Det er nesten så det ryker av sokkene. Nærmere flammene har vel disse tåfisene aldri vært, og enda er jeg kald på føttene. Jeg er alltid det, iskald på føttene, og denne søndagsmorgenen er intet unntak. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en hel sau til hver fot, sånne sauer som klamret seg til føttene når jeg gikk, ikke ulikt slikt podene gjorde da de var små, bare for å irritere, eller for å få «skyss» fra stua til kjøkkenet.

Sånn, nok klaging. Det knitrer godt i peisen, og kalde føtter til tross, dette er et fint øyeblikk. Fast søndagsrutine, denne oppsummeringen av ukas små øyeblikk. Fremdeles i pysjen, tente stearinlys, knekkebrød med brunost, og jule-te. Fikk en pose til sånn prøvesmaking av ei venninne, og den er så himla god. Litt sånn gløgg-aktig. Det lukter i hvert fall skikkelig jul av den, og jeg digger det!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I dag skal det pakkes inn julegaver. Jeg fikk handlet de siste i går, etter en kjapp tur over grensa på morrakvisten sammen med gubben. Inn og ut av Sverige på rekordfart, passet meg utmerket. Nå gjenstår bare hovedgavene til podene, ellers er alle andre julegaver i hus. Mindre stress i desember, og det digger jeg. Til og med kalendergavene ligge ferdig sortert og nummerert, klare for kalenderstrømpene hver morgen i desember. Jeg startet med innpakkingen i går kveld, og jeg koser meg sånn mens jeg holder på. Fine øyeblikk.

En rusletur langs Fetsund Lenser, en ettermiddag før sola gikk ned, gubben og jeg. Kalde på nesetippen, men sola varmet liksom nesten litt i ryggen der vi gikk langs kanten av elva. Deilig å bare rusle slik, se på sola som glitrer i vannskorpa, og ikke møte et eneste annet menneske. Bare roe ned helt, kjenne hodet letter etter arbeidsdagen. Slike øyeblikk er gull verdt når skuldrene er høye, og stressnivået likeså.

Den dagen jeg ikke hadde sovet ett sekund samme natt, og følte meg som et helsikkes takras både inni og uttapå da jeg kom på jobb. Frøsen, hoven under øya, skækk i ganglaget….men så skulle jeg ha med meg ei lita gruppe elever for å jobbe med noen oppgaver, og låste opp døra til det eneste ledige klasserommet i korridoren, og det var tilfeldigvis klasserommet til helsefagklassene. Og hvem satt der i sofaen, i bare bleia, og så enda verre ut enn det jeg følte meg? Joda, treningsdokka!!!

Vi har nok tidenes mest forskrekka treningsdokke på denne skolen, og flaks for meg, for da jeg satte meg ved siden av henne i sofaen smalt det fra en elev med humor ganske like min: «Se der ja, plutselig ser du fresh ut Janne!!! Made my day!!!! Artig øyeblikk. Skal huske på å sitte ved siden av den dokka hver gang jeg har sovet dårlig. Lifehack kalles det!

Da «Førstegangstjenesten» endelig var tilbake med nye episoder. Podene har venta og venta, og latteren satt så herlig løst da de samlet seg i stua for å se fire episoder på rappen.  Flesvik er genial, og det finnes knapt noe bedre enn når stua er full av poder som ler så de hiver etter pusten. Herlig øyebikk!

Bålpanna. Kald luft, stjerneklart, lukten av kaffe, og knitring i bålpanna. Det var en av disse kveldene da trøtten kom tidlig fordi Jon Blund hadde glimret med sitt fravær om natten. Jeg vet jo at om jeg sovner på sofaen etter middag ryker enda en nattesøvn, og i et desperat forsøk på å holde meg våken fikk jeg lurt med meg minstepoden ut i hagen. Så fort bålet var tent, fant han frem gitaren, så kom storepoden ut også, med ei kanne kaffe og ei pakke grillpølser. Så ble det bålfest en helt vanlig kveld midt i uka, rett utenfor stuedøra. Det er de gangene det slår meg hvor heldig jeg er som fortsatt har poder hjemme som villig deler slike øyeblikk med meg. Sitte sånn og varme fingrene rundt et krus med kaffe, og høre kassegitaren trylle frem et par slagere. Finere selskap finne ikke. Hverdagsmagi.

Nylufta dyner og puter. Kulda er bra sånn. Hang ut dyner og puter på snora før jeg dro på jobb, tok de inn ett par timer før sengetid, og satte på nyvasket sengetøy. Da er det godt å legge seg da! Mer skal liksom ikke til noen ganger. Iskald dyne, flanelltrekk, lukten av nyvask, og frost på klesklypene. November på sitt beste.

Når en ting drar med seg det andre. Du vet. Når du bare skal bytte ut ei knust ramme på det ene maleriet av deg selv som liten, og plutselig har du malt hele gangen, og trappa opp til annen etasje. Eller, undersiden av trappa i det minste. For sånt skjer nemlig, oftere enn jeg liker å innrømme her i måsahuset.

Så ja, slik kan det gå. Først fikk det gamle maleriet av en svært så ung måsafrue ny ramme, men så fant jeg ut at den nye ramma hadde passa bedre på en nymalt vegg, og siden jeg hadde maling igjen etter å ha malt stua forrige uke kunne jeg jo like gjerne male gangen og trappoppgangen også. Som sagt, så gjort, men et nytt strøk maling gjorde bare den slitte og litt gula trappa mer synlig, så da måtte jo den få et strøk også…

Og når jeg først da var klar til å henge opp det gamle bildet i ny ramme, så fant jeg ut at jeg like gjerne kunne finne frem noen av de gamle bildene jeg er så glad i, og gi dem en plass på veggen også…Så da var det bare å gå i gang å sortere bilder, setter flere av de i ramme, og komponere en ny bildevegg ved trappa også… Er det rart jeg ikke sover om natta??? Lager jo så himla mye jobb for meg selv. Så nå er skulderen vond, nakken stiv, og høyre armen verker, men gangen ble fin da…finere enn den var i hvert fall. Litt sånn overflate oppussing av eldgammelt hus, slik at det holder ei stønn til. Fine øyeblikk.

Og med det tenker jeg at jeg logger av for i dag. Flere julegaver skal pakkes inn, og det skal mekkes matpakkebrød for ei hel arbeidsuke. Tror ratt det blir ei kringle også, det er jo tross alt farsdag, ikke sant. Alltid ei unnskyldning for litt bakst! Kalorier teller ikke på festdager, sånn er regelen!

Jeg håper du sitter igjen med noen gode minner fra uka som gikk, og at dagene som kommer byr på mange gode øyeblikk. Vær grei med deg selv. Vi blogges!