En pappa som legger hodet mot magen for å høre hjerteslagene til det ufødte barnet.
En pappa som stolt bærer med seg et litt uklart ultralydbilde, og teller ti fingre og ti tær, om og om igjen.
En pappa som litt usikkert og klønete for første gang holder et nyfødt barn, og ikke klarer å stanse gledestårene, for nå kan han endelig kalle seg pappa. Helt på ekte.
En pappa som bysser og trøster en gråtende bylt midt på natten, og en pappa som later som han sover, slik at mammaen også må våke litt om nettene.
En pappa som kjemper seg gjennom det ene bleieskiftet etter det andre, med overdrevne brekninger og klype på nesa.
En pappa som holder små fingre i store hender og trygt loser et ivrig barn med ustødige skritt over gulvet. En som dytter enda større fart på huska når mamma har sagt nei, for det er allerede mer enn fort nok. En som bygger olabil uten bremser, som lager ridderkostyme av aluminiumsfolie, og som fekter med pinner, enda mamma har sagt det kan være farlig. En pappa som bryter på gresset, som lar ungene bade i vannsprederen, selv om det ikke er riktig sommervarmt i været enda.
En pappa som sier du må spise grønnsaker for å bli stor og sterk, men som også smører brødskiver med ekstra tykt lag sjokoladepålegg.
En pappa leser eventyr, og synger gamle rockeslagere som nattasang når det er leggetid.
En pappa som kan holde på all verdens hemmeligheter, som ikke synes at spøkelser er skummelt, og som kan skremme vekk monstrene som gjemmer seg under senga.
En pappa som blåser på «vondter» og plastrer såre knær. En som sier «opp og hopp, dette gikk fint», og «tøffer deg opp» litt, når du trenger det.
En pappa som fyller på milimeter`n like mye rød saft i tre glass for å ikke gjøre forskjell, men som likevel har evnen til å se «bare deg», og gi deg følelsen av å være helt spesiell.
En pappa som er rettferdig og streng, men aldri sint. En som lærer deg forskjell på rett og galt, men som kan tøye grenser om det er nødvendig. En som vet at ingen er like, at ikke alle lærer like fort. En som ikke belønner resultater, men innsats og pågangsmot.
En pappa som gjerne deler med resten av verden hvor stolt han er av akkurat deg, men som vet at noen ting er bare mellom deg og han.
En pappa som er venn, mentor og rollemodell. En du ser opp til, beundrer, en du vet også respekterer deg, og dine valg.
En som hjelper til med lekser, som pugger til prøver, som reparerer og fikser, som kjører til og fra, som henter på sene kvelder, selv når han er så trett at han nærmest kjemper for å holde seg våken.
En pappa som hører når det hviskes om slitne gamle biler, møkkete arbeidsklær halvferdige prosjekter, men som likevel vet at tid, kjærlighet og samhold betyr så mye mer enn fasade.
En som nyter hvert øyeblikk med deg, om det er stort eller smått, fordi han vet at en dag, ganske snart, kan alt være over. Og selv om han fremdeles er pappa, vil du ikke trenge han på samme måte som nå.
En pappa som lar deg vokse, lar deg ta egne avgjørelser, viktige og mindre viktige, for han vet at du lærer av det, og at det er god trening til voksenlivet. En som lar deg prøve og feile, selv når han allerede har svaret eller løsningen.
En pappa som så inderlig håper, at den dagen du flytter ut, får deg jobb og bolig, en egen liten familie, kanskje til og med blir pappa selv, at du fremdeles vil trenge han. Ikke i like stor grad som før, selvsagt. Han vil bare får lov til å være pappaen din.
En pappa som ikke kunne brydd seg mindre om farsdagen, for det er uansett farsdag hver dag, når man er så heldig å være pappa.
En pappa som det, det fortjener alle barn.
Gratulerer med farsdagen Ronny, jeg og gutta er så veldig glad i deg.
Så nydelig skrevet om en bunnsolid pappa!