Så rart. Her hadde jeg gledet meg så innmari til en helg helt uten planer. Den første og siste på lenge, også gikk den rekordfort. Hvordan kan det ha seg at jo eldre man blir, jo fortere går helgen. Eller egentlig hele uka…som om uka kun består av mandag og søndag. Alle dagene i midten bare…Svosj! Borte. Jeg hadde på en måte sett frem til å kjede meg litt denne helgen, sitte under et teppe i sofaen med katta og ta igjen en uke med episoder av australsk såpeopera på sitt beste, kjenne litt på at jeg hadde tid til å gjøre ikkeno. Nå er det vel i grunn det jeg har gjort også, fint lite ihvertfall, likevel skriver vi søndag morgen, og straks ny uke.
Det må jo bety at uka har vært bra da! Når den går så fort at man ikke egentlig rekker å reflektere over de små øyeblikkene før søndag morgen!
Det var fint å komme tilbake på jobb, etter noen dager nede for telling mot slutten av forrige uke. Skikkelig fint faktisk. Jeg tror kanskje jeg sier dette hvert år ved skolestart, men det er helt sant. For en fantastisk sammensatt og flott gjeng ungdommer jeg tilbringer dagene mine sammen med. Dette blir et fint skoleår. Jeg merker det langt inne i hjerterota. Elevene, kollegaene. Prima vare. Klemmen på mandag fra to elever jeg ikke fikk hilst skikkelig på den førte skoleuka. Fint øyeblikk! Den dagen latteren satt ekstra løst på pauserommet i midttimen. Gøy. Skikkelig gøy! Fint øyeblikk. Sånn som gjør at uka starter så knallbra, til tross for at mandager alltid er litt sånn, meh…
Så var det den morgenen jeg ruslet avgårde til jobb litt tidligere enn vanlig for å rekke butikken før en økt på skolekjøkkenet! Da morgensola fortsatt hang lavt over sentrum, solstrålene traff vannpyttene i gata etter nattens regnskyll, slik at dampen la seg som en lett dis over tusenårsparken. Og da måtte jeg bare stoppe opp på fortauskanten, og ta det hele inn! Folkene som stod i bua og ventet på bussen, den eldre karen som stod på terassen sin med kaffekoppen og skuet utover bygda, og sola som var så skarp bak det lette skydekket at man nesten kunne høre regndråpene på bladene i bjørkealleen tørke inn. Nydelig øyeblikk!
Den samme kvelden, da June sendte melding og spurte om vi skulle gå tur. Kjenne litt på formen, hoppe inn i joggeskoene og rusle i passe tempo gjennom Bjørkelangen. Skravle, le, bli akkurat passe svett på ryggen og sliten nok i kroppen til en velfortjent lang dusj og en kopp te til kveldsmaten. Slike turer, i nydelig kveldssol i herlig høstvær. Knallfint øyeblikk.
Når man finner de aller beste unnskyldningene for å spise sjokolade. Det er fine øyeblikk det. Som den kvelden jeg egentlig hadde bestemt meg for godtestopp en liten periode, men så oppdaget jeg at sjokoladepapiret matchet det gamle sofateppet etter svigers, også ble jeg liksom bare nødt til å spise sjokolade likevel. Dere vet jo åssen det er med oss bloggere og matching av saker og ting. Å spise den sjokoladen ble nesten en borgerplikt…egentlig! Så da ble det sjokolade, på en godtestoppkveld. Fint øyeblikk!
Kaffe bak disken i butikken til Mona. Går liksom aldri en uke uten. Sånne små hverdagsavbrekk altså, de er gull verdt. Så herlige! Ekstra kult å kunne prøve, og plukke med seg to antrekk fra Makeløs og Ane Mone som skal brukes på to konferansierjobber i bygda senere denne måneden. Gøy øyeblikk. Stas!
Det måtte jo liksom komme, det at også podene skulle få den hærsens forkjølelsen mora hadde forrige uke. Jeg synes jo det var litt ufint å ikke dele lissom…jeg er raus sånn… Og det er kjedelig, selvsagt. Tre poder med tett nese, sår hals og varme panner. MEN, enkel forskning viser at pannekaker hjelper. Helt sant! Så den ettermiddagen det ble pannekaker til middag, det var et fint øyeblikk. Tre poder, pakket inn i tepper etter skole og jobb, fikk spise pannekaker med blåbærsyltetøy i sofaen! Blåbær og lyse sofatrekk er jo et sjansespill større enn Paradise Hotel, men det gikk overraskende bra! Sykdom og bassilusker til tross, pannekaker og en samlet gutteflokk er bra for mammahjertet. Herlig øyeblikk!
Den ettermiddagen pus for ørtende gang satt i vinduskarmen og blåste opp pelsen og knurret høyt til elgefamilien som ruslet gjennom hagen og ut i skogen. Hver eneste dag, to ganger om dagen tråkker de gjennom her, denne lille flokken av fremtidig grytekjøtt, og hver eneste dag sitter den svarte pusen i vinduet og vokter sitt likke kongerike, bedre kjent som stua. Komisk, og litt søtt faktisk! Morsomme øyeblikk! Tenk at en så liten hårball kan være så tøff i trynet!
Kvlden jeg trodde jeg hadde entret et eller annet alternativt univers. For jeg skulle bare en tur i postkassen etter middag, og mens jeg stod der kom plutselig en drøss sommerfugler ut fra ingensteder, og svermet rundt meg slik fluer svermer rundt på bjellekua! Helt merkelig. Og ikke en type sommerfugl heller, men mange forskjellige, i mange farger. Så ble jeg bare stående der, prøvde å se forbi det faktum at sommerfugler egentlig bare er festkledde ekle larver, og tenkte at dette får jeg sikkert aldri oppleve igjen, så dette må jeg bare nyte. Rart øyeblikk, men ganske fint. En drøss partyklare larver og måsafruen, ved postkassestativet!
Kaffepause på myra. Den ettermiddagen vi egentlig holdt på med vårt eget, alle fem måsahus-beboere. Gubben i garasjen, jeg sydde hullete bukseknær, en pode snekret, den andre jogget og den tredje skrudde moped. Så kommer de ene poden inn og spør om jeg har tid til en kopp kaffe. Ute. “Vi kan jo bare ta med hver vår kopp ut til plassen på myra!” sier han. Også gjorde vi det. Tok med en termos, to kopper, og ruslet bort til plassen. Egentlig like bak trærne. Så langt unna at vi kjenner oss litt alene, likevel så nære at vi kan høre om noen roper på oss fra vinduet. Så satt vi bare der, drakk kaffe og snakket litt. Ikke om noe spesielt egentlig, bare en sånn deilig pause, mamma og poden og kaffe. Det var et skikkelig fint øyeblikk!
Og sånn gikk uka. En fin blanding av alt egentlig. Befriende latter i morsom samtale med vaktmester`n på kontoret. Melding fra poden som var hos tannlegen, null hull. En kaffekopp med gode venner, varm pusekatt i fanget, kaldt høstregn i kinnene, og varm høstsol i ryggen. Betalte regninger, litt innkjøp av enda flere julekalendergaver, mørke kvelder med tente stearinlys, sove tett inntil måsagubben på kjølige netter, uleste kapitler i en spennende bok, og det at så mange av dere som leser bloggen deler deres hverdagsgleder med meg på Snapchat og Instagram.
En gullion fine små øyeblikk som lager en herlig sammensatt hverdagsuke. Jeg digger det!
Har du ett favorittøyeblikk fra uka som gikk?
Mitt favoritt øyeblikk denne uka er akkurat nå👍 Sette seg ned, etter en litt i overkant tøff uke, og lese bloggen din Janne 😘 Nå er humøret skrudd opp mange hakk, og dagen er allerede mye bedre! Misunner deg den sommerfuglopplevelsen altså, må ha vært utrolig vakkert 🤩 Nå skal jeg straks svinge innom ei god venninne, da blir det sofa, te, teppe og skravlings… Perfekt søndags formiddag merker jeg 😘 Ha en strålende søndag Janne 😘 klem 🌺
Kjære deg Heidi. Håper denne uka blir bedre enn den forrige, og at de fine små øyeblikkene vil stå i kø. Det fortjener du <3
Ukas høydepunkt var definitivt at guttungen allikevel fikk den skoleplassen han ønsket seg og det ordnet seg med praksisplass og veileder og jobbing ved siden av i samme slengen! Han går bare rundt og gliser fra øre til øre! Og gårsdagens konsert i Thamspaviljongen på Orkanger med Charlotte Audestad, sammen med jentungen og vi storkoste oss! Nå har jeg gått en god trimtur i marka med Lille Gubben og skal straks spise litt lunsj sammen med jentungen. Koooos!
Åh, så herlig å høre. Det er alltid en lettelse sår det ordner seg for ungene. Klart han gliser bredt, det har han all grunn til. Gratulerer til poden med skole og praksisplass <3