15. Desember – Husker dere?

Husker dere at nissen la brev i kalenderen, og skrev at det var på tide å hugge juletre i skogen?

Husker dere hvordan vi jublet? For endelig, ENDELIG skulle vi ut å finne det perfekte juletreet, og ta selve symbolet på jul inn i stua. Så store planer vi hadde. Vi viste akkurat hvor høyt det skulle være. Stort, nesten helt oppe i taket skulle det ruve, også skulle vi sjekke i albumet hvem sin tur det var til å sette stjerna i toppen.

 

 

Husker dere hvor mye vi måtte kle på oss, og hvor kaldt det var? At ullbuksa som alltid klødde plutselig ikke klødde mer bare fordi det var snart var jul, og alt var spennende. Av de små fingrene deres var varme og gode i hjemmestrikkede votter fra oldemor, og at det ikke gjorde noe om tærne ble litt kalde eller at vi fikk snø i nakken.

 

 

Husker dere at vi fulgte sporene til nissen innover i skogen? Og det var helt klart nissen sine spor, for mamma hadde ikke så store føtter, for det målte vi, og pappa kunne det ikke være, for han var altfor mørkredd til å tusle rundt i skogen på natten. Så lot vi sporene til nissen vise vei, og vi kunne så tydelig se hvor han hadde gått, ved siden av reven, for snøen var ny, og sporene dype.

 

 

Husker dere da vi fant ut hvor nissen hadde parkert sleden? Der hvor han helt sikker hadde parkert, for vi fant sporene til reinsdyrene hans. De så ut som små hjerter, reinsdyrsporene. Det var fordi nissen var så snill tenkte vi, så snill at til og med reinsdyrene hans laget hjertespor, bare fordi de var så glade i han.

 

 

Husker dere at skogen bak huset vårt var så uendelig stor? At vi var så innmari langt hjemmefra, at vi bare så vidt kunne skimte det lille røde huset vårt langt der borte mellom trærne. At vi brukte timer, til og med nesten dager virket det som, på å traske i dyp snø over stubber og mose, og at grenene på de store trærne bøyde seg under snøen, og laget hemmelige huler hvor vi kunne ta små pauser, og drikke varm kakao fra termos.

 

 

Husker dere hvordan hver kvist var dekket av frost? At trærne glitret som diamanter i kald Desember-sol, og så ut som verdifulle skatter. Skatter vi ville ta med oss hjem, men som smeltet og forsvant når de kom inn i varmen, slik at det bare var små vannperler igjen av de engang så glitrende diamantene. Det var julemagi, og kanskje litt trolldom.

 

 

Husker dere ekorn lunden? At vi viste det ikke var langt igjen når vi gikk under de store furutrærne, og kunne samle kongler ekornet hadde spist av. Hvordan vi samlet de de fineste konglene i kurven vår, så vi kunne lage juletrepynt og små konglenisser av dem når vi kom hjem. Hvordan vi kunne titte opp og se ikke bare et, men mange ekorn som hoppet mellom trærne, og stirret ned på oss. Små ekorn som visste akkurat hvilket ærend vi var ute i, for de hadde jo helt sikkert sett nissen selv natten før.

 

 

Husker dere gjerdet midt i skogen? Gjerdet som skilte skogen fra de åpne snødekte “fjellene”. Fjellene som var så høye at selv pappa kunne gjemme seg bak dem, og som skjulte den hemmelige juletreskogen, den som bare vi, og nissen viste om. Hvordan nissen hadde gjerdet inn den hemmelige juletreskogen for hundrevis av år siden, og at det bare var menneskene som bodde i det lille røde huset i skogkanten som fikk lov å velge seg juletre derfra.

 

 

Husker dere hvordan vi måtte hjelpe hverandre over gjerdet? Hvordan pappa måtte over først, fordi han hadde de lengste bena, og hvordan lillebror kunne krabbe under, fordi han hadde de korteste. At vi måtte bytte på å holde gjerdetrådene for hverandre slik at ingen skulle snuble og lande på nesa i den kalde snøen, eller sette fast føttene og miste skoene, så vi fikk snø ned i sokkene.

 

 

Husker dere at vi snart var fremme, når vi endelig kom til den store stubben der skogmusa hadde hiet sitt. At vi alltid hadde med litt brødsmuler og nøtter i lillerommet i sekken, slik at musa skulle få litt julegodt, og holde på hemmeligheten vår. Ikke fortelle til noen at den hemmelige juletreskogen bare var noen meter unna, rett bak den store stubben.

 

 

Husker dere hvordan frosten skinte på alle de fine juletrærne, og et magisk vinterland nærmest åpenbarte seg, der inne, midt i skogen vår? Hvordan vi lette og lette etter det aller fineste treet, og ikke gav oss før alle var enige. Hvordan vi holdt hender i ring rundt treet for å se om det var stort nok, og hvordan vi måtte måle treet ved siden av pappa, for juletreet skulle være enda litt høyere enn han. At dere satt på rad og rekke i snøen, og tittet spent på når pappa hugget treet, for øksa var skarp, og den måtte dere ikke røre.

 

 

Husker dere at vi sammen bar treet hjem. At vi måtte bytte på, fordi det jo var kjempestort og tungt. At dere byttet på å sitte på nakken til pappa, og at dere lovet å rope når dere igjen kunne skimte det lille røde huset vårt mellom trærne, og at vi rakk hjem akkurat til blåtimen? Når lyset møtte mørket, og la et blått teppe over det lille røde huset. At stjerna lyste i vinduet når vi kom hjem, og at pappa tente opp i peisen så vi kunne spise kveldsmat foran den, og varme kalde tær. At dere fikk på myke pysjer, og at dere kikket inn i boden for en siste titt på juletreet før dere tuslet trette, mette og varme opp trappen. At dere sovnet i varme senger, og viste at i denne helgen, den aller siste helgen før det ble jul skulle vi pynte verdens fineste juletre, og at julen endelig var her. Sånn helt på ordentlig.

 

 

Nå står et nyhugget juletre i boden. Vi har igjen varmet kalde tær foran peisen, og vi har drukket varm kakao. I helgen skal treet pyntes, og i kveld skal vi sjekke albumet, slik at vi vet hvem sin tur det er til å sette stjerna i toppen av treet. Noen tradisjoner er så fulle av gode minner, at man nesten kan høre 17 år med barnelatter og kjenne på årevis med  barnlige forventninger. Slike tradisjoner har kommet for å bli.

Visste du at den tiden du tilbringer med barna dine, hver eneste dag, er med på å skape minner de vil ta med seg inn i voksenlivet. At den julen du gir dine barn er den de bestandig vil huske. Lag dine egne tradisjoner. Senk skuldrene litt, og forventningene til deg selv. Opplev julen gjennom dine barns øyne, ta deg tid til akkurat det. Nyt roen, leken, fantasien og magien. Gjør julen god for barna. Julen skal ikke koste så mye, julen skal ikke være dyr. Julen skal være dyrebar.

 

Ønsker alle som titter innom en nydelig Desemberdag.

Har du pyntet juletre enda?

10 kommentarer

Siste innlegg