Åkei…i det tempoet disse ukene har bestemt seg for å holde kommer jeg til å bli pensjonist i rekordfart!!! Sånn seriøst! Hvor blir dagene av hen? Jeg satt jo her forrige søndag og messet om det samme. At dagen ble til uker, og at ukene forsvant, og nå sitter jeg her, ei uke senere, og bare gjentar meg selv. Ukene består for tiden av to dager. Søndag, og neste søndag. Herregud, jeg er blitt som mormor. Klager på trekken, og synes dagen går for fort. Jeg er et gebiss og en hjemmepermanent unna mormor.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Desto viktigere å ta frem ukas små øyeblikk tenker jeg, når det ene øyeblikket flyter inn i det andre, og verken kropp eller hjerne rekker å henge helt med.

Kan jo starte med mandagen da, og den latterkrampen som gjorde meg så støl i mellomgulvet at det nå, selv i slutten av uke, er litt vondt å flire… De som følger med på instagram og snap vet jo at jeg forrige uke tok meg den frihet å dekorere skrivebordet til min eneste mannlige kollega med et “yndig” bilde av meg selv. Burde jo skjønt at hevnen var søt. For på mandag gikk to kolleger sammen og dekorerte pauserommet til personalet på HO med gedigne kopier av akkurat det bildet. Og ikke bare et bilde, neida, her snakker vi tapetsert alle veggene, tilogmed inni kjøleskapet. Litt lættis at et par kolleger faktisk trodde jeg hadde gjort det selv…men så høy på meg sjæl er jeg ikke…faktisk! Uansett, gøyalt øyeblikk. Gode kolleger er gull verdt, nå må jeg bare pønske ut en passende hevn.

De fine øyeblikkene. De gode samtalene med podene for eksempel. Sånn som denne uka, da mellomste poden som nettopp har startet læretiden kom hjem og snakket opprømt om en god dag på jobben. Startet en time tidligere enn vanlig, bare fordi han var ivrig, og hadde fått ansvar på byggeplassen. Det er så herlig, når skravla går, og det oser stolthet og interesse for faget han har valgt, og når det så tydelig skinner gjennom at også han har havnet på rett hylle så langt i livet. Det gleder mammahjertet, og glade mammahjerter gir fine øyeblikk!

En kveld i sofaen med eldstepoden. Også et sånn godt øyeblikk, slike man kjenner varmer helt inn i beinmargen. Vi var litt pjuske begge to. Jeg fordi hjertet hadde kranglet litt med resten av kroppen, og det hadde blitt nærmere to døgn uten søvn, han fordi halsen var sår og nesa tett. Så da satt vi der i hver vår ende av sofaen mens resten av flokken var opptatt med sitt andre steder, også fant vi frem hver vår gitar. Jeg lærer, sakte…og ikke så sikkert, men et par grep klarer jeg. Poden er tålmodig læremester. Så fint å sitte sånn innerst i stua, klimpre på hver vår gitar, synge akkurat passe surt på gamle slagere av John Lennon og Billy Joel. Fint øyeblikk.

Regnvær. Herlig, plaskende, klissvått regnvær. Sånn som hamrer mot ruta og gjør himmelen mørk. Jeg liker det! Høstværet. Når det lukter kaldt og vått, og det er gyldig grunn for fyr i peisen og varme sokker. Denne uka hadde en sånn kveld. Øyeblikket da Bolla kom dryppende våt inn gjennom åpent vindu, og satte seg på bordet i påvente av et varmt håndkle og en armkrok. Vansesak for bortskjemt Bollepus, å bli pakket inn i frotte, og sovne i mykt fang. En liten bonus at en våt Bolla ser skikkelig stakkarslig ut. Det er litt festlig. Regnvær og våt katt, merkelig nok, fint øyeblikk!

Mørket. Høstmørket. Jeg elsker at det igjen begynner å bli mørkt om kvelden. Sært kanskje, men det er så mye kos i det å pakke seg inn i mjuke joggebukser og varme pledd, drikke kaffe med fløte, eller egentlig fløte med kaffe, og bare nyte lav musikk fra favoritt spillelista, og stirre inn i flammene fra et par tente kubbelys. Herlige øyeblikk.

Og når vi snakker om lys. Fikk et sånn herlig duftlys i glass av ei god venninne forrige søndag, og jeg har tent det hver kveld hele uka. Duftlys altså, setter det tvert på lista over ting som gjør meg glad. Har du ei sånn liste eller? Min begynner å bli ganske lang. Varme skjerf, duftlys, lakris, fine kopper, eller kopper meg gøyale tekster, blått porselen, strikkede votter og sokker, polkagriser…. Ting som gjør meg glad, ting som gir fine øyeblikk.

Meldinger. Så fine øyeblikk. Altså, folk som tar seg tid til å sende fine meldinger, eller skrive en koselig kommentar. Det gjør meg så glad. Sånn som en liten melding på instagram denne uka, fra en jeg egentlig ikke kjenner, men som likevel tok seg tid til å sende en sånn hyggelig melding. Glede.

Og meldingen fra en tidligere elev som jeg har blitt så glad i. Gode ord, skjønn hilsen. Ungdommen altså, de er en undervurdert rase. Så ja, gode ord gir gode øyeblikk. Jeg tar det med meg, skal bli enda flinkere til å bruke ordene til noe fint, dele de enda mer med andre, være rausere med komplimentene. Verden trenger folk som er rause med ord! Alle fortjener slike øyeblikk innimellom!

Jenteprat og kaffe. Det er alltid fine øyeblikk. Det har vært travelt i det siste. Så travelt at det liksom ikke har blitt særlig rom for kaffe og preik i butikken til Mona, men det fikk vi heldigvis retta litt på denne fredagen. Et etterlengtet pusterom i min absolutte favorittbutikk. Drikke kaffe fra baker`n på senteret nederst i butikken, omringet av høstens kles og interiørnyheter, ispedd en solid dose latter og løsning av diverse verdensproblemer, som egentlig ikke er verdensproblemer i det hele tatt, men bare en fellesbetegnelse for god gammeldags slarv og skravlings! Endelig, og herlig øyeblikk!

Og slik gikk uka, øyeblikk for øyeblikk. Søndagsmiddag på lørdag, bare fordi. Skinkestek og surkål, og tre poder som slåss om den sprø svoren og samstemt forteller at de gleder seg til jul, og ribbe. En kjøretur i gamle trakter, bare gubben og jeg. Mimre til en tid uten rynker og grå hår i tinningen. Fleipe med en ny gruppe elever, snakke fortrolig med de gamle. Spise sjokolade mellom første og andre økt på jobben, bare fordi sjokoladekurven var full, og fordi det fristet. Kaste de gamle hvite converse skoa som sugde mer vann enn Titanic, og skrive opp et par nye på ønskelista. Kanskje , bare kanskje kan jeg handle et par på neste lønning. Sende minste poden på mopedkurs, og telle ned til sekstenårsdagen og lappen i Oktober. Sovne til trommingen av høstregn mot ruta, og våkne til solskinn. Joda, uka var fin den, og det håper jeg din har vært også.

Ønsker deg en nydelig søndag, håper noen smiler til deg i dag. Blogges!