God søndagsmorgen til deg. Håper dagen har startet godt. Jeg våknet med kalde tær og finger, og har nettopp lagt et par kubber i peisen for å få varme i kroppen, men kanskje like mye for kosen sin del. Den knitringa i peisen altså, nydelig start på en søndagsmorgen.

Sånn reint mentalt var jeg mest klar for en lørdag til. Eller egentlig fredag kveld, og lørdag. Det hadde vært fint. Men så ser jeg egentlig frem til denne søndagen også altså, for jeg har lært meg å like søndager, men det er liksom ikke til å komme bort fra at det er mandag i morgen, og at kroppen ikke enda er helt klar for det.

Likevel er akkurat nå et av disse fine små øyeblikkene. Resten av huset sover. Både gubbe, poder og pusekatt. Dette tror jeg nesten er favoritt tiden min på søndager. Den ene morgentimen jeg sitter i sofaen alene, inntulla i altfor store loslitte klær av ull og flanell, pakka inn i ei dyne i et hjørne av sofaen. Kakao i koppen i dag faktisk, og knekkebrød med brunost. Herlig. Å sitte sånn midt i et fint øyeblikk, mens man blar gjennom bildene på mobilen, og tar en liten mental gjennomgang av ukas små, fine øyeblikk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fredag morgen. Bare starter litt sent i uka jeg. Det hadde liksom vært sol og godvær hele uka, men natt til fredag lå jeg våken, og hørte regnet hamre på vinduet hele natten. Fikk ikke sove, det hender jo innimellom at søvnen uteblir. Egentlig bruker det å gjøre noe med humøret, blir litt sliten og lei og slikt, men akkurat fredag morgen klaffet alt. Jeg liker regn. Liker at støvet på gulv og bordflater ikke synes så godt når det regner. Liker at jeg med god samvittighet kan utsette og gyve løs på vinduene som i sola skriker etter en vask, og liker at jeg kan pakke meg inn i en lun jakke og vandre til jobb litt gjemt under en paraply. Og alt dette var fint med fredag morgen. At jeg i tillegg kom tørrskodd helt frem til jobb, og det til tross for relativt ukritisk og umodent valg av fottøy, OG at høstfargene så smått hadde begynt å gjøre seg gjeldende med små gule blader på asfalten gjorde fredagsmorgenen komplett. Høsten er ei fin tid altså!!!

Og når vi først er inne på fredag… Når man er passe sliten etter ei relativt lang uke, da er det noe magisk med å endelig kunne pakke sammen veska, gå ut av korridoren, komme ut i en nesten tom skolegård, rusle hjemover, og vite at du har hele helgen foran deg. Fredagsfølelsen skal man ikke kimse av!!! Herlig øyeblikk.

( Når man kan pakke bagen og reise fra jobb. God helg lissom.)

Den dagen latteren satt løst (den gjør egentlig det hver eneste dag) på personalrommet i lunsjen, og vi diskuterte skrivebordet mitt på arbeidsrommet. For der bugner det av pyntegjenstander, blondeduker, lys, og bilder, en sånn overdreven greie av hjemmekoselig atmosfære, fordi det rett og slett har gått sport i å dekorere arbeidsplassen. Martin, den eneste mannen på Helse og Oppvekst kontoret er relativt ny, og har en ganske plain og kjedelig arbeidsplass, så det ble fleipet om at jeg skulle ta på meg et aldri så lite interiøroppdrag. Som sagt så gjort, og dagen etter stod det et digert innrammet bilde av undertegnede i blondebluse, og en romantisk liten plastrose på skrivebordet hans.  Han ble dødsglad lissom… Jeg lo i hvert fall, helt til jeg la ut bilde av det på snapchat, og stesøsteren min sa det så ut som et sånt minnested. Jaja, gøyalt øyeblikk, uansett.

Den kvelden vi dro en tur ut i sola for å sitte litt ved vannkanten, og bare hvile hodet. Gubben og jeg. Pakket med oss litt kaffe og kjeks, og en pose solsikkefrø til endene.  Total avslapping. Bare sitte sånn alene nede ved vannkanten, høre på bølgene og kvekkingen av en bitteliten og overmodig andunge som vagger mellom oss og tigger etter mer godis. Herlig øyeblikk.

Altså, eplekake i seg selv er bra øyeblikk, når huset fylles av lukten av kanel og epler, og kaffen er ferdig traktet. Herlig. Men enda bedre er det når folk sender meg bilder av tilsvarende kake fordi de har fulgt oppskriften. Da blir jeg glad da. Folk som kommer mer koselige tilbakemeldinger, som tar seg tid til å skrive noen ord i en melding, det gjør så godt. Fint, kjempefint øyeblikk.

Da vi satte oss i bilen en ettermiddag, kjørte et stykke, og gikk en tur. Bare for å kunne lufte kroppen og hodet et litt annet sted enn der vi alltid tråkker. Det var fint. Ukjente stier, men ikke så ukjente steder at vi ikke hadde peiling på hvor vi kom til å ende opp. Kan ikke gå helt ut av komfortsonen heller lissom. Men noe så enkelt som å rusle på en sti rundt et vann, bare for å lufte kroppen midt i uka, det var et skikkelig fint øyeblikk.

Minnene. De minnene i form av bilder som fra tid til annen dukker opp på facebook fordi man for noen år tilbake var enda mindre kritisk til hva man la ut der enn man er nå. Så var det Gry, en barndomsvenninne som denne gangen sendte meg en liten påminner om glade dager. Så ble jeg sittende da, og mimre tilbake til nitti-tallet. Da vi begge, både Gry og jeg hadde like blå silkeskjorter, og var konferansierer sammen for kulturmønstringen i Lillestrøm. Så dro jeg fram albumet, bladde meg gjennom noen ti-år med heller tvilsomme moter og frisyrer, og koste meg med minner ei stønn. Det er så herlig med litt tid til å bla igjennom albumene. Fint øyeblikk.

Så var det lørdagen. Egentlig var hele dagen sånn innmari god, uten at det egentlig skjedde noe som helst. Hadde egentlig tenkt til å sette oss i bilen, bare se hvor vi endte opp, men gubben tilbragte istedet hele dagen i garasjen. Mellomste poden fikk motor-ras i crosseren på trening denne uka, og da var det bare for far å brette opp ermene, skru fra hverandre alt, og prøve å gjøre skadene og kostnadene så billige som over hodet mulig. Hvorfor kommer ALT på en gang??? Sånn reint kostnadsmessig mener jeg! Flere som har det sånn eller? Her er det iallefall pasta og ketchup frem til neste lønning.

Greia er da, at når gubben ble i garasjen hele dagen, og podene samlet seg i en bil og satte snuta bort fra skjørtene til mor, da ble det alenetid inne. Ganske fint det også. Fikk brettet klær, støvsuget, vasket litt gulv, og fyllt opp fryseren med en ukes rasjon hjemmebakte matpakkebrød. Her sparer vi på det som spares kan. Og etter en sånn dag med pusling og rydding, da kjennes det ekstra godt å tenne opp i peisen, og drikke kaffe med en pusekatt som durer i fanget. Ingen store utskeielser eller festligheter. Bare ro. Fint øyeblikk!

Og dett var dett, ukas små øyeblikk kort oppsummert. Latter og fjas, alvor og dypere samtaler. Fantastiske elever og kreative arbeidsdager, vinnerlodd i vinlotteriet på fredag, og i dag, i dag får jeg besøk av ei venninne, og jeg gleder meg til å skravle over en kopp te. Ukas små øyeblikk er ikke helt over riktig enda. Ønsker deg en nydelig søndag, og håper uka som kommer gir deg masser av øyeblikk til minneboka. Blogges!