Kjerre og kjærring, samma understell-overhaling.

Det var i sommer jeg overhørte gubben i samtale midt oppe på fjellet, da han snakket med en kompis på mobilen om hvor grom bobilen var, og jeg var sikker på at han snakket om meg. Han la ut i det vide og det brede om «hvor lita og nett hun var», «strøken», «hvor lett hun var å manøvrere», og hvordan «hun stadig vekk var et blikkfang og tiltrakk seg oppmerksomhet fra møtende sjaffører og andre campere på campingplasser rundt om».

Det var først da han fortalte kompisen hvor mye diesel som gikk på mila at jeg innså at det slett ikke var kjerringa han snakket om, men kjerra. En aldri så liten selvtillitsknekk der altså, selv om enkel forskning og et snev av selvinnsikt burde tilsi at ordene «nett», «lita» og «strøken» ikke er adjektiver som har blitt brukt for å beskrive undertegnede de siste 30 åra.

Vi har flira godt av hendelsen gubben og jeg. Jevnt og trutt har misforståelsen, dobbeltkommunikasjonen om du vil, vært samtaleemne her hjemme siden i sommer. Det blir jo ikke mer moro enn man lager selv, og vi har i ettertid vært skjønt enige om at fellestrekkene mellom frua og bobilen er så godt som ikke-eksisterende.

«Tenk å sammenlikne seg med en bil!» sier gubben stadig vekk, også ler vi. For ja, det er dumt! Eller, er det egentlig det?

Det var ikke før forrige uke jeg innså hvor like vi egentlig er, bobilen og jeg. Nå snakker jeg selvsagt ikke om det ytre. For selv om karosseriet på oss begge er noe robust, med et par bruksmerker her og der, litt riper i lakken, og en og annen bulk fra uheldige møter med ulendt og kupert terreng, så er det de litt mer usynlige skavankene jeg snakker om.

Du vet, de delene av kjerra, og kjerringa som ikke synes for det blotte øyet, de delene som ikke er tilgjengelig for plukking og nærgående beundring dersom man ikke «graver litt dypere».

La meg utdype.

Det var en dag midt i uka at både gubben og jeg avspaserte en halv dag for å gå på «den årlige kontrollen. Kall det gjerne understellsbehandling. På fagspråket heter det seg EU-kontroll og underlivskontroll. Sted: Bilverksted på Kjeller, og gynekolog på Kløfta. Sistnevnte tettsted synes jeg for øvrig er et særdeles fornøyelig navn for en gynekolog å ha kontorlokaler.

Bilmekanikeren, en jovial kar i femti-åra, kjent for å være effektiv og ha godt kundetekke.

Gynekologen, en jovial kar i femti-åra, kjent for å være nøye, kanskje litt for påtatt jovial, og for å snakke i overkant mye for å lette på stemninga.

 

Bilmekanikeren: «Ja, så får vi heise denne kjerra opp i bukken da, slik at vi får sett litt bedre hva som befinner seg under her!»

Gynekologen: «Ja, du får heise deg litt opp i denne krakken da, og spre beina litt skikkelig, så får vi se hva som befinner seg oppi her!»

Bilmekanikeren: «Er det lenge siden forrige kontroll eller?»

Gynekologen: «Er det lenge siden forrige kontroll eller?»

Bilmekanikeren: «Se her ja. Ved første øyekast ser det ut som du har stelt godt med denne skatten!»

Gynekologen: «Se her ja, ved første øyekast ser det ut som du har stelt greit med denne skrotten»

Bilmekanikeren: «Er`n mye i bruk om dagen eller? Blir`n kjørt jevnlig, eller står`n ubrukt i lengre perioder?»

Gynekologen: «Blirè no på frøkna om dagen da? Eller, er det, hehehehe…eh…litt tørketid for tia?»

Bilmekanikeren: «Det er nok greit om den står tørt i hvert fall, kanskje litt varmt, og i hvert fall under tak i vinterhalvåret!»

Gynekologen: «Du passer på å holde det tørt der nede eller? Viktig å væra varm på de rette stedene veit du!»

Bilmekanikeren: «Da blir det mindre fukt og råteskader, lettere å vedlikeholde, ikke sant!»

Gynekologen: «Da blir det mindre sånn soppskader veit du, svir litt mindre, ikke sant!»

 

Bilmekanikeren: «Jeg trur vi skal heise`n enda litt høyrere jeg, så jeg får lyst litt ordentlig oppi bak bremseskivene der! Det hender det sitter litt grums der!»

Gynekologen: «Får du leggi deg bakover og heist opp underlivet litt til? Skulle gjerne fått lyst litt lenger oppi der, bare sånn av vi kan utelukke noe grums baki der!»

Bilmekanikeren: «Oida!!»

Gynekologen: «Oiiisann!!!»

Gubben: «Hva? Er det no gæli? Fant du no feil?»

Meg: «Hva???? Er det no gæli? Fant du no feil???»

Bilmekanikeren: «Njaaaa, ser ut som det er ei knekt spiralfjær her…»

Gynekologen: «Njaaaa, ser ut som det er knekt ei fjær i spiralen her…»

Gubben: «Jøss, hva kommer det av a?»

Meg: «Jøss, hva kommer det av a?»

Bilmekanikeren: «Tja, vanskelig å si. Kjørt over en svær stein kanskje, gått litt heftig for seg…ikke godt å si, men sånt skjer.»

Gynekologen: «Tja, vanskelig å si. «Kjørt» over et par svære «steiner» kanskje, gått litt heftig for seg?? … hehehehe, neida, bare fleiper. Det er sånt som skjer!»

Bilmekanikeren: «Da skifter vi den spiralfjæra!

Gynekologen: «Da skifter vi den spiralen!»

Bilmekanikeren: «Det er ikke no tegn til noen form for lekkasje her i hvert fall!»

Gynekologen: «Merker du noen form for lekkasje?»

Bilmekanikeren: «Det kan se ut som det er litt rust på bremseskivene bak. Ugunstige greier, blir litt vanskeligere å holde igjen da….»

Gynekologen: «Åssen erè med «bremseskivene» dine da frøken. Er du flink til å «høgge inn bremsene med jevne mellomrom? Er du god på disse knipeøvelsene vi snakket om sist? Hust at det blir vanskeligere å holde igjen om du ikke kniper litt innimellom!»

 

Bilmekanikeren: «Kan virke som om det er litt slakk i foringene og i bærekulene her. Kan vel ikke forvente annet av denne årsmodellen. Ikke noe voldsomme greier, så jeg bytter det ikke ut akkurat nå, om du ikke tenker at det er plagsomt på veien, men det er jo verdt å merke seg til neste kontroll!»

Gynekologen: «Nja, det er nok litt slakk i slerken her ja, men annet er ikke å forvente i din alder. Det er ikke no vi kommer til å gjøre noe med riktig enda, om det ikke plager deg nevneverdig, men du kan jo ta stilling til om vi bør gå litt grundigere til verks innen neste kontroll!»

Bilmekanikeren: «Sånn, da heiser vi doninga ned igjen, det er bare å ta en kontrollert breisladd på vei hjem, betalinga tar vi i resepsjonen.

Gynekologen: «Sånn, da kan dronninga heise seg ned igjen, så er det bare å gå litt breibeint hjemmat. Betalinga tar vi i resepsjonen.»

 

Senere den kvelden, mens jeg sitter godt plassert i sofakroken, sånn akkurat passe støl i lår og hofter etter noen timer i torturkammeret til fagarbeideren fra Kløfta, overhører jeg gubben snakke med en likesinnet bilentusiastisk kompis. Og hadde jeg ikke visst bedre, klok av skade, hadde jeg glatt trodd han snakket om frua denne gangen også.

«Neida, kontrollen gikk for så vidt greit den! Blei noen tusenlapper fattigere, men fagfolka skal jo ha betalt dem au! Joa, understellet var overraskende velholdt det, med tanke på alderen, men jeg har jo brukt en del tid på vedlikeholdet da sjølsagt! Et par sånne skjønnhetsfeil var det jo, men det går jo litt hardt for seg i svingene innimellom serru. Denna karen liker å gi på litt..hehehehe, du veit, teste ut hva a er god for!!! Ellers så det greit ut altså, ikke noe voldsomme lekkasjer, bare litt slækk foringa og noe lause bærekuler…høhøhø…minimalt med steinsprut og! Akkurat det er jeg jo ekstremt forsiktig med…den steinspruten! Så neida, alt i alt, ingen grunn til å bytte inn i en nyere modell enda! Gamla kommer til å vare noen sesonger til hu!»

Kjerre og kjærring, så ulikt er det vel ikke! Vi duger jo begge en sesong til!

 

 

 

 

 

 

14 kommentarer

Siste innlegg