpne, og hele huste luktet varmt sommerregn, og våt natur. En sånn dag, hvor man egentlig ikke får gjort stort annet enn å sitte inne, lese litt, vaske litt, bake litt, og bare titte fascinert opp mot himmelen som åpner seg, gang på gang, det gir også fine øyeblikk. En innedag, med god samvittighet, helt innafor spør du meg!

Ei svær skål med jordbær, helt alene. Og fløte så klart, ikke litt, men mengder! Sånne godsaker er lykke! Spise en diger skål med jordbær og fløte i skyggen etter en lang dag med å gjøre minimalt! Digger det!!! Smaken av sommer.

Slang. Det er et sånt gammelt hus i sentrum av Bjørkelangen, og skal man dømme ut fra rullatorene på trappa, bor det et eldre ektepar der. På hjørnet av tomta, helt nede ved fortauet står det utallige ripsbusker, og akkurat nå er de tunge av rips. Man skal ikke stjele, jeg vet jo det, men da jeg gikk forbi der en kveld denne uka ble det rett og slett for fristende å ikke smake. Så i fart, i håp om å ikke bli oppdaget, slik at St.Peter ikke når den tid kommer nekter meg inngang ved porten, røsket jeg med meg en liten neve. Det er så mange år siden sist jeg spiste rips. De var akkurat så sure at det kilte litt bak øra. Herlig øyeblikk!

 

Og slik gikk denne uka. Styrtregn og strålende sol, late dager på solsenga og løpeturer i skogen. Friske bær, og melkesjokolade, salat og hamburger. Litt av alt, slik livet skal være. Søndagen ligger urørt foran oss, og ennå vet jeg ikke helt hva den bringer. Det noe herlig avslappende med det også.

 

Ønsker akkurat deg som titter innom en nydelig dag, og takk for at du hilser på denne søndagen også. Nyt dagen, spar på de små øyeblikkene, de er viktige! Vi blogges.

 

 

 

6 kommentarer
    1. Titter innom som vanlig jeg 🥰. En uke av ferien min har allerede gått, og uka har vært full av late dager med masse besøk🤩 Elsker når noen bare stikker innom, helt spontant 🥰 Når et vennepar egentlig bare svingte innom når de var på lufterunden med hunden sin, men blir sittende til over midnatt. Eller når en kamerat har bestilt pizza, og svinger innom og ventet de 20 min hos oss…. Sånt elsker jeg♥️ Vet ikke hvor mange former med hjemmelaget is jeg har laget i det siste, har helt dilla! Men veldig greit å ha noe på lur til de som stikker innom 💕 Kos deg videre med ferien din Janne 🥰 klem 🌺

      1. Jeg er ihugga B-menneske jeg også, så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke lenge rfår sove om morgenen. Uansett, godt å starte dagen i orgentimene også 🙂

    2. Takk for kos ukesrapport ifra Måsahuset og ditt nærmiljø! Måten du beskriver din alenetid er som musikk i mine ører, akkurat sånn jeg selv liker å ha det, kron eksemplaret av en introvert som jeg er!! 😀
      Nydelige bilder av dyr og natur, morsomme bilder av deg!
      I en verden med så mye trist og leit som skjer, får jeg, og sikkert mange med meg, en liten pause fra dette ved å lese om alle dine små fine øyeblikk!
      Takk!! <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg