Så er det en snau uke igjen til skolestart. Kanskje du gleder deg. Kanskje du gruer deg. Kanskje er du bare likegyldig. Samme greia som i fjor, og i årene før det, ikke sant?

Kanskje er du motivert som pokker. Tenker at dette blir bra, gleder deg til å ta fatt på studier igjen. Kanskje har du en plan. Et klart og tydelig mål. Vet hva du vil bli, og hvordan du skal nå målet ditt.

Kanskje er skole det aller siste du egentlig vil. Kanskje aner du ikke hva du vil bli. Kanskje du er drittlei skolebenken, lærere som gnåler om ting du ikke interesserer deg for. Kanskje du aller helst ønsker deg et friår.

Kanskje ønsker du å gå på skole. Kanskje du ønsker å gjøre det bra. Kanskje har du et mål, vet hva du vil, men ikke aner hvordan du skal komme deg dit. For skole er vanskelig, og kanskje har du tenkt at du ikke er god nok, selv om ønsket og viljen er stor.

Uansett hvilken kategori du stiller i, skal du vite at det er rom for deg.

En snau uke før deg begynner de ansatte på skolen på jobb igjen, meg inkludert. Målet er å forme timeplaner, lage gode undervisningsopplegg, sette seg inn i rammeplaner, regler for fravær som stadig er i endring, tverrfaglig samarbeid, nye nettsider, fagfornyelsen….og off!!!, og vi svetter sidelengs.Dette er jo den delen av jobben lærere flest ikke brenner aller mest for. Det er jo i klasserommet, sammen med deg, vi aller helst vil være. Det er der vi, ihvertfall de aller fleste av oss, trives best. Tro det eller ei. Første skoledag møter vi deg, rette i ryggen og med fullt fokus. Tilsynelatende.

For sannheten er, at selv om vi har gjort dette mange ganger før, er vi også nervøse. Vi skal også møte en skokk tenåringer med uro i kroppen, noen med mer pågangsmot enn vett, de fleste med en ungdommelig glød og energi vi bare så vidt husker selv at vi har hatt, og som vi, selv om vi ALDRI vil innrømme det foran deg, faktisk er misunnelig på! Tro meg, mange av oss husker ikke engang hvordan det er å stå opp fra sengen om morgenen uten å knirke som en rusten Volvo 240 med hull i potta, og når sant skal sies har mange av oss, meg inkludert, omtrent like senket understell som den nevnte kjerra også.

Bare husk på en ting. Kua har selv vært kalv, selv om det er lenge siden. Om vi fremstår som bitre, gamle inntørka rosiner, ( ingen liker jo egentlig rosiner…) så kan det rett og slett være fordi vi en gang i tiden var faste, modne solmodne druer som gjennom en årrekke har sugd til oss den erfaringen verden har gitt oss, og kanskje, om du lytter, vil den erfaringen komme deg til gode. Det beste hadde vel vært om vi delte erfaringer, for det er ikke til å komme bort i fra at vi gamligene har mye å lære av dere ungdommer også. Det forutsetter selvsagt at du deler med oss.

“Bare vær deg selv!” sier folk, så går alt bra. Jeg er til dels enig, men vet du, det er greit å late som også! Det er helt ok å gjemme seg bak en klesstil, en frisyre, en holdning. Vi gamle gjør også det, oftere enn du tror. Om du ønsker å passe inn, og om du mener den enkleste måten å gjøre det på er å spille en eller annen form for rolle, så gjør det. Gjør det som kjennes trygt. For når du er trygg, da blomstrer du. Er det tryggest å være en “outsider”, så vær en outsider. Er det tryggest å være malen, en som er tilnærmet lik “alle andre”, vær som alle andre. Bare husk at der du er aller tryggest, om det er hjemme på rommet, i armkroken til bestemor, hos kjæresten, eller ved et stille tjern i skogen, der må du av og til ta av deg masken, og puste med magen. Være bare du! For bare du er bra nok, selv om du kanskje ikke helt har oppdaget det enda.

Vet du, det er først når DU bestemmer at du er god nok, at brikkene faller på plass. Det har ingen hast. Om det puslespillet som er DEG blir ferdig dette skoleåret, eller den dagen du fyller 100 har ingen betydning. Mange av oss, meg inkludert, finner stadig nye brikker, og det er faktisk helt greit, og om sant skal sies, ganske spennende.

Ta med deg noen velmenende råd på vei ut i det nye skoleåret, fra en litt skrukkete rosin.

• Ha et åpent sinn. Sorthvitt er stiligst på bilder, livet er best i farger! Omfavn mulighetene, de er mange om du har øynene og hjertet åpent.
• Vær høflig. Du trenger ikke alltid være blid, smile eller ha gode dager, men husk normal folkeskikk. Respekt går begge veier, og førsteinntrykk varer lenge, uansett om det kjennes rettferdig eller ei.
• Ta imot hjelp, enten du har bedt om det eller ikke. Vær i det minste åpen for det.
• Ting du ikke mestrer er ikke det som definerer deg. Du er SÅ mye mer enn karakterene du får!
• Du kan ikke like alle, og alle kommer ikke til å like deg, sånn er det bare. Godta det, respekter det. Tro meg, drua di holder seg solmoden lengre om om du ikke dveler ved ting du ikke får gjort noe med!
• Sats så stort du bare vil, drit litt i fallhøyden om det skulle gå galt, bare sørg for å ha en god fallskjerm. En myk landing trumfer en kræsjlanding. Skulle det likevel ende med total kræsj, så tillat en en utstrakt hånd fra de rundt deg.
• Finn deg en klippe. Det kan være en venn, en mamma, en lærer, en helsesøster, en miljøarbeider. Hvem som helst. Du kan komme til å trenge det, selv om livet er chill akkurat nå. Livet er nemlig sånn, det har en tendens til å kaste en skruball nå og da, og kanskje, en dag, litt uventet, vil du trenge hjelp til å fange den.

Sånn, da har jeg sagt det meste av det jeg ville si, tror jeg. Jeg er jo en av de rosinene som aller helst skulle snakket hull i hodet på deg, og sagt at “alt vil bli bra”, men klok av skade vet jeg bedre. Skoleåret vil for deg, som for alle oss andre, by på opp og nedturer. Det skal vi takle sammen.

Uansett hvordan ditt forhold til skole er, så vit dette. Om noen dager står et hav av kunnskapsrike, kjedelige, inspirerende, gamle, rykende ferske, spente, avslappede og nervøse skoleansatte for å ta imot deg. Håper du vil ta vel imot oss også.

Lykke til med nytt skoleår, og enda et skritt på veien mot voksenlivet. Jeg gleder meg til å bli kjent med deg.