Klokka er bare midt på dagen, og jeg henger allerede med hodet. Øynene er så trette at de svir når jeg blunker og gjespene kommer høyt, og med korte mellomrom. Egentlig hadde jeg store planer for en utedag, fått fikset litt i hagen før vinteren, laget en mosekrans til ytterdøra, trukket store doser frisk luft…alt det der, men jeg kom meg aldri utenfor døra! Noen ganger skulle jeg ønske man kunne stille den biologiske klokka litt bakover også, ikke bare den klokka på veggen. Ikke det at jeg savner en overaktiv og fungerende livmor, eller eggstokker som verpet oftere enn sjefshøna til Prior, men akkurat i dag føler jeg meg gammel og sliten, og skulle gjerne ha stilt biologiklokka tilbake til pupper som peker oppover, og utømmelige lager av energi.

Litt har jeg fått gjort i dag da, bortsett fra å gi kroppen helsesjokk med frokostsmoothien av havregryn og grønnkål…( herreminhatt, jeg har ikke hatt så fart på tarmen siden jeg spiste kebab av bever på en luguber sjappe, midt på natta,  på Flisa i 1997. ) På benken står haugevis av nystekte horn, brød og snurrer, så ukas matpakker er iallefall sikret, og mens jeg stod på kjøkkenet med grov deig til oppetter ørene fikk jeg mimret meg gjennom ukas små øyeblikk også

 

( Når du går på en “helse-smell” og bytter ut Pepsi Max`n med grønnkål-smoothie til frokost….da tilbringer du søndagen inne! Greit med litt selskap av en pus med nedsatt luktesans da…snart burde disse måsakattene få sitt eget blogginnlegg. )

 

( Når du ryker på en havregryn og grønnkål-smoothie, og i all hemmelighet håper Grethe Roede sklir på isen, og Fedon Lindberg blir sparket av en ku…. )

 

Veldig lite gjør meg gladere enn når andre gleder seg, så denne ukas høydare var nok da minste poden endelig kunne svi av bursdagspengene på en sprett ny elektrisk gitar OG høyttaler. Nå skal de sies at min glede var større da han pakket ut herligheten enn da han fikk montert det og begynte å spille, for gutterommet ligger rett over spisestua, og poden er ikke akkurat beskjeden når det gjelder bruk av verken bass eller volum. Det er godt vi ikke har nære naboer, sier jeg bare, for når han i tillegg har arvet min manglende evne til å holde en ren tone, men likevel skylder sjenanse hva sangstemmen angår, sier det seg selv at resten av familiien ender opp med blødende tromhinner og mentalt sammenbrudd. Når begge brødrene i tillegg joiner minste-brutter`n, og kjører på med to elektriske gitarer til, og et lite beskjedent utbrudd av gamle rockeglassikere fra 80 tallet, er det kanskje ikke rart jeg er litt tom for energi sånn på tampen av uka. Men gleden over ny gitar, og gleden over musikken, det var helt klart et fint hverdagsøyeblikk.

 

( Gitarer ankommer visst innpakket i nok bobleplast til å drukne en katt. Hverdagsøyeblikk for katta ihverfall, for her har den vært parkert i snart ei uke!)

 

Hele denne uka har jeg gledet meg over de fine blomstene jeg fikk av tanter og onkler i familieselskapet forrige lørdag. Jeg elsker grønne planter, og friske blomster, men kjøper det ytterst sjelden til meg selv. Derfor var det ekstra stas denne uka da blomsten jeg fikk av kollegaer for snart et år siden igjen våknet til liv, etter en sesong ute på hagebordet. om det egentlig kan kalles et hverdagsøyeblikk er kanskje diskutabelt, men jeg gleder meg i hvert fall veldig over den. Bagateller for noen, lykke for meg.

 

( Gamle planter får nytt liv, og herlig farge av høst. )

 

Jeg lo høyt den dagen da jeg innså at jeg har blitt en av disse mammaene som kommuniserer med barna via sosiale medier, og jeg storkoste meg den ettermiddagen minsten og jeg kokkelerte middagen sammen. Så herlig å kunne bruke litt tid på kjøkkenet sammen, lage mat til resten av familien, nynne til radioen i vinduskarmen, og snakke sammen om alt og ikkenoe, mens lukten av middag sakte men sikkert samler resten av flokken til spisebordet. et lite stykke hverdagsmagi.

 

( Når man går i foreldrefella, og kommuniserer med kidsa gjennom Snapchat. Fail! )

 

 

( Å lage middag sammen, det er hverdagsmagi! )

 

Fredagen var måsagubben og jeg plutselig alene hjemme da minsten dro på tur med morfaren sin, den mellomste stakk på klubb med kompisgjengen, og den eldste poden dro på trening.

 

( Når du sender minsten på tur med morfar, og gammer`n gjør alt han kan for at du skal få ungen hjem i gips og fatle… )

 

Derfor stakk vi bort på butikken, fikk unna omtrent en ukeshandel, og hamstret litt livsviktig smågodt.

 

( Hverdagslykke er å ha en mann som bærer de tyngste posene, slik at du kan konsentrere deg om konfektesken og den halvliteren med brus du bare MÅ åpne før du kommer hjem. )

 

Det er pur hverdagslykke å kunne sitte noen timer i armkroken på en myk og lodden mann, drikke Pepsi Max fra stetteglass, tenne levende lys og dykke dypt ned i godteskåla uten å ha tre pjokker snokende i sjokoladen.

 

( Armkrok, brus i høy stett, smågodt og levende lys. Hverdagsøyeblikk. )

 

Lørdagen ble tilbrakt ute på myra, blant kvist og lyng, i herlig høstsol. Gubben og melompoden var på crosstrening i dype skoger nær svenskegrensa, minsten fremdeles på tur med morfar, og størsten streamet fjortis-serier på Netflix med kjæresten i stua. Å få servert rykende fersk vaffel på trammen, mens man fletter kranser av nyklippet bjørk, det er lykke det. Et herlig hverdagsøyeblikk.

 

( Å få servert varm vaffel på trammen. Lykke! )

 

 

 

( Herlig å kunne bringe naturen inn. Det lukter skog og varm høst. Hverdagsøyeblikk. )

 

Så da er det kanskje innafor da, med en litt slapp søndag, når uka har vært så full av gode øyeblikk. Med fyr i peisen, levende lys, magen full av fersk gjærbakst, og med en hel ekstra tilbakestilt time til gode er det duket for en rolig kveld. Det er jo viktig å være uthvilt, når man snart skal samle nye fine små øyeblikk, i en helt splitter ny uke.