Søndag, og fri i morgen. Liker det! Hodet og kroppen har liksom jobbet litt overtid hele uka, og akkurat nå kjenner jeg at den fri-mandagen blir kjærkommen. Akkurat nok til at man får hentet seg litt inn. Tenker egentlig at slike fire dagers arbeidsuker burde kommet på resept.

Uka har vært god. Virkelig god. Selv midt i det tyngste har det vært fine øyeblikk. Det rare denne uka er at jeg nok ikke egentlig var forberedt på sorgen. Nå er jeg jo ikke ukjent med det å miste noen, døden har egentlig tatt en stor plass i livet mitt i mange år nå, og særlig de siste åtte årene. Men det er tydelig at døden ikke er en vanesak, og man kan liksom aldri helt forberede seg på den og alle følelsene den bringer med seg. Ekstra tungt å se hvor vondt den gjør andre. Særlig minste poden har slitt denne uka. Oldemor var en stor del av livene til gutta, og minsten synes det er fryktelig vondt at hun nå skal være et minne.

Likevel ble begravelsen en fin stund, og et fint øyeblikk. Tårer til tross. Det ble en verdig avslutning og en feiring av et langt liv.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Da ting roet seg senere den kvelden, og vi alle fikk skiftet inn i hverdagsklærne, spist litt sammen, og snakket masse, fikk vi også de gode øyeblikkene. En liten dupp på sofaen, en kopp kaffe på trammen i sola, og rusleturen med største poden ned til sentrum. Vi ruslet egentlig i ganske sakte tempo, kjøpte en is på Kiwi, og spiste den på gresset nede ved elven. Fint øyeblikk. Stå på trebrua, se vannet renne noen meter under oss, og skravle om alt annet enn sorg. Det var herlig!

Bakeglede! Det kjentes ikke ut som om jeg hadde bakt noe digg på evigheter. Hadde tross alt gått nærmere ei uke siden forrige gjærdeig ble satt. Så den dagen jeg og “Bodil” kunne blande, elte, mikse og slumpse var skikkelig herlig. Kjøkkentjeneste er terapi, og ren avslapning. Deig mellom fingrene, lukten av ferskt bakverk, og musikk på full guffe fra høytaler i åpent kjøkkenvindu..aaah, nydelig øyeblikk!!!!

Da go`været kom. Sånn på ordentlig. Da det liksom bare gikk fra vår til sommer på null komma nix, og morgen kaffen kunne nytes på verandaen! Tre dager på rappen faktisk. Denne tida er er så herlig. Opp og hopp, pusse tenner, smøre matpakker, og nyte en kopp kaffe i sola på trammen før dagen er skikkelig i gang. Sitte sånn og dagdrømme litt, og vifte med tærne mens Bolla og Lillegrå jakter sommerfugler nede på plenen. ( Baghera jakter ikke…Baghera er lat!) Finnes det bedre starter på dagen? Man blir liksom litt automatisk lettere på foten på vei til jobb, sår sola skinner og hodet allerede er fult av frisk sommerluft. Nydelig øyeblikk.

Den ettermiddagen nakken  var stiv og stegene tunge på vei hjem fra jobb. Hadde egentlig bare vært en lang dag, ikke verre enn det. Det var bare så herlig da jeg tråkket over veien ved postkassa, og fikk øye på Bolla som satt nede ved porten og ventet på meg. Greit…jeg er i ferd med å bli “crazy cat lady”, jeg ser det selv, men sjekk bildet da!!! Det gjør jo noe med deg, når man blir møtt etter arbeidsdagen av en liten sort, pelskledd velkomstkomité. En sånn som maler høyt, stryker seg mot bena dine, og hopper opp i armene for en snutekos. Herlig øyeblikk!

Måsagubben. Må bare skryte litt av denne gubben min. Det har vært ekstra tydelig denne uka, hvilken evne han har til å gjøre så mye godt, uten å gjøre noe ut av seg i det hele tatt. Han ser ting som ikke nødvendigvis snakkes om. Han leser minsten som en åpen bok. En tenåring med tunge dager har søkt trøst i garasjen og verkstedet sammen med pappaen sin, og måsagubben er alltid der. Et skritt foran, eller helt ved siden. Pusser og gnir litt, skrur litt, lærer opp og svarer på spørsmål, gjerne de samme om og om igjen. Spørsmål om felger, drivaksler, girkasser, og livet. Jeg kan bare stå litt i bakgrunnen og observere far og sønn. Fine øyeblikk.

Så rusler poden inn igjen, litt lettere til sinns, for å spille litt gitar med bass og forsterker, og jeg får litt tid med måsagubben jeg også. Den ettermiddagen vi sovnet i sofaen på verandaen, mens sola varmet kinnene da trafikken på veien stilnet litt etter ettermiddagsrushet. Nydelig øyeblikk. Å bare være to er godt innimellom det også.

Også har du de de øyeblikkene da, som ungdommen beskriver som “bare lissom totally random”, men som for meg er ganske fine. Når elever sitter og spiller, og sender meg bilder som dette.

Jada, kall meg gjerne gammal og sentimental, men noen ganger, og særlig denne uka, er det ikke mer enn slike små fine ting som skal til for å glede en middelaldrende skrott!

Overskudd. Bare sånn spontant overskudd. Sitte helt rolig i sofaen og kjenne at kroppen egentlig lengter etter å flyge en tur. Tok på treningstøy og joggesko. Skulle egentlig bare gå en tur rundt bygda i rask gange, men så var det liksom uventa mye futt i stegene da jeg gikk forbi idrettsbanen. Det var ingen andre der, og da ble det like gjerne noen runder på mykt underlag, med musikk på øret. Ikke ofte lysta til å svette skikkelig kommer over meg, men når det gjør det…bra øyeblikk! Også kjenner man seg så fresh etterpå! (etter en dusj og litt mat da!)

Og det var den uka. Lang og kort, trist og fin, og massevis av små fine, øyeblikk. Koselig prat med fine kusiner jeg treffer så altfor sjelden, rusle stien hjem og subbe bena i gresset til skotuppene er gule av løvetann-støv. Sove med vinduet oppe og våkne grytidlig til fuglesang. Ferske rundstykker og nykokt kaffe på trammen i morgensola, og lukten av varm asfalt etter regn. Nydelig.

Jeg har spist salat og kokosboller, i den rekkefølgen. Jeg har møtt gamle kjente og en litt for nysgjerrig elg ku med dårlig ånde. Jeg har et blåmerke på leggen jeg ikke helt kan forklare, og et brannsår på tommelen som jeg vet akkurat hvor kommer fra. Jeg har hatt røde kinn etter sommersola, og våte tær etter å ha løpt i fuktig gress. Jeg har vært på tur med gubben. Kjørt gammal Volvo med nedrulla vinduer, og spist is på brygga på Årnes. Da var livet egentlig skikkelig fint!

Enda er ikke uka helt over, for den siste dagen har nettopp startet. Jeg pakker sekken med kaffe på termos, og setter snuta mot et par timer i sommerparadis.

Håper din uke også har vært full av små, fine hverdagsøyeblikk. Vi blogges.