Det er egentlig bare å kjøre en copy and paste fra forrige søndag når det gjelder antrekk ihvertfall. Sted og setting også egentlig. Samme slaskete pysjbukse, samme lodne ullsokker, samme gamle strikkejakke, og samme hjørne i sofaen. Samme katta også, sammenrullet tett inntil matmor for å stjele litt etterlengtet varme etter noen sene nattetimer ute i den kalde nysnøen. Det er kaffe i koppen, knekkebrød med brunost på asjetten, knitring i peisen, og fingrene løper over tastaturet for å hente frem alle de små fine hverdagsøyeblikkene uka har bydd på. Jeg gjentar meg selv, nesten til det kjedsommelige. Sett utenfra er jeg gørrkjedelig. Vanedyr av dimensjoner, men gurimalla så deilig det er! Så deilig å være tilfreds med noe så enkelt som varme sokker og durende kosepus Akkurat nå, det å sitte her litt alene i morgentimene, hente frem øyeblikkene, det er fint. Fint øyeblikk.

Ute har det falt omlag 10 c, nysnø, og trappa ute er ei dødsfelle av en hinderløype, full av avkapp og revne vegger. De må definitivt ryddes i senere i dag, før en av oss mister et lem. Mulig det blir bål på bålplassen av gamle husdeler.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Podene sover enda! De skal få sove så lenge de bare vil, og når de står opp venter det nystekte rundstykker. Det er så absolutt på sin plass å skjemme bort podene litt i dag, for fy flate for en arbeidsgjeng de er, og fy filler`n som de har stått på denne uka. Når man har satt tre gutter til verden er det to ting man stadig tar seg i å tenke.

1: Fytterakker`n så mye de eter!

2: Bare de ikke gjør ei ung jente gravid….

Men så er det dette med gutter også da, at de mer enn gjerne bygger om og pusser opp huset ditt, på bare noen få dager. Og de gjør det for mat og en neven kondomer lissom. Greit da, satt litt på spissen selvsagt, men du verden så kjekt det er å ha tre snekkerpoder i hus når ting skal fikses. For i prosessen med å bygge om slik at boden blir til soverom for mellomste poden skulle en vegg flyttes, vegg bygges, gulv legges, og vindu settes inn. Nå er gangen ferdig, og det skjedde på to dager! Soverommet jobbes med, også der ser vi enden på visa, men det det er helt og holdent podenes prosjekt, så der får de bruke så mye tid de bare vil. Uansett, vi ryddet gangen mandag kveld, podene fikk blod på tann, rev en vegg, satt opp en ny, og dagen etter smalt de opp en skohylle, og en panelvegg. Onsdagen var veggen beiset, og knagger hengt opp. Fiks ferdig! Noe mindre plass, men ikke nevneverdig mye, og helt klart verdt det. Det er egentlig prosessen i seg selv som ga de fineste øyeblikkene. Da gubben og jeg satt tilbakelent i hver vår stol i stua og hørte hamring, saging, og latter fra podene som samarbeidet, og virkelig koste seg med å jobbe sammen. Slike øyeblikk er virkelig noe for minneboka.

Napoleonskake! Need I say more? I juleferien gledet jeg meg til å komme tilbake til gult nivå på skolen, treffe alle. Så ble det rødt nivå igjen, bare timer før oppstart, og mandagen gikk med til å organisere seg, snu og vente på timeplan, sette av tid til fortvilte elever, finne nye måter å oppnå godt læringsutbytte på, og innen fredagen hadde lufta gått litt ut av meg, igjen. Det er krevende tider, må være lov å si det, selv om jeg selvsagt er kjempeglad for at jeg har en jobb å gå til. Men så kom fredagen, men latter og fjas i lunsjen, på kontoret, med gode kolleger. Vi gjør så godt vi kan alle sammen, snubler og feiler, men det er så godt å stå i det sammen. Også, plutselig, lå napoleonskaka på pulten, fordi en kollega hadde vært nedom butikken, og bare handlet fordi hun visste det er en stor favoritt. Så midt oppe i en tverrfaglig case byttet jeg ut penn med gaffel, og koste meg så til de grader at jeg nesten skled av stolen. Enkel forskning viser at napoleonskake er en erogen sone…Fint øyeblikk!

Den kalde fine tia. Den gir fine øyeblikk den. Jeg hutrer og fryser, irriterer meg over at jeg enda en vinter ikke har prioritert skikkelige vintersko, men likevel nyter jeg snøen. Å rusle hjem en times tid før mørket kommer, ta stien istedet for gangveien, bare fordi den gnistrende kulda gjør skogen så vakker, det er fint det! Bli rød og kald på nesa, puste ut frostrøyk, for så å komme hjem til varmt måsahus, tenne i peisen, og starte på middag, vite at man resten av kvelden kan sose rundt i flanell og lodden ull. Fine øyeblikk.

Lukten av kaffe og ferske kanelsnurrer. Det er fint det. To ganger denne uka har jeg bakt. En gang for å fylle opp fryser`n med litt skolemat, og en gang for å fore podene som har snekret på rommet til mellomste poden..ja, også fordi jeg var fysen selv da, men det er greit å bruke podene som unnskyldning lissom. Det er noe med den lukta av fersk gjærdeig som sprer seg i rommet liksom. Det lukter lunt, og varmt, og hjemme. Når man kan sette seg ned på kvelden, finne frem tusjene, tegne litt til neste artikkel i caravanbladet, og knaske på en nystekt snurr, da er man rimelig nært så lykkelig det går an å bli. Fint øyeblikk.

Da vi malte vegger. To store poder og jeg, sammen på et knøttlite poderom. For med snekring, nytt gulv, og lister hører det også med et par strøk maling. Jeg elsker å male vegger. Det er like mye terapi i å male vegger som det er å tegne, sånn for min del. Podene derimot er ikke like gode på det med maling, selvsagt på grunn av lite erfaring, (og relativt laber interesse) men fy flate så moro vi hadde det. Musikk, litt rockefot, latter, tre pensler, og tre mennesker. Noen glade timer på et lite rom. Fine øyeblikk.

Og slik gikk uka. Alle disse små fine øyeblikkene, ispedd enda litt mer shopping i butikken til Mona med gavekortene jeg fikk til jul, film og popcorn midt i uka, lange rusleturer i iskaldt vær og stummende mørke, glovarme dusjer, og kakao foran peisen.

Jeg har gledet meg over å se elever igjen, riktignok færre enn vanlig, men likevel en glede. Jeg har spilt vri åtter med mistepoden, spist middag med svigerfar, og sklidd så til de grader ukringt og gått rett på rattata midt i skolegården, slik at selvtilliten fikk en større knekk enn det som godt var.

Jeg har latt meg begeistre av ny musikk, og jeg har latt meg fordundre over amerikanske “patrioter” på vei inn i kongressen, kledd ut som et litt dårlig norsk hobbyband fra urbane utkantsstrøk, klare for audition til Melodi Grand Prix… Verden er rar! 2021 leverer på alle plan, så langt.

Da gjenstår det bare å ønske deg som titter innom en riktig flott søndag. Håper du finner et fint lite øyeblikk i dag. Vi blogges!