Lenge leve latskapen.

Det hersker en egen ro i hele måsahuset. Førstedagsro, som gubben kaller det. Vi sitter i pysjen. Pysj er førstedagsantrekk. Pysj, tøfler, noen av oss har knapt gredd håret, og jeg, jeg har ikke vært utenfor døra engang. Det er familietid.

 

Når bordet er dekket for familietid, hele tiden.

I bakgrunnen summer tv`n,  og en eller annen julefilm vi har sett mange ganger før. Måsagubben halvveis ligger, halvveis sitter i sofaen, med Bolla godt drapert over deler av brystkassa. Ja, tilogmed Bolla har funnet roen, og det til tross for at de blanke kulene på juletreet dingler fristende fra de nederste grenene.

 

Bolla og Lillegrå. En pust mellom måltidene.

Minste poden er på rommet. Vi ser har ikke, men jeg skal love deg at vi hører han. Han spiller og spiller og spiller på den elektriske gitaren, for poden fikk ny forsterker i går. Den som har stått på ønskelista i over et år. Aldri har jeg sett en gladere 15 åring. Så glad at tårene rant! Store barn blir tydeligvis også rørt og gira over julegaveønsker som går i oppfyllelse. Mellomste poden sitter med nye headset og med nesa godt plassert i en YouTube video, han også i pysj, og i den nye t-skjorta fra morfar og mormor, foran peisen. Det knitrer godt i peisen, og vi har båret inn og stablet nok  ved for hele romjula.

Eldste poden teller pengene og gavekortene som lå under treet i går. Han klør i fingrene etter noen nye høytalere til den gamle Volvoen han har kjøpt seg, men det er så mye annet mer fornuftig han også burde bruke litt penger på. Valgets kval, men i mellomtiden drømmer han seg bort. Typisk, at anlegget skal koste mer enn selve kjerra.

 

Julaften morgen. Gutta åpner julestrømpene, og alle tullegavene til hverandre. Like morsomt hvert år. Herlige flokken min.

Jeg nyter. Nyter å ha hele puseflokken, og hele gutteflokken i huste samtidig. Nyter lukten av restematen fra i går som står i ovnen og blir varmt. Tilogmed maten er enkel i dag, men like god for det. Nesten bedre egentlig, for jeg skal ikke svette over grytene. Bare varme og servere. Her jeg sitter kjenner jeg lukten av juletreet også. Det er julestemning det. Lukten av gran, og levende lys, tent med fyrstikker. Sånne som lukter svovel når man tenner på. Barndomsminner og julestemning.

Det ligger en sprett ny yatziblokk på bordet, med lovnader om en overlegen seier mot podene i kveld. INGEN slår mutter`n i Yatzi! Det blir nok et slag vri-åtter også. Vi skal spille om kransekakeringer, og smultringer, og karameller…om ikke eldstepoden har spist det opp da. Kakemomsen vår. Snart 19 år, og stadig tatt på fersken med henda langt ned i kakeboksen.

 

Det brenner flere lys på graven til mamma, og det gleder meg at så mange har husket på henne i år også.

Det skinner så fint i den aller fineste julegaven. Lysestaken fra tantegullet på Gol. Tenk at vi har kommet dit igjen, at det nok engang ligger hjemmelagede gaver fra små barnehender under juletreet. Tantehjertet smelter litt!

 

Vakrere interiør skal man lete lenge etter!

Julaften var fin. Kun oss, og svigerfar til middag. En stemning fremdeles noe preget av hun vi mistet så altfor tidlig for ikke så lenge siden, men likevel så lugn og god. Glade gutter, lattermilde ansikter, nissestreker, fulle julestrømper, nydelig mat, og gode samtaler. Jo julaften var god, på alle måter, men ingen ting slår førstedagen.

 

Det er i dag jeg kjenner på den inderlig gode juleroen. Lenge leve latskapen.

 

Riktig god og fredfull jul ønskes alle. Ta vare på hverandre, vær god med deg selv.

41 kommentarer

Siste innlegg