Pappa Vangen , strippenummeret og hverdagsgledene.

Pappa Vangen er en sånn mann man bare ikke kan unngå å bli umiddelbart glad i. Jeg kjenner han ikke veldig godt, lkevel vet jeg at han er raus, varm, og grom. Veldig grom.

Pappa Vangen er pensjonist. Han er pappa, og bestefar, og hobbysnekker. En sånn “altmulig-mann” som ikke skryter av seg selv, men som i det stille bare fikser og ordner, og sørger for at de han er glad i har det bra. Verden trenger sånne menn. Sånne som er grå i håret, har tid til en prat og en kopp kaffe, og som ser deg i øynene og hilser når dere møtes.

Pappa Vangen er pappaen til Mona, og Mona er min venn. Pappa Vangen og jeg møtes nå og da, som regel i forbifarten, og stort sett alltid i butikken til Mona. Han er på vei inn, når jeg er på vei ut, og omvendt. Bare av og til kommer vi omtrent samtidig, sitter bak disken noen minutter, og skravler litt. Pappa Vangen er omtrent like lett å bli kjent med som hans frue, Mamma Vangen. En perfekt match for den pensjonerte altmulig-mannen. også hun raus og hjertevarm.

 

 

Forrige uke hadde pappa Vangen bursdag. Hvor gammel han ble er uvesentlig, alder er bare et tall. Jeg viste ikke at pappa Vangen hadde bursdag akkurat denne dagen, ikke før Mona fortalte det da jeg var innom butikken for å prøve antrekk til catwalken på damenes aften. Da han plutselig dukket opp i butikken, og jeg ikke hadde verken bursdagskort eller presang, gjorde jeg det et hvilket som helst uskikkelig (og litt i overkant spontant) kvinnfolk ville gjort, og bød på et aldri så lite strippenummer i anledning dagen hans, fra prøverommet.

Altså, nå er ikke denne litt smådvaske kjerringkroppen mye å rope hurra for, og Pappa Vangen er som sagt allerede godt gift med ei snasen dame, så jeg tok den selvsagt ikke helt ut, men fra innsiden av prøverommet ropte jeg et aldri så lite gratulerer med dagen, og stakk en relativt bar, og ganske så ullent ubarbert legg med diverse åreknuter ut fra forhenget, og sang “Happy Birthday” med hes og sexy røst.

Mer skulle det altså ikke til for å glede pensjonert “altmuligmann”, og jeg trakk tilbake den småbleike, nakne leggen i god tid før Pappa Vangen led av akutt hjerteinfakt og pustevansker.

Så gikk det ei drøy uke, og jeg hadde helt glemt det lille strippeshowet jeg holdt fra prøverommet den ettermiddagen. Ei heller hadde jeg i mine villeste fantasier trodd at en ullen ankel full av åreknuter skulle ende i noe mer enn en god latter, men det var helt til å går. For mens jeg inntar lunsj på jobben får jeg en snap fra Mona, men bilde av to små nisser, sittende på hver sin lille kubbestol.

 

( Når man åpner en snap i lunsjen, og blir rørt til tårer! )

For pappa Vangen er en sånn mann som er enda mer glad i å gi enn å få, og som takk for strippenummeret, eller kanskje på tross av, eller en bestikkelse for å unngå flere slike spenstige “presanger” fra meg i fremtiden hadde han tatt turen ut i snekkerboden og laget to små kubbestoler av bjørk. Et herlig og kreativt stykke håndarbeide.

Og sånne små gester, slike små håndlagede presanger er det aller fineste jeg vet! Og plutselig fikk julen en real kickstart, og jeg ble helt varm langt inne i hjerterota.

 

( Når måsafruen gomler kake…kunne han valgt en mer treffende figur for undertegnede lissom??? )

Dette, det er ekte hverdagsglede. Fordi det er håndlaget, og fordi det er fra han. Pappa Vangen!

Sentimental som jeg er sa jeg noe slikt som at disse skulle skulle jeg ta frem hver jul, også skulle jeg tenke på han.

Kaldt og rolig trakk han på skuldrene og mumlet noe så unostalgisk som :” Jaja, jeg er jo ikke dau enda da!”

Så i dag ville jeg bare vise frem disse to små hverdagsgledene. For det er jo det jeg har denne bloggen til. Notere ned, ta bilder av disse små hendelsene, disse små tingene som er med på å gjøre hverdagen spesiell.

 

( Måsagubben på kubbestol. )

Så tusen takk, Pappa Vangen. Disse skal stå fremme hver eneste jul, i alle årene fremover, og jeg skal tenke på deg hver gang jeg titter bort på dem, selv om du ikke er dau enda. Om  jeg kan gjengjelde tjenesten får vi avtale et møte borte ved prøverommet i butikken til Mona en dag før jul. Jeg kan by på en hvit litt lodden legg med ullsokk, eller rett og slett en real klem!

 

Tusen takk!

16 kommentarer

Siste innlegg