Det har vært en god uke. Så god som bare en førjulsuke kan bli med alt det innebærer. Snøen har kommet og gått, og kommet tilbake igjen. Gutteflokken tok helgen med god samvittighet og lav skulderføring fordi de er ferdig med alt av tentamener og prøveeksamener før jul. Jeg er ferdig med alle julens innkjøp. I fryseren ligger det mange kilo julepurke og bare venter på salt og pepper, i boden står flere poser fulle av julegaver som skal leveres ut den kommende uka, og i kriker og kroker er presanger pakket inn og gjemt for nysgjerrige måsagutter, Man skulle tro at slike store tenåringer for lengst var ferdige med smyging, og snoking og klemming på pakker, men den gang ei!

 

(Juleepler og levende lys. )

 

I korridorene på jobben lukter det pepperkaker og klementiner. Både elever og kollegaer er klare for juleferie om få dager, og roen senker seg liksom litt rundt om kring i klasserommene også. På vei hjem fra jobb biter det godt i nesa av kald vinterluft, men det gjør liksom ikke noe. Ikke når en av gutta alltid har fyrt opp i peisen før jeg kommer hjem.

På fredag lot vi gutta ha huset for seg selv noen timer, og spiste middag ute med gode venner. Et lite avbrekk i hverdagen, masse latter og nydelig mat. Akkurat sånn dagene før jul skal være.

 

( Håndskrevne julehilsener på ei snor. Sånne ting som man blir helt varm i hjertet av. DET er juleglede det! )

 

I postkassen har det ligget flere julekort enn vanlig, og jeg åpner den ene konvolutten etter de andre, og blir helt varm om hjertet. Denne uka har det kommet flere julekort enn det gjorde i hele fjor, og snora i gangen fylles opp med herlige, varme, fine julehilsener. Fra folk jeg kjenner, og mennesker jeg aldri har møtt. Tusen, tusen takk til alle som har sendt julekort. Jeg har tidligere sagt at julekortene er den fineste juletradisjonen jeg vet om, og i år overgår det liksom alt. Tusen, tusen takk til alle som har tatt seg tid til å skrive og sende, det betyr så innmari mye, og jeg kjenner på en sånn barnslig og herlig juleglede hver gang jeg kikker opp på julekortene.

 

( Ekte juleglede. )

 

Sakte men sikkert fylles huset opp med julepynt, til og med noe rødt, til guttas store glede. Jeg har jo tidligere sagt noe om at rødt ikke akkurat er min farge. Det er så flott hos alle andre, men jeg får liksom ikke til rødt her hjemme. I år har jeg til og med malt stua grønn, i håp om å kunne pynte med litt rødt til jul. Overpynta er det fremdeles ikke, men litt små røde blikkfang her og der har jeg fått til. og det skaper jo en helt egen julestemning. I mangel på rød julepynt etter en årelang allergi mot fargen satte jeg meg ned ved symaskinen, og sydde noen røde julehjerter. Nå henger de rundt omkring i måsahuset. Noen er fylt med nellik og laubær, og sprer herlig julelukt også.

 

( Håndsydde julehjerter, hengende på stas rundt om kring i måsahuset. )

 

 

( Okei da…ikke mye rødt, men jeg prøver!! )

Søndagen kom fortere enn svint, og plutselig sitter vi her i måsahuset og innser at det bare er en uke igjen til julaften. Gutta var tidlig oppe i dag. I to dager har de trippet rundt, og gledet seg til å pynte juletreet vi hugget for et par dager siden. Enkel forskning viser at store tenåringsgutter aldri blir for store til den slags heller. Vi har tasset rundt i pysj og tøfler, sunget julesanger med sure sangstemmer, kranglet overraskende lite med juletrelysene, og pyntet treet med juleminner. Vi blir jo rent nostalgiske hele gjengen hvert eneste år når vi pynter grana. I esken med juletrepynt ligger de aller fineste glasskonglene, så gamle at de nesten ikke har glitter igjen. Der ligger små håndmalte nisser fra min barndom, og gamle bilder av kjære familiemedlemmer som ikke lenger er blant oss. Det blir litt krims-krams. Ikke akkurat et slikt instagram vennlig katalog-juletre, men det er vårt. Det er vårt, det er fult av minner, det er hugget i egen måsaskog, og det lukter skikkelig, herlig jul!

 

( En ung kjekk danske, på vei mot Norge, og det som skulle bli et liv fullt av varme, latter og kjærlighet. Fineste morfar. )

 

( Barndomsminner. )

Når grana var tent kledde vi på oss skjerf og votter, og trasket en liten tur ut på måsan. Vi sanket noen bjørkekvister som skal bindes til små serviettringer. Må jo gjøre litt ekstra stas på middagsbordet nå i julen. Vi har tråkket i snø så kald at den knirket under skoene, og vi har drukket varm gløgg og spist nystekte sveler med brunost til lunsj. Resten av søndagen skal nytes. En måsagutt skal i hallen og se kjæresten spille håndballkamp, en annen skal stryke finskjorta før juleballet på tirsdag, og minsten ville bake enda en porsjon med pepperkaker. Jeg befinner meg i skrivende stund horisontalt på sofaen under et pledd.

 

( Overgansalderbloggere blir aldri for gamle til å lage engler i snøen! )

 

 ( Nystekte sveler. Det blir aldri feil! )

 

Over føttene ligger en sort og lodden pusekatt pent dandert på ryggen med alle fire potene i været, og på bordet stor en kopp lunken gløgg og en god husmor roman. Innen søndagen er over vil jeg antagelig ha liggesår på store deler av kroppen, Norge vil forhåpentligvis være verdensmestere i håndball, og den grå katta vil ha lært at når du klatrer i juletreet blir du faktisk kastet ut av huset til du har lært leksa di!

 

( Når du blir kasta ut for å ha klatret i juletreet, og ber til høyere makter om at broder`n vil åpne stuevinduet og slippe deg inn igjen! )

 

Og fordi jeg har hatt en slik strålende juleuke vil jeg spre litt juleglede sånn helt på tampen av den 3. adventssøndagen. I måsahuset ligger det to hjemmesydde julehjerter og venter på ny eier. Vil du få et julehjerte i posten legger du igjen en liten kommentar under linken som omhandler dette innlegget på bloggens FACEBOOKSIDE, eller du kan legge igjen en komme tar her på bloggen. Vinneren trekkes i kveld kl 21. 30, og annonseres på facebook.

 

 

Ønsker alle som titter innom en god søndag. Jeg håper den siste uka før jul blir aldeles nydelig. Jeg håper du finner glede i julen, og at du finner noen å glede.