En av tingene jeg kanskje husker aller best fra egen barndom, er alle de små timene vi hadde sammen som familie. Bare mamma, pappa og jeg. På vinterstid var det skiturene, grille pølser på bål, og lukten av sterk kokekaffe fra en gammel kjele. Sommerkvelder ved stille tjern. Kano på Varsjøen, finne en liten bukt, bade. Disse små utfluktene på varme kvelder, når kroppen var seig av solkrem, og alt luktet sol. Sovne utslitt i bilen på vei hjem, bli båret i seng. Minner.

Og her om dagen kom disse minnene bare kastet over meg igjen. En helt vanlig hverdag, og ikke er det skikkelig sommerferie enda engang. For midt i guttas tentamen og eksamenstress, midt oppe i alle gjøremål, i husvask og innleveringsfrister, bare stoppet vi opp.

“Vi stikker og bader!”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så skrudde vi mobilene på lydløs,  stappet det som var av gutter, håndklær og solkrem inn i den litt slitne varebilen, og kjørte gjennom skogen på jakt etter et stille tjern å duppe tærne i. Og mens vi satt der, litt trangt og sammenklemt i den gule kassebilen, kom aller minnene fra fortidens somrer tilbake. Lukten av solkrem, myggstikkene som klør, bare tær i åpne sandaler, en flagrende sommerkjole, og håndklær som er litt stive, men lukter vaskemiddel og frisk luft etter å ha tørket på snora hele dagen.

Og plutselig, midt ute i skogen, og likevel bare noen minutters kjøretur hjemmefra, finner vi en av bygdas mange små perler, parkerer bilen og tusler ned til vannkanten. Helt alene, bare vi. Ingen andre familier ute i samme ærend. En liten stund blir vi bare stående å se på det blikkstille tjernet. Høre humla suse, og ser at den eneste skyen på kveldshimmelen er så tynn at den nesten er gjennomsiktig. Nydelig.

Det er så rart å stå slik å kjenne på barndomsminnene, huske så godt somrene som var for så mange år siden, så tydelig. Som om det var i fjor. Og nå står jeg her med min egen lille familie. Jeg er mamma, det er nå vi skaper våre minner, sommerminner som gutta en gang, forhåpentligvis, vil huske når de er ute å bader med sine barn. Rart.

Vannet er nydelig. Tenk det, så varmt vann, og fremdeles er det bare Mai. Fra steinknausene og stupebrettet ser vi små fisker som leter etter mat i vannskorpa, og øyenstikkere i imponerende farger svirrer rundt rett over sivet. Vi er nesten bare noen steinkast hjemmefra, likevel kjennes det ut som om vi er på ferie.

Gutta er fulle av dumdristig ungdommelig mot og hopper uti uten å kjenne på vannet først. Ler litt av oss “gamlisene” som trenger noen minutter til å “manne oss opp!” Ved et stille tjern blåser jeg i om sommerkroppen ikke ble klar i år heller, og stuper fra brettet så bikinitrusa nærmest ruller helt ned til helene. Den hvite rumpa gir gjenskinn i vannskorpa og blender både småfugl og fisk. Gutta ler, gubben ler. Gjør ikke noe. Svømmer til midten av tjernet og tilbake igjen, stuper flere ganger. Det konkurreres i bomba, hvem får det største plasket. Pappa vinner alltid, litt rått parti det der egentlig. Sitter på samme stein under samme badehåndkle og kjenner kveldssola varme i ansiktet. Spiser brødskiver med Nugatti. Rart hvordan all mat smaker nydelig ute.

Minsten vil ikke ut av vannet, protesterer litt når det er på tide å dra hjem. Kjører hjem med vinduene åpne, og hele bilen lukter sol og sommer, enda det ikke er sommerferie enda.

I dag henger håndklær og badetøy på snora. Hverdag igjen. Men i kveld, litt før sola går ned, tror jeg jammen meg vi skal finne igjen feriefølelsen en gang til, og skape enda flere minner,  midt ute i skogen, ved et stille tjern.

Håper du skaper deg noen minner i dag.