Har du noen gang våknet, stått opp fra sengen, og tenkt at det henger en forbannelse over deg akkurat den dagen?
Sånn er det her i dag. Det første jeg gjorde da jeg åpnet soveromsdøra var å snuble i det fordømte kattekreket som stod klar som en rakett for å smelle i veggen inn på soverommet. Ja, for en hel natt uten kontakt ed mennesker gjør Bolla helt desperat etter kontakt når vi endelig står opp, så til de grader at i det jeg åpnet døra løp hun mellom bena mine for å komme seg opp i senga og bort til måsagubben, jeg mistet balansen, og gikk på snørra med panna rett i tv-benken.
Så gikk jeg på badet, tømte det som skulle tømmes (jeg tissa!), og da jeg skulle tre på meg pysjbuksa jeg har tenkt å rusle rundt med til sånn ca midt på formiddagen i dag klarte jeg på ukjent vis å tre begge føttene ned i samme bein, mista balansen, igjen, og gikk rett å¨snørra midt på badegulvet så det klirret i begge kneskålene.
Så nå tør jeg ikke drikke kaffen før den er kald i frykt for å skolde meg, og jeg tar ikke sjansen på å tygge knekkebrødet, for da ryker sikkert fortanna.
Alt tyder på at normen om at sorte katter bringer ulykke er sann, derfor slenger jeg med bildet av Bolla, rakett-katta som forårsaket dagens første ulykke, den ettermiddagen hun var gjennomvåt av regn og skrek som ei måke ved vinduet for å slippe inn, og jeg lo så jeg hikstet fordi hun så så dum ut, og tok bilde før jeg åpnet vinduet. For det var et fint øyeblikk det. For meg da, ikke for katta.
Fader…tenk om det er karma…
Den aller første turen på den nye gule sykkelen. Kledde jeg meg for å matche kjøretøyet? JA! For jeg LEKER ikke blogger lissom!!! Neida, her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Så med gul genser tredde jeg blogger-rumpa ned på det brede kjerringsetet, plinget to ganger med ringeklokka på styret, og satte snuta mot sentrum av bygda for å handle litt, og for å poste et brev. Utenfor inngangen til Rema stod en blid dame som lissom bare sånn: “Heeey!!! Du matcher sykkelen din jo!”
Og jeg bare: “Eeeh, ja!! Seff! Det er ikke noen tilfeldighet lissom. Jeg skal ta en selfie senere nemlig!”
Også lo vi begge to. Hun fordi hun sikkert trodde jeg tulla, og jeg fordi jeg viste at jeg ikke gjorde det.
Så der har du det øyeblikket. Gul genser på gul sykkel. Dødsbra øyeblikk! Nå ønsker jeg meg gule sko!
Og da kan vi jo skippe rett til det øyeblikket jeg fikk bilde på innboksen på instagram som hun som for tiden strikker verdens kuleste genser til meg. For jeg er så takknemlig, og så himla imponert. For dama er en racer, superflink! Og det er så gøy å se prosessen. Dessuten er det litt gult i den genseren og. Tenk deg DEN kommer til å matche sykkelen da!! OMG! Jeg må jo nesten søke permisjon fra jobben til høsten for å ha tid til å ta nok selfier…
Høstgardiner. Jeg har jo som tidligere nevnt litt sånn fargeallergi når det kommer til interiør. Egentlig er jeg veldig glad i farger, men havner liksom alltid på det trygge, men kjedelige, når det kommer huset. Men så regna det, for ørtende dag på rad, og alt inne ble grått og kjedelig, også tenkte jeg “pokker heller” og hang opp høstgardinene, midt på sommeren, bare for å få litt farge i tilværelsen. Og det hjelper. Farger hjelper altså, skikkelig. På kjøkkenet har jeg en hjemmestrikket knallrosa klut, og bare den lille greia er nok til å få meg i godt humør. Tror jeg burde ha som mål å våge å bruke mer farger. Ønsker meg jo ikke noe katalog/utstillingshjem heller. Så ja, gule gardiner, fint øyeblikk!
Den natten jeg ikke fikk sove, og startet på årets produkjson av julekort. Det var ganske fint. Alene i stua hele natten, julemusikk på spotify, sittende midt i et kaos av papir og lim, og maling og alt annet som er gøy. Etter to dager sa jeg meg ferdig, mest fordi jeg var tom for fine mønsterark, så nå lukter det nettbestilling lang vei…Men å nesten være i boks med julekortene for i år, det er ganske deilig faktisk!
Lukten av boller og kaffe på grå dager. Det er fine øyeblikk. Utnytte regnværet, være inne med god samvittighet, sette en diger bolledeig, leke seg med baksten, også nyyyyte den etterpå!
Så kom kvelden, og de to eldste podene stakk ut på tur. Jeg ble sittende opp og lese, og stusset litt da 7 nesten voksne tenåringer kom inn i stua på rad og rekke sånn litt over midnatt.Gjengen var egentlig ute og kjørte, men var sultne, også ble de sittende ved spisebordet her hele gjengen, over midnatt, og spise ostesmørbrød, og resten av kanelsnurrene fra tidligere på dagen. Herlig, høflig, sprudlende, og sultne ungdommer. Et øyeblikk å nyte for en dame midt i livet.
En kjøretur til Ørje for å ha piknik på svabergene, bare måsagubben og jeg. Jepp, så gamle (og kjedelige, i følge avkommet) har vi blitt. Men det skal ikke mer til for å glede et kjedelig ektepar fra måsan. Smurte rundstykker, kaffe på termos, og en flokk med ender som er så nysgjerrige og sultne at de krabber opp på fanget for å stjele biter av maten din. Ender er kule altså, og særlig de som ikke er spesielt folkesky. Prøvde å fortelle dem at jeg spiste onkelen deres, sånn passe crispy, sist jeg var på kinarestaurant, men de lot seg ikke skremme.
Gakk-gakk i fanget, og sol i nakken, nydelig øyeblikk!
Den dagen jeg egentlig skulle være flink å gå en tur, men fant meg en plass ved dammen, og ble sittende der istedet. Litt gjemt nede mellom bladene, bare satt der og tittet etter finskesprett og lot tankene vandre. Ikke om noe spesielt egentlig, bare om alt og ingenting. En god gammeldags timeout rett og slett. Det var et nydelig øyeblikk.
Og that`s it. Det var uka, de små øyeblikkene, kort fortalt. Jeg kunne skrevet mer om den dagen minste poden fikk tilbud om skoleplass på førstevalget til høsten, for jubelen satt løst og øyeblikket var fint. Eller da jeg snakket i telefonene i to timer med en barndomsvenn, og den kvelden vi satt ved tjernet, gubben og jeg, og bare nøt stillheten i tospann, fordi han var sliten etter jobb, og jeg var sliten etter å ha mekket julekort hele natten. Fint øyeblikk det også.
Men nå er kaffen kald, og umulig å skolde tungen på, så med mindre den svarte katta hopper frem og bringer mer ulykke, er jeg jammen meg klar for resten av søndagen.
Måtte uken som kommer bringe deg de aller beste øyeblikkene. Vi blogges.
Det er altså så koooooselig å lese om livet ditt. Ja, bortsett fra snubling og tryning så klart. Blir som en episode fra “livet på prærien” nesten. 💕
Skulle hatt litt av energien din når det kommer til baking, turer og alt det kreative du finner på, men nyter å lese om det inntil videre.
Ha en fin søndag videre.
Gleder meg hver søndag jeg Janne😘 Da er noe av det første jeg gjør, koke meg en kopp te, smøre frokost for så å lese bloggen din før de andre i huset står opp🥰 Det er et av ukas fineste øyeblikk for meg, og det er det HVER uke! Tusen takk 💕 I går storkoste jeg meg hele dagen. Vi var med et vennepar på Oscarsborg festning, en fantastisk dag i strålende vær. Skulle spise i Drøbak, men det var vi ikke alene om…. Så vi endte opp i Ski, men det var ikke dumt det heller! Her om dagen fikk jeg så lyst på kardemomme snurrer, og satte i gang. Prøvde meg på en ny oppskrift, fra en av disse kjendisene på Instagram. De så selvfølgelig bare helt perfekte ut, veldig fristende 🤩 Fremgangsmåten var helt annerledes enn jeg er vant til, og deigen ble som en puck… Jaja, får vel få litt ekstra hevetid tenkte jeg… Snurrene ble laget og etterhevet en halv arbeidsdag… Sluttresultatet ble faktisk bedre enn fryktet, men jeg kommer da ALDRI til å bake de igjen!! Disse slenger da bare sammen sa damen på Insta, ja in my a…tenker jeg🤪 Det tok seks timer det, å få seg noen snurrer! Da var jeg ikke så fysen lenger🤣 Ellers så bare nytes feriedagene her, livet er herlig 🥰. Ha en strålende søndag Janne 😘 Klem 🌺Ps! Altså… De julekortene dine! Er noe av det fineste jeg har sett, du er så kreativ og flink 🥰
Fantastisk morsomt bilde av katten, sånt må få lov å gjelde som morsomt, uansett hva katten synes. Og stille stunder med gubben er flott da, men gammel er han vel ikke :-D?