Hadde noen fortalt meg for 20 år siden at jeg ikke bare skulle gifte meg med en motornerd, men i tillegg også føde tre eksos-entusiaster hadde jeg bare ledd hånlig av dem, men her sitter jeg altså…med en mann som gladelig hadde bodd i garasjen om han fikk lov, og med tre gutter som mer enn en gang har tilbrakt natten sovende i senga iført pysj, motorsykkelhjem, hansker og cross-støvler.
( Når du får motorsykkel før du har slutta med bleie!!! )
Til tross for at undertegnede ALDRI noen sinne har hatt noen som helst interesse for noe kjøretøy, og særdeles ikke de som går fort, er det altså den rake motsetningen til de fire andre beboer`ne i måsahuset. Til pappa sin store fortvilelse giftet jeg meg altså med det han kaller en “ball-talliban”, (mann som ikke liker fotball og tror at tippekupongen er en avansert utgave av spillet “tre på rad” ), og avlet i tillegg frem tre barnebarn som ønsket seg fotballsko med knotter kun fordi de lagde stilige spor i grusen da de løp rundt på gårdsplassen med sykkelhjem og lekte at de var rallycrossbiler.
( Vet ikke om du klarer helt å se hvor jeg kjørte lissom… )
I mange år har gubben og ungene utfordret sin ikke fullt så fartsentusiastiske mor til å ta en bitteliten runde i lukket område på et tohjuls kjøretøy av den motoriserte sorten, uten at jeg har gitt etter for presset. Jeg kjørte aldri moped i ungdommen, og det er en kjent sak at lite kunnskap om kjøretøy og kjøreteknikker, samt medfødt dårlig balanse og raus gass-arm er en heller uheldig kombinasjon.
Likevel ga jeg altså tidligere i dag etter for et årelangt kjørepress, tredde på en sykkelhjem, og planla en jomfrutur rundt måsahuset, bare for å klappe igjen brødsaksa på en overlegen gubbe og tre fartsglade guttevalper. Sånn helt seriøst lissom, hvor vanskelig kan det være å kjøre moped???
( “Grusa” kidden…årets mor! )
Jeg kunne nå ha tatt en sjefblogg-avgjørelse og løyet så det rant av meg! Rosamalt sannheten, og vridd jomfruturen om til en solskinnshistorie det kjøringen gikk som en lek, og at familien nå endelig unisont var enig om at det ikke finnes noe større i livet enn gass, pedaler og totaksolje fra Mobil 1, men….
Å plassere en overvektig midtlivskriseblogger på en gammel MT5, en med tynnslitte bakdekk etter timesvis av ulovlig burning, og med ni lag lakk fra Biltema, det var rett og slett tidenes dummeste ide. ( Sett bort i fra den gangen jeg tenkte det var innafor å kjøre fort nedover bakken i Bekkedroga på Sørumsand med rulleskøyter og hotpants…. )
( Når gubben sier at “Det viktigste er at du er like hel!”, men i en litt nedlatende tone mens han higer etter pusten og tørker lattertårer… )
Ikke bare tok det 39 forsøk på å starte mopedmøkka, men da jeg endelig forstod sammenhengen mellom gass og clutch dro “peden” av gårde med dundra på setet som en illsint purke stukket av veps, og spola opp fire kubikk singel fra gårdsplassen, før jeg harva opp mer plen enn en skurtresker harver opp et jorde under våronna. Guttungen, og eier av rånermopeden stod for nære bakhjulet og har i skrivende stund mer gress mellom tenna enn ei ku på beite, og jeg…jeg sitter her med vridde kneskåler, grus i øya, jord i håret, og en stolthet som for øyeblikket krever en hel kveld intensiv trøstespising!
( Når du har kjøpt nye kule joggesko, og angrer på at du ikke tok på støvler før du skulle harve opp hagen. )
Det er bare å konkludere med at noen “biker-babe”, det blir jeg aldri, men ingen, INGEN, skal noen gang komme og si jeg ikke prøvde!!!! For det gjorde jeg, og det så til de grader, og beviset, det har vi på video!
Så herlig 😀