Så sitter jeg her igjen, sånn helt på tampen av nok en uke, og lurer på om det egentlig er så mye og oppsummere. Jeg har jo, tross alt, vært mer eller mindre ufrivillig hjemmeværende denne uken også, og i mitt hode er det vanligvis ganske ensbetydende med kjedelig. Men så sitter jeg her da, men en kopp kaffe i hånda, pc`n i fanget, og tenker at jammen har denne uka gått overraskende fort. Og til tross for en uke mer eller mindre “låst” til huset, så finnes det noen sånne fine små øyeblikk, slike små hverdagsgleder å se tilbake på.
Det startet jo på mandag, som jeg nevnte tidligere denne uka, med sånn skikkelig koselig besøk. For gleden var virkelig stor, når jeg kunne sette meg ned i måsahuset, og kose meg i flere timer med besøk fra både tante, kusine, og den fineste vesle tante-jenta jeg vet om. Jo, mandagen var helt klart en eneste lang opptur, full av kaffe, smultringer, og myke barnekinn å kose og nusse på i mange timer. Det er lykke det, å få lov til å være sammen med sånne fine små..ja, og de store og da, så klart!
( Veslesnupp og Baghera, like fasinert av snøen de utenfor vinduet, og hverandre. )
På tirsdag kom nok en lykke. Altså, kanskje ikke for alle de som måtte ut og måke, eller kjøre i kø på grunn av vei-kaos, for meg var det lykke. Å kunne sitte inne , og se snøen lave ned utenfor huset. Se de store grantrærne som omkranser dette lille røde huset bli tunge av snø. Enda bedre ble det jo da en nabo borti veien, med egen traktor måkte unna på gårdsplassen slik at måsagubben ikke bare kom seg inn på gården etter jobb, men også slapp å måke på seg svette, hetetokter og hjerteinfarkt. Han er som du sikkert skjønner, ikke like imponert over det gedigne snøfallet som jeg er. Men pent er det altså, dette hvite teppet som legger seg over naturen, og når man kan nyte snøen innen fra, med varm kakao i koppen, da er det rett og slett litt hverdagsmagi.
( Måsahuset i snøvær. Mareritt for noen, lykke for meg. )
På onsdagen kom endelig litt av den kreative gløden snikende, og med en for i været og en på sy-pedalen, fikk jeg tråklet sammen et forkle. Og mens blonder og knapper og restestoff skapte litt hverdagslykke i sta, skapte lukten av ferske kanelsnurrer litt lykke på kjøkkenet. Da en stor flokk ungdom, både mine, og andre sine inntok stua etter skolen ble jeg bare sittende og smile. Jeg kjente skikkelig på hverdagsøyeblikket da skravling og latter fylte huset. En stor flokk flott ungdom, som gladelig tilbringer litt tid med en midlivskrise-dame sånn midt i uka, som forsyner seg av boller og kaffe, og som rett og slett bare “er” en times tid. Heldig er jeg, rett og slett.
( Luftige kanelsnurrer, ren og skjær hverdagslykke. )
( Et lite bakeforkle. Nå ligger det i måsahuset, og bare venter på en liten bakemester. )
Torsdagen tråklet jeg i gang symaskinen enda en gang, og på noen formiddagstimer ble det til ikke bare et, men fire forklær. Tre små, og et stort, og ikke før de var ferdig, tikket det inn en bestilling på like forklær til en bakeglad bestemor og en bitteliten kokkelærling. Og akkurat det gjorde meg så glad. At det finnes noen der ute som liker det jeg gjør, og som ønsker seg noe jeg har laget. Herlig hverdagsøyeblikk, og en liten bakemester og en raus bestemor får pakken sin i starten av neste uke. Håper det faller i smak. Og akkurat i det skuldrene begynner å verke etter mange timer foran symaskinen ringer det på døra, og der står to kollegaer med hver sin favn full av blomster og herlig blåbærsyltetøy. En måtte tilbake på jobb, den andre hadde tid til litt skravlings med en pratesjuk husbundet kollega, og plutselig gikk ettermiddagen så mye fortere. Hverdagslykke, rett og slett.
( To blomster på samme dag. Snakk om hverdagsmagi. )
På fredag forsvant stingene i foten, og endelig kan jeg bevege tærne igjen. Om ikke det er et øyeblikk en blogg verdig, så vet ikke jeg. Og som om ikke det var nok forsvant alle tre gutta på klubb på kvelden, og igjen i måsahuset satt en gubbe og ei kjerring, og plutselig var det duket for en romantisk aften med kinesisk take away, og film på TV.
Det gikk greit frem til vi satte på TV`n, og gubben feis av på sofaen hvor han snorket seg gjennom en romantisk komedie og to nyhets-sendinger. Kanskje ikke akkurat et øyeblikk verdt å huske, men så er det noe godt over et stille hus også. Muligheten til å tulle seg inn i et sofahjørne, lese en bok, mens en sånn passe god film surrer stille i bakgrunnen. pusekatt på fanget, snorkende gubbe, og tre gutter du akkurat rekker å savne en halvtimes tid før de dukker opp igjen.
( Skal vi ta en romantisk aften, bare du og jeg?, sa gubben, og feis av på tre-seter`n. )
( Når gubben ikke vil kose, da er det greit at katta vil. Hverdagslykke er en lodden pus på fanget. )
Så ble det søndag. og med den kom malelysten, og plutselig fikk gangen to strøk maling, og er så god nom ny…litt mørk kanskje, men dog, noe nytt. I ovnen står det kylling og taco-snurrer, og snart samles vi rundt bordet til ukas siste middag. Det kjennes fint, et øyeblikk jeg gleder meg til. Så gjenstår det å se hva slags hverdagsmagi neste uke vil by på. Noen øyeblikk har jeg planlagt, noen vil overraske meg, men jeg skal prøve å kjenne skikkelig godt på alle.
( Nymalt gang, og mormors gamle blondegardiner. )
Håper uken din har vært full av hverdagsmagi, og at den neste blir enda bedre.
Ønsker deg en riktig god søndag, og en fin ny uke.
