22. Desember – Så kom jula.

Gutta har tatt juleferie. Minste poden allerede på torsdag, de største i går. Gubben har litt romjulsfri frem til torsdag, og med det har juleroen inntatt måsahuset. Enda er vi ikke helt ferdige, men det lille som står igjen er kun slike ting som skaper god stemning. Stress er vi ferdig med, ikke at denne førjulstiden har bydd på mye stress i utgangspunktet. Ribba ligger i kjøleskapet, saltet og pepret. Vi har kaker i alle kakebokser, julegavene er pakket inn, treet er pyntet, og mor sjøl sitter her en tidlig lørdagsmorgen og nipper til en kopp gløgg.

Det som ikke er gjort til nå, det blir sikkert ikke gjort i det hele tatt, og det er helt i orden. Jul blir det likevel.

Nå skal vi kose oss. Vi trenger det nå. En av gutta trenger litt flere klemmer enn vanlig, og alle har de godt av noen dager borte fra skole og lekser. Vi skal sove lenge, spise lange frokoster og sene middager. Vi skal rusle rundt i pyjamaser fra morgen til kveld, gå et par turer rundt på vinterglatte stier, og vi skal krype sammen opp i sofakroken og se julefilmer vi har sett mange ganger før. Er vi skikkelig vågale skal vi tilogmed ikke gå til sengs før klokka er langt over elleve. Gærninger lissom!

Vi skal få besøk, og vi skal på besøk, men aller mest skal vi være sammen bare oss fem, her i måsahuset. Vi liker det sånn. Få planer, lite stress, mye ro.

Kriker og kroker en pyntet til jul. Litt nisser og røde gardiner, men aller mest granbar og kongler. Slike ting som ikke glitrer, men som lukter jul. Vi tenner stearinlysene hver morgen, og blåser de ikke ut før på kvelden. I peisen knitrer det varmt stort sett hele dagen. Skuffer, skap, gulv og vinduer skinner ikke, men de er rene nok. Synes uansett det er enklere å vaske ut jula på nyåret, enn å skure jula inn.

 

I dag setter vi snuta mot gamlebygda en liten stund. Det blir ikke skikkelig jul før vi har vært innom bestemor på Sørumsand, levert en flaske med no julegodt, og smakt på oldemors småkaker.  Vi stikker nok en tur innom kirkegården også. Fremdeles kjennes det rart at vi i år skal feire julen uten hun vi mistet i sommer, men vi kommer til å få det fint likevel. Selvsagt gjør vi det. Vi har de jo med oss, de som ikke er blant oss lenger.

Men enn så lenge skal jeg sitte her litt til, alene i stua. Kjenne på stillheten og roen før gutta og gubben våkner. Kjenne at skuldrene senker seg. Kjenne at jula har kommet.

Det er ganske så fint det.

Lag deg en nydelig lørdag.

14 kommentarer

Siste innlegg