“Ha en fin fridag!”, sa folk. “Sees på fredag!”. Også dro vi, hvert til vårt, lykkelig vitende om at vi skulle ha en sånn herlig velkommen fritorsdag. Skravla hadde gått jevnt og trutt over hele skolen, hele dagen. Hvor godt det skulle bli med en fridag, nå midt oppe i eksamenstiden, alle vurderingene, karakterene. Det slo meg på vei hjemover fra jobb, hvor travle alle er til enhver tid. Hvor hektiske liv vi lever.
I hvert fall er det slik vi liker å fremstille oss selv, mange av oss. At vi er så travle. At hverdagen er så travel. “Alt er liksom så hektisk på dene sia av året!”. Og akkurat det samme sier vi hele året. Jula er hektisk, Januar er så travel, våren er full av gjøremål, skal rekke så mye på sommer`n, høsten er omtrent den travleste tida av dem alle, også “svosjjj!”, så er det den travle julestria igjen.
Jeg er sånn jeg og. Eller egentlig ikke. Men jeg sier at jeg er det. Travel. Skjer så mye, rekker ikke alt. Ting er så hektisk. For det er nesten som om det er forventa at vi skal være så travle hele tiden. Som om det å være travel, ha mange gjøremål, og det å leve et hektisk liv er forbundet med en slags status. Som om man har oppnådd noe viktig når man er litt stressa, og skuldrene har hengt seg opp under øra! Også blir vi slitne. Dønn slitne. Orker ikke det vi skal, men gjør det likevel. Og du har ikke gjort det skikkelig, om du ikke har dokumentert det på sosiale medier! (sa hu med blogg ironisk!)
( Rett ut av senga. Trøtt, men ikke travel. )
Vi skal ha hektiske dager på jobb. Vi skal travelt løpe fra den ene aktiviteten etter den andre med unga, klemme inn en hektisk treningsøkt selv. Være tilstede på alle kveldsmøter, gladelig ta på seg det ene vervet etter det andre. Haste i oss middag, skynde oss overalt, og rekke festligheter i helgene. Travel er populær, hektisk er status.
Og på vei hjem fra jobben i går tenkte jeg litt på hva alle andre skulle bruke fridagen på, og mye på hvordan min dag burde se ut. Burde rydda boden. Skulle ha plante litt i krukkene på terrassen og på kirkegården. Burde bretta klær, og retta den prøven. Skulle ha lest litt Engelsk med mellomste poden, og sydd sammen den olabuksa til minsten. Burde hjulpet størsten med den loggen, gravd ut den grusen foran porten. Alt det jeg ikke rekker ellers, når jeg sier at jeg er så travel, bare fordi det er akkurat det verden forventer.
( På toppen av bygda. Akkurat herfra ser ikke våren særlig hektisk ut. )
Men sannheten er ganske enkelt at jeg slett ikke er travel i det hele tatt. At det skjer mye, med hus, mann og tre unger? Ja! Seff! Men jeg velger jo helt selv hva jeg vil bruke tiden på, og er man egentlig så travel, og er livet virkelig så hektisk hele tiden? Nei. Ikke hvis du ikke vil!
Noen dager ja, men livet generelt? Ikke så veldig. Mest fordi jeg har kommet til et punkt hvor jeg gjør det jeg syntes gir meg glede, og glede gir energi. Jeg jobber med det jeg elsker, og føler at jeg mestrer. Jeg tar på meg de vervene jeg selv ønsker, ikke fordi andre forventer det av meg. Jeg oppdrar mine unger slik jeg ønsker de skal bli oppdratt, og huset mitt er reint og ryddig de dagene jeg har overskudd til slike høyst nødvendige skippertak.
Og alle planene for i dag, alle de “burde” og skulle ha gjort” greiene, de som hadde tatt seg bra ut i en status på facebook, de droppa jeg. Trengte ikke den “statusen”!
( Svett, sliten, og like rød som skjorta, men ikke travel. )
For i dag var det sol, og fri. I dag ble det frokost på trammen, og morgenkaffe i solveggen ute i bare nattskjorta. Det ble en lang tur oppe i åsen, og gjennom skogen. Det ble svett og tomatrødt ansikt, og sure sokker. Det ble nistepakke ved tjernet, og kroppen horisontalt flata ut i en solstol på gresset. Det ble hjemmebakte rundstykker til en Toro-lassagene, og dessert på terrassen mens lukta av nyvasket sengetøy fulgte vinden over hagen fra tørkestativet.
( Spiser matpakka her. Ikke spesielt hektisk. )
Og resten av kvelden? Aner ikke. Ingen planer, men den blir i hvert fall ikke hektisk og travel. Den blir skikkelig lat! For det kan godt være at det å ha det travelt, og det å leve hektisk for mange er ensbetydende med status, men det å kunne være skikkelig lat, det er rein luksus!
( Heller lat og lykkelig, en travel og stressa. )
Ønsker deg en nydelig himmelsprett. Håper du slapper av litt.
Tommel opp for et bra innlegg.
Vi har ofte late dager, og synes det er synd at folk ikke tar seg tid til å bare være, ta det med ro, nyte nuet isteden for å jage hit og dit.
Før følte jeg meg unyttig når jeg ikke hang med på tempoet til mange andre, men det gjør jeg ikke lengre.
Godt poeng. Å sitte å reflektere litt er ikke det samme som å tenke seg stressa. Lag deg en fin kveld. 🙂
Ha en flott kveld 🙂
kaosverden89: Takk, det samme 🙂
Kristins hverdagsblogg: Nemlig. En fin kveld ønskes deg 🙂
Lisbeth: Samme her. Ser ikke lenger gleden i å rekke alt, heller gleden i å nyte det man rekker 🙂
😂 Jeg føler jeg passer til det du skriver…stressa 😉🤣 Vi var i Tøcksfors å handla i dag…gubben venta i bilen som vanlig…jeg fyller opp 4 bæreposer med mat…stresser ut i bilen…bagasjeluka spretter opp…jeg setter varene inn…gubben sitter i bilen…jeg går bort med handlevogna…og blir litt sur på den lange luggen…drar opp bildøra…skal til å sette meg inn…da jeg hører gubben kremte…Du Elisabeth hvor skal du….da var jeg sekunder fra å sette meg inn i en annen bil…😂🤪 Gulp….smeller døra igjen og løper fort inn i vår Toyota 😂 Og han som eier den andre bilen..merka det ikke engang 😂 Han skravla med 3 andre gutter 🤣🤪 Erremulig 😅
Helt enig med deg, heller lykkelig enn stressa :-))
Å det er så viktig det du skriver om! Jeg tror mange av oss har havnet i fellen der vi hele tiden føler at vi må gjøre noe. Være fornuftig, stille opp og vise at vi er mest mulig produktive. Kanskje det startet med industrialiseringen? Da samlebåndene tok overhånd i produksjonslokalene, da alt skulle måles i tid og penger og kvantitet? Å på den måten har vi tatt til oss at det er slik det skal være?
Det er trist når folk føler at de får dårlig samvittighet for at de bare vil være til. Bare nyte livet og realisere seg selv og sine interesser og bare gjøre det de vil av og til.
Husk å stoppe å lukte på blomsten er et kjent ordtak. Men kanskje det ligger litt mer i det hvis man tenker etter. Jeg synes du gjør det eneste riktige. Det er så viktig å ha balanse og ikke bare strebe etter å behage samfunnet, men seg selv også.
Det er i hvert fall fantastisk godt å bare gjøre det man vil gjøre akkurat der og da av og til. 😀
Gunn: Jeg tror du har helt rett! Og det er som du sier, så viktig å stoppe for å lukte på blomstene. Av alle ting vi oppnår her i livet, så er vel den tiden vi gjorde noe som gjør oss glade den tiden vi senere vil huske 🙂
Jernbanefrua..: <3
Elisabeth: Hahaha!!! Sånne dager altså….Kunne jo blitt riktig så spennende da, å sitte på med en fremmed hjem 😉
Det var så godt å lese. “Alle” trur dei er så vellykka med å fortelle heile tida kor mykje dei har å gjere,vaske,rydde,støvsuge osv for huset må for guds skuld sjå ut som et insta bilde,DET må være slitsomt,det må iallefall være slitsomt å bu der 🙂
Rita: Så enig. Når ble det status å ikke ha tid til det du bare ønsker, og det å aldri være uthvilt ?
Nydelig 😊 Ha en avslappa dag😀