Så var det den tiden på året igjen. Den tiden hvor dere tripper utålmodig og rastløst med føttene i iveren etter å forlate klasserommet, og entre sommeren med alt det den fører med seg. Jeg derimot, selv om jeg også er mer enn nok klar for ferie, står i likhet med mange andre ansatte på skolen med en klump i halsen, og en tåre i øyekroken. For nok en gang slipper vi liksom “unga våre” ut i verden. Det er rart, sårt og fint, alt på en gang. Noen av dere ser vi igjen neste år, noen av dere skal videre på veien mot voksenlivet uten oss. Så kan vi bare stå her, og krysse fingrene, og håpe at noe av det vi har sagt og gjort er ting dere tar med dere i bagasjen, og som dere får brukt for.

 

For noen av dere har skoledagen vært et slit. For noen har det hver eneste dag vært en utfordring å komme seg hit, og det har vært tungt å være her. For noen av dere er skoleveien skummel, klasserommet utrygt, og hver dag en hinderløype av følelser som skal gjennomføres. Tenk at du har klart det! Tenk at du kom deg hit, tenk at du gjennomførte! Jeg er så stolt av deg!

For noen av dere har skolen vært et fristed. Kanskje har ikke fagene og karakterene hatt mest betydning. Kanskje har det vært viktigst å ha et sted å være. Et sted å være sammen med vennene dine, eller bli sett og hørt av en voksen du er trygg på. Jeg er stolt av deg også, så glad du har funnet en trygg plass på skolen.

Noen av dere har jobbet, og jobbet. Nesa konstant i en bok, pugge til neste vurdering og neste prøve, nesten før prøvesvarene på den forrige er levert og sendt. Dere har store mål, og høye krav til dere selv. En selvdisiplin mange av oss bare kan drømme om. For en innsats dere har gjort!

 

Og noen av dere har tilsynelatende sklidd bekymringsfritt gjennom enda et skoleår. Mestret et kaotisk sammensurium av skole, lekser, venner, familie og fritid, tatt hver utfordring på strak arm. Jeg har stått på avstand og sett dere også, tenkt tilbake på min egen ungdomstid, og husket hvor inderlig jeg ønsket å være en av dere. Dere er heldige, vit det, og omfavne det.

 

Ungdommen får ufortjent mye pepper. Sånn er det bare, sånn har det alltid vært. Kua glemmer fort at den selv har vært kalv. Ungdommen fortjener så mye mer ros enn det dere får. I år særlig tar jeg av meg hatten. For en opplyst generasjon dere er! Reflekterte, modne, ærlige, sårbare, tøffe og modige. Som dere har omfavnet situasjonen de siste månedene, tatt utfordringene på strak arm, og gjort alle “synsinger om dagens ungdom” til skamme. Vær stolt av dere selv, og slutt aldri å la dere engasjere. Bruk stemmen, rop ut, våg å utfordre verden, og oss gamlingene. Vi trenger det.

 

Husk likevel å være ydmyk. Et levd liv betyr mange erfaringer, og spør du så deler vi gjerne. Det kan komme oss begge til gode. Forvent ikke å like alle du møter, men behandle alle likevel med lik respekt. Forvent ikke at alle du møter skal like deg. Godta det, men ikke la deg tråkke på!

Jeg kjenner meg så heldig som har fått bruke dagene mine sammen med akkurat deg. Noen av dere har jeg vært så mye sammen med at jeg vet dere er lei meg! Det er helt greit. Noen har jeg fått mindre tid sammen med enn det har vært behov for, det er ikke greit. Jeg har fått være der når dagene har vært tunge, og tårene har sittet løst. Jeg har fått gråte med dere, gitt en klem, og fått en klem. Du har hatt tillit nok til meg til å ta imot mine råd, du har gitt meg lov til å veilede. Vit at det er en tillit jeg ikke tar for gitt. Tusen takk for muligheten. Jeg har fått være der nå du er sliten etter å ha rulla med russen hele natta, når du har trengt litt ekstra hjelp til den muntlige fremføringen, når du har trengt en voksen i ditt hjørne, når du har trengt en kopp kaffe eller noe å spise, når mutter`n har vært ekstra kjip,og jeg har fått tatt del i stoltheten og gleden over å oppnå flotte resultater i fagene du synes var ekstra vanskelig, eller når crushet ditt likte et bilde du postet på instagram, og du bare MÅTTE si det til noen.

Noen dager synes du jeg har vært kul, andre dager har jeg fått et bitch-blikk som kunne skremt faen på flatmark. Begge deler er greit. Hvorfor? Fordi da har du i det miste følt deg sett, visst at jeg har vært der.

 

Et par råd skal du få med deg ut i sommeren, fra denne gamle kua, enten du vil eller ei.

Jeg vil ikke at du skal angre på noe som er ugjort.

Spis is! Spis masse is!

Forelsk deg! Forelsk deg i den kjekke gutten, eller den søte jenta. Forelsk deg gjerne i begge to! Forelsk deg i den litt uoppnåelige tv-stjerna, bare for å kjenne de herlige sommerfuglene i magen! Forelsk deg i deg selv! Ja, jeg mener det! Bli skikkelig glad i deg selv, for det fortjener du. Bli glad i smilet ditt, øynene dine, latteren din. Le høyt! Smil bredt! Vis det til verden!

 

Gå barbeint i gresset, vend nesa mot sola, mys mot himmelen bak dritfete solbriller! Svøm naken i havet, men ikke ta bilder og legg ut av andre som gjør det. Du vet bedre enn det, og jeg fillerister deg om du glemmer det!

 

Spill musikk, og syng høyt, alene og sammen med venner. Sov hele dagen, og vær våken hele natten, om det er det du vil.

Vær trist om det kjennes vanskelig. Gråt om du må, lås deg inne på rommet, og stur gjerne i ensomheten. Bare lov meg at du ikke gjør det hele tiden. Let litt etter lyset også, for det finnes der ute! Helt sant!

Pust dypt inn, la lukten av markblomster, og jordbær og solkrem kile i nesa. Blås på en vissen løvetann, og ønsk deg noe. Det er sommer`n, alt kan jo skje!

Dvel ikke ved alt det gamle, blås i de karakterene som ikke stod til forventningene, ditch de folka som ikke gjør deg godt. Ta vare på hverandre, ta vare på deg selv. Du har en fot i barndommen, og en fot i voksenlivet. Det beste av to verdener, og jeg vil at du skal nyte det mens du kan.

Riktig god sommer!