Varmen gjør det vanskelig å sove om nettene. Akkurat nå gjør det ikke noe. Akkurat nå tenker jeg bare at, ja vel, da blir bare dagene enda lengre. Og når dagene er så fine som de har vært denne uka, da gjør det ikke noe om de er lange. Sove kan man gjøre når høstmørket kommer. Det hersker en egen ro over måsahuset, og folket som bor her om dagen. Vi må ingen ting, og vi haster ingen steder. Endelig har vi fri, alle sammen. Når skuldrene senkes helt, da har man tid til å nyte hverandre, og hvert eneste øyeblikk, både de små og de store.

( Fineste måsagubben, og den litt sleivkjefta fruen hans. )

Den dagen vi pakket bil og henger full av crossere og unger, og satte snuta mot Sverige. Ikke det at det er spesielt beroligende eller avslappende å se tre gutter henge flere meter oppe i løse lufta på en svær tohjuling med spenstig motor, men det er pokker meg artig og. Gøy å se de mestre, se at trening og innsats gir resultater. Se smilet på minsten som satte ny personlig banerekord. Det er sånne øyeblikk verdt å huske. Nok en gang, tusen takk til alle som tipper og gir grasrotandelen til Nordvang Motorsport. Uten dere hadde denne sesongen aldri vært mulig! Takk!

( Helikopter. )

Den kvelden vi grillet hos svigers og kjørte innom mitt barndoms paradis på vei hjem. Jeg kan ikke si jeg stadig går rundt og savner barndommens trakter, og vi flytter nok aldri tilbake til Sørumsand. Vi trives for godt her på Bjørkelangen til det, men av og til, særlig sommerstid, er det fint å rusle ned til Bingsfossen, sitte på bergene der vi lekte som små, grave tærne ned i sanden der vi hadde mange stevnemøter i ungdommen, måsagubben og jeg, og la tankene vandre litt. Ekstra fint er det å kunne ta med guttene dit en sånn varm sommerkveld, bade i Glomma, og sitte på stenene til vi er tørre og varme, og se sola gå ned. Fin kveld, som nesten rant over av små øyeblikk.

( Tenk at selv Glomma er så sommervarm at en frøsen hobbyblogger fint kan legge på svøm. )

( Mitt barndomsparadis. )

Spontantur til Hvaler med bare gubben og lillebror. Så fin dag, fra morgen til kveld, proppet med øyeblikk jeg håper jeg aldri glemmer. Varm vind, varm sand, varmt saltvann. Pizza på brygga, softis i skyggen, og et aldri så lite glass vin med gode venner på svabergene i solnedgangen. Mitt første glass vin på over et år eller noe, følte meg skrekkelig voksen. Herlig dag, herlige øyeblikk.

( Når du ødelegger et proft bloggbilde med ubloggbare møkkete negler…what ever! )

Dagen etter var vi slitne alle mann, og tilbragte det aller meste av dagen i bassenget på plattingen. Gutta hadde besøk av en skokk med venner, satte opp nett i hagen og hadde volleyballturnering. Ovnen og undertegnede gikk varm etter flere runder med ostesmørbrød og kanelboller, men det er så verdt det. Tenk så heldige vi er, som får oppleve varme sommerdager, med hagen full av livlig, herlig ungdom. Jeg vet at den dagen det tar slutt, den dagen da gården og huset lenger renner ned av guttas venner, så vil jeg savne det. Latteren, leken…alt. Enn så lenge nyter jeg det. Da flokken pakket sekkene og dro til tjernet for å bade ble vi liggende å vake i bassenget igjen, måsagubben og jeg. Fotmassasje, flytende på en godt lappet gummimadrass…holy cow! Selv “fattigfolk” kan leve som konger. Lykke på jord! Hverdagsøyeblikk på sitt beste!

( Passelig bortskjemt diva! )

To ganger denne uka har jeg fått pakke i posten. To snille mennesker som har sendt en gave, bare fordi. Det er slike ting som bare lyser opp hverdagen. Ikke nødvendigvis pakken i seg selv, eller innholdet i den, men tanken bak. At noen har tenkt på meg, at noen ønsker å glede et annet menneske, egentlig en helt fremmed. Det er så fint, og så rørende.

Og fordi jeg er ei sånn lettrørt gammal sippe, så felte jeg noen gledestårer begge dagene, og i skrivende stund ligger en stavmikser og et par nydelige grønne sokker på bordet, pent dandert på et fat, og bare minner meg på at verden er full av fine mennesker, og to av de har valgt å glede akkurat meg! Jeg tenker at det snart er på tide at jeg også gleder noen igjen…tenker jeg skal pønske ut noe til uka.

Lukten av solgule åkrer og varme grusveier. Det har blitt noen turer denne uka, sent på kveldene når solen har gått ned. Tenk at vi fremdeles, lenge etter solnedgang, kan rusle rundt i bygda uten å fryse. Herlige øyeblikk, helt alene. Fin måte å hente energi på.

Gnagsår! Jeg har et par sorte “pensko” jeg bestandig får gnagsår av. Jeg glemmer det fra gang til gang, og går alltid i samme fella. Nå er ikke gnagsårene noe øyeblikk verdt å huske, men bare føtter mot varm asfalt, på vei mot butikken, det var ganske fint. Å kunne gå helt til sentrum av bygda på bare føtter, kjøpe plaster på apoteket, og hvile såre føtter i butikken til Mona, mens man slapper av med en kaffekopp, litt fine samtaler og en porsjon latter, det var øyeblikk verdt å huske.

Spontan date med kjæresten, kino i Lillestrøm. Fint øyeblikk. Eller, fint, men uventet slitsomt. Jeg som hadde gledet meg sånn til å se Mamma Mia, også ble det ikke helt som jeg hadde sett for meg. Tenkte jeg nesten måtte vie et eget innlegg til akkurat det. Kanskje i morgen.

Løpe en tur i den første regnskuren på ukesvis! Kjenne at regnet sildrer nedover ryggen, og at skoene blir våte. Kanskje ikke lykke på jord for folk flest, men sjelden har vel regnet vært mer velkommen enn akkurat nå. Lukten og følelsen av sommer-regn en lørdagskveld, en varm dusj når jeg kom hjem, og filmkveld i armkroken til gubben resten av lørdagskvelden, det var int. Skikkelig fint.

Og så kom søndagen. Ennå står den ganske så ny og ubrukt foran oss. Hva vi fyller den med er ikke helt bestemt enda, men med tanke på hvor god resten av uka har vært er jeg ganske sikker på at vi får noe fint ut av denne dagen også. Like greit å logge av, og se hva søndagen bringer.

Håper din uke har vært full av fine øyeblikk, og at uken som kommer blir proppet av fremtidens minner. Vi blogges.