Tanker, tårer, og brede smil.

Fikk ikke sove lenge i dag heller. Kan skylde litt på varmen, men kanskje aller mest på hodet. Tusen tanker som svirrer, mange følelser å kjenne på. Mest av alt glede, og det er jeg så takknemlig for akkurat nå. For også denne uka har jeg kjent på frustrasjonen, delvis også sorgen over ting som er ute av min kontroll. Hva jeg sier, hva jeg eventuelt gjør, vil ikke ha noe utfall enten den ene eller den andre veien. For en som er vant til å ha ganske så kontroll på de fleste situasjoner, da særlig på følelseslivet, er det vont, for man blir så hjelpeløs.

Likevel kan det ofte gjøre godt å bare holde hender en stund, være stille sammen. Stryke litt på ryggen. Ligge litt på et teppe i gresset sammen og ikke si stort, bare være. Mer enn noen gang kjenner jeg på en enorm takknemlighet for den lille familien min. Oss fem, her hjemme i måsahuset, her er takhøyden stor, og vi har det godt. Her er alle følelser lov å vise, og stemningen er bare varm og god. Her hjemme, sammen, glemmes liksom alt som skjer utenfor. Og akkurat det har gjort også denne uka til en god uke, for det har ikke bare vært et fint, men flere fine øyeblikk hver dag. Alle verdt å ta vare på, gjemme inne i hjertet, og ta frem når man trenger noe å smile av. Jeg har smilt hver dag denne uka!

 

Kveldsbad ved tjernet på Mangen, med disse fire. Skrudde av telefonene, pakket med oss håndklær, og dro. Svette og slitne etter en lang dag. Det stolte gliset til pappaen som for første gang noensinne “hæla” før gutta. Småfisken som svømmer rundt bena, masse å oppdage, selv om alle har sett det før. Varmt vann i vannskorpa, iskaldt på bunnen. Latter og lek, selv med store barn. Det fikk meg til å smile.

 

 

Markblomster i grøftekanten. Skulle egentlig bare sykle bort på butikken for å kjøpe epler. Fikk så lyst til å bake noe nytt, eplebrød. Matlei i varmen. Stoppet og parkerte sykkelen inntil en lyktestolpe på vei hjem. Stod med stjerten i været ute i det lange gresset og plukket markblomster. Ikke en liten bukett heller, men nok til å fylle en hel bøtte. Fargene, luktene, det fikk meg til å smile.

 

 

Vente på bussen til Oslo. Ville egentlig ikke. Hvem vil vel forlate bygda en varm sommerdag for å forville seg ned i folkekaoset og varmen i Oslo sentrum. Glad det ble gjort likevel, for nå er endelig en ny MR tatt av begge føttene, og det er bare å vente på resultatene og krysse fingrene for at begge føttene er ferdig reparert. På bussholdeplassen var det en ledig plass i skyggen, og jeg hadde på kjole og hvite tøysko. Det fikk meg til å smile.

 

 

Ble hentet i Lillestrøm av gubben den dagen, slapp å ta bussen helt tilbake til Bjørkelangen. I bilen luktet det mat. Kjørte med vinduene helt nede gjennom Lillestrøm, og stoppet på Fetsund lenser for å spise medbrakt middag, bare gubben og jeg. En fin overraskelse, et bittelite avbrekk i hverdagen. En time alene nede på brygga, god mat, sol og hverandre. Smil!

 

 

Sliten etter å ha trasket rundt i Oslo, og på jobb. Kom hjem til nyvasket hus, og klippet gressplen. Gutta hadde ordna, bare fordi. Sånne gleder, de gleder nesten mer enn noe annet. Tok en kald dusj, flatet ut på sofaen i den kjølige stua, leste i boka helt til øyelokkene var tunge og klokka mye. Smilte nesten i søvne den kvelden!

 

 

Kveldstur med eldstemann, midt i uka. Bare bråbestemte oss for å ta på joggeskoa, og rusle rundt på Bjørkelangen. Skravle om skolen, hammer og spiker, alt som opptar den fine unge mannen han har blitt. Stoppet på Coop, kjøpte iste og boller, og satte oss på en krakk i skyggen i gågata. Nesten ikke folk ute, kun noen få kjente ansikter. Kvalitetstid, sånt man kan smile av.

 

 

Å komme hjem fra jobb, og klatre over et fjell av kjente og ukjente sko. Hele hagen, og huset fult av ungdommer, gutter og jenter. Bare blide ansikter. Volleyballturnering i hagen, pølser på grillen, akkurat nok til alle. Og jeg trengte ikke løfte en finger, annet enn å blande flere saftmugger en jeg kunne telle. Åpent hus, akkurat slik vi en gang ønsket det for de den gang små gutta våre, slik har det blitt. De er heldige, og det er jammen meg fint å tenke på. Smilte lenge denne dagen.

 

 

Fikk en liten jobb av lokalavisa, skrev en blogg om helgens rally. Alltid artig å se egen tekst og egen tegninger på trykk. Hadde aldri, for noen få år tilbake, i mine villeste fantasier, sett for meg at det skulle skje. Så gøy, og bitte litt stolt. Så da smilte jeg.

 

 

Den kvelden minsten spurte om vi ikke kunne, bare han og jeg, dra å bade på Langvannet etter skolen dagen etter. Så da gjorde vi det. Kom hjem fra jobb og skole, hoppet inn i badetøy, pakket med mat og drikke og syklet til Lierfoss. Tråkket i bratte oppoverbakker gjennom skogen, og var helt alene ved Langvannet, bare han og jeg, helt til kvelden. Kanskje den fineste dagen denne uka. Bare minsten og mutter`n . Svømte ut til flytebrygga, og ble liggende der i over en time, helt til sola svidde på ryggen, og vi svømte inn til land igjen. Skravlet, spiste matpakker, og jordbær, skravlet mer, og badet enda litt til. Hoppet fra brygga, øvde på å stupe. Fine lillegutten min og jeg. Bredt smil hele dagen.

 

 

Hoppe fra brygga, uten å tenke på sommerkropp, matchende bikinideler og eleganse. Kan jo ikke annet enn å smile litt av det og. Ugrasiøs, men ganske så lykkelig.

 

 

Pusekatten som er helt slått ut av varmen, og som flater ut i skyggen, i hjørnet på sofaen ute på verandaen hver eneste ettermiddag. Orker ikke engang å tigge til seg grillmat selv om lukten av kylling garantert river litt i kattesnuta. En sånn utslått pus, på fange i skyggen, det lokker frem smilet!

 

Så mye solkrem, svette, iskaffe, grus, skogsvann og vind i håret at man trasker rundt i bygda som om man heter Lillbabs, synger svenske poplåter, og året er 1987. Gliser og smiler. Sommersveis, orker ikke prøve engang.

 

 

Orke og jogge sånn litt utpå kvelden, akkurat i det sola går ned, det klarner hodet. Da legger man lokket på alt man ikke kan kontrollere, også smiler man likevel. Og sånn var uka. Varme, fine barn, fin mann, trette pusekatter, bading i stille tjern, joggeturer, visne løvetann, og fine markblomster. Smaken av sommer i måndeskiftet. Tanker , tårer og aller mest smil. Tror jeg skal si meg fornøyd med det.

Håper du har smilt denne uka, og at de blir mye å glede seg over i uka som kommer. Vi blogges.

 

 

 

22 kommentarer
    1. Kari: Tusen takk, alt lover godt for en fin ny uke, og jeg gleder meg til å ta fatt på den. Håper du får en tipp topp søndag 🙂

    2. En fin uke for deg, selv om det tydelig har vært noe tyngende også. Håper det snur. Gode stunder med familien er gull uansett 🙂 Og jeg likte bildet da du hoppet jeg 🙂 Herlig <3 Kos deg med søndsgen.

    3. Har hatt litt tilsvarende uke selv, forrige uke.. Livet er ikke snilt alltid. Vi var på bloggtreff i går, ventet bittelitt på deg, trodde du KANSKJE kom 🙂 Det ble en hyggelig dag med fine folk. 🙂

    4. frodith: Ble dessverre ikke tid denne gangen, det er mye som må prioriteres bort om dagen, for å ivareta alt og alle. Kanskje neste gang 🙂

    5. Oi har det gått en uke til allerede tenker jeg når du kommer med denne søndagsoppsummeringen din. Når det er 30+ i lang tid så fungerer ikke jeg noe særlig hverken fysisk eller psykisk. Er nesten så en lengter litt etter vinteren noen ganger. Ha en flott ny uke alle sammen i Måsahuset…

    6. Lillian: Jeg elsker varmen, men kjenner også at jeg fungerer dårligere. Nyter det likevel, synes vinteren var rimelig lang. Ønsker deg fine dager, er vel spådd litt færre grader til uka 🙂

    7. Høres ut som en strålende uke! Håper den neste blir like fin, og at du finner ut av det som tynger deg😊

    8. Du skriver så vakkert, det er så fengende.
      Guttene dine høres ut til å være noen fine folk, heldige du – og de er jammen heldige som har deg til mamma også.

    9. Lisbeth: Tusen takk. Ja, de er virkelig fine gutter. Noen ganger sitter jeg liksom å venter på litt ungdomsoppgjør, men foreløpig er mammajobben ganske enkel 🙂

    10. Det er så viktig med alle de små øyeblikk som er en del av livet. Håper inderlig at du finner svarene og hjelpen du trenger <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg