For en som nå er gift med sin aller første kjæreste, og ikke akkurat kan skryte på seg bred erfaring hva mannfolk angår, er snømenn helt perfekt!

For det første kan du bygge de akkurat slik du vil. De kan være høye og slanke, butte og stutt-tjukke. De kan ha smale hofter og bred brystkasse, og utstyrt med et bar solide snøballer. Du bestemmer størrelsen på gulrota, og hvor du vil stikke kvist og pinner, og du kan kle han akkurat slik du måtte ønske. Er du typen som tenner på en staselig kar med flosshatt og slips er det flott, liker du best en sånn grom friluftsliv type med topplue og skjerf, så er det også fint. Du velger.

For det andre vil han forgude deg så til de grader at han blir så heit at han smelter ved et kyss, og når våren kommer forsvinner han gladelig og lar deg gå over til en omstreifende sommerflirt, før du neste vinter nok en gang kan bygge enda en drømmemann.

 

( Når muffinsen lissom bare strekker armene mot deg, og nærmest bønnfaller deg om å ta en bit! Da skuffer du ikke muffinsen lissom! )

 

Nå høres det kanskje ut som om jeg har gitt denne teorien i overkant mye tanker, men jeg har ikke det altså. Jeg er svært tilfreds med min helt ekte førsteutgave, altså måsagubben. Han er passe røslig, passe bleik, og har en relativt grei gulrot. Når det er sagt synes jeg likevel det er noe helt spesielt med snømenn. Noe litt magisk, og jeg er sikker på at når resten av verden sover har snømenn over hele verden sin egen vinterfest i hagene rundt omkring.

 

( Snømannen Kale, med marsmallow-skalle! )

 

Snøen har lavet ned i hele dag, og lagt et nydelig hvitt teppe over hele Liermåsan.

Det står foreløpig ingen staselig snømann i måsahagen, men det står omtrent et dusin av dem i kjøleskapet.

Siden det er lørdag var det jo på plass med litt ekstra kos, og tradisjonen tro har vi alltid en dag i førjulstiden som vi setter av til snømannkaker, snømannkakao og julefilmer. Slik har det vært siden gutta var små, og den som trodde at tenåringer er for store til den slags, må tro om igjen.

 

Vi har bakt muffins av en slik skuddsikker oppskrift, som alltid gir høye og luftige muffins.

 

( Idiotsikker muffinsrøre, alltid luftige, deilige muffins. )

 

Oppskriften er som følger:

 

125 gr mykt smør

125 gr sukker

(røres hvitt)

125 gr hvetemel

1 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

2 egg

2 ss kaldt vann

(røres inn i smør og sukkerblandingen)

Stekes midt i ovnen i 10-15 minutter på 200 grader.

Topping:

Melisglasur, marsmallows, saltstenger og sort matfarge.

 

 

Hver muffins pyntes med melisglasur laget av eggehviter, melis og sitronsaft, før de pyntes med hvert sitt snømannhode.

Marsmallows er herlig søte, og smelter på tunga. Salstenger tilfører noe sprøtt og godt.

 

( Et dusin snømenn, klare for å smelte på tunga. )

 

Og man kan jo ikke spise muffins, og se julefilm uten en stor kopp fyldig og rykende varm kakao. Den skal lages av herlig mørk sjokolade, melk, appelsinsaft og kanel, og toppes med en stor dose pisket krem. Hvilke snømann drømmer vel ikke om å ende sine dager i en kopp himmelsk varm sjokolade?

 

( Hvor er David Hasselhoff med den trange røde badeshortsen og ei livbøye når du er i ferd med å drukne lissom??? )

 

Og mens snømennene smelter på tunga, og unga får tidenes sukker-kick, ruller Snekker Andersen over TV skjermen. Og mens julenissen peker mot trerota der nisseungene venter, og sier “Innover der, og bortover sånn!”, rører jeg drømmende rundt i en kopp kakao, mens jeg planlegger mitt neste mesterverk av en snømann.

 

( “Innover der, og bortover sånn!”- åh, barndomsminner altså. )

 

Jeg tror jeg skal lage en litt sånn heftig Geroge Clooney utgave.

 

( Ikke den verste måten å dø på, lissom! )

 

( Hey mister snowman, come to mama! )

God jul a 😉