Ukas små øyeblikk.

Funfact: Visste du at når du nyser og fiser samtidig, da er det kroppen som tar en screenshot!!? Nå har jeg ledd av akkurat det i fire dager. Jeg har en sånn kollega som sender alt mulig rart på messenger, og denne tror jeg kanskje var den beste så langt. Altså, det blir ikke dummere, og jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor jeg synes akkurat denne var så gøyal, men herlighet som jeg lo. Ler. Ler enda. Gøyale ting på messenger fra en kollega jeg savner å le sammen med på kontoret, det er fine øyeblikk.

Bilde lånt fra Jodel.

Mandag kveld. Da vi hadde spist middag, handlet stemor på plantasjen og vendte snuta mot gamlebygda for å plante litt på graven til mamma. Denne uken var det 22 år siden hun døde. Det var fint å være der, plante litt, luke litt, og så rusle en tur bort på graven til svigermor og stelle litt der også. Rart at begge mammaene våre er borte, så altfor tidlig. Jeg er nok ikke det man kaller en troende. Heller undrende. Likevel er det fint å være litt på kirkegården innimellom, selv om nærheten til de vi har mistet ikke kjennes noe større der enn i hverdagen. Vet ikke om det var roen når vi var der, bare det at vi rusler sammen uten å si så mye, stryker litt ekstra på hverandre, og bare er sammen. Eller kanskje var det sola, og det at bladene på de store eiketrærne var i ferd med å springe ut. Uansett, det ar et fint øyeblikk.

Varmen. Fire dager på rad med skikkelig sommervarme. Det har bydd på fine øyeblikk det. Jeg har “flyttet” hjemmekontoret ut på terrassen. Veiledet elever, og hatt gode samtaler der ute i sola. Blitt rød på nesa og svett på ryggen. Den aller første kaffekoppen i sofaen ute, mens fuglene synger og resten av huset, ihvertfall de to som har hjemmeskole, fremdeles sover. Deilig øyeblikk.

Rusle rundt i hagen i den gule favorittkjolen og hvite tøysko, og plukke en diger bukett hvitveis. Også herlig øyeblikk. Så fint når man kjenner sommeren bare snike seg innpå, en forsmak av den kommende årstiden, mens man plukker med seg litt av den nåværende våren. Liker det skikkelig!

 

Den dagen en konvolutt i postkassa snudde alt. Etter fire strake netter uten særlig søvn, og en merkedag av den triste sorten var jeg klar for å grav kroppen ned under et teppe i sofaen og bli der til dagen var over, men så mottar jeg denne fine overraskelsen i postkassa, og alt snur. Irene og Sonja, to damer som ikke kjenner hverandre, fra hver sin kant av landet, som gikk sammen og bare gledet meg noe så innmari. Jeg var rørt, og brydd, og kjempeglad. Det aller fineste øyeblikket. Når man plutselig oppdager at man smiler selv om man har bestemt seg for å være lei seg og sur.  Fantastisk snille damer, jeg har ikke ord.

 

Den aller første løvetannen. Om en uke eller to forbanner jeg sikkert blomsten, for da har den inntatt hele hagen, men å finne den første, det er alltid fint. Den stod liksom litt ensom inntil husveggen, på utsiden av blomsterbedet, og strakk seg mot sola. Kunne ikke dy meg, så jeg plukket den. Pleier du å plukke en løvetann nå og da? Jeg gjør det. Så lukter jeg på den. Løvetann lukter honning og sommer og barndom. Den må liksom bare snuses på, også knipse av hodet og se hvor langt det flyr. Janne 7 år liksom…knipse løvetann hele veien hjem fra skolen. Fine øyeblikk.

 

Da vi etter syv måneder åpnet dørene for Bolla. Jeg er redd for bilene på veien, redd for at hun blir borte eller skadet, men Bolla trenger boltreplassen ut. Etter en dag på terrassen, smygende rundt bena våre, redd for alle lyder og lukter, ble hun varm i trøya. Bolla elsker utekatt-livet. Hun klatrer i trærne, spinner bortover gresset, jakter sommerfugler og fjorårsblader, og ruller seg rundt i solvarmt gress. Med jevne mellomrom kryper hun opp i fanget vårt i sofaen ute, eller kommer løpende inn for å se om vi er her, før hun løper ut for å utforske mer. Å se en liten pus så tvers igjennom lykkelig, det er fine øyeblikk.

 

Kveldsturene med podene. En runde rundt på skogsveiene med eldstepoden den ene kvelden, bare for å løsne opp stive muskler, og for å skravle litt, det var fint. Hvor ble det av den lille gutten min liksom. Han er jo plutselig voksen arbeidskar.

Så et par kvelder på tur med minsten, mens mellomste øvelseskjørte med gubben. Fine øyeblikk det og. Tusle ned mot sentrum, kjøpe is, og gå stien hjem. Fine minstepoden, som liksom bare rager 15 cm over hodet på denne gamle mora. Og ja, han digger å minne meg på akkurat det. Herlig øyeblikk!

Åååhh! Søvn!!!! Den morran jeg FORSOV meg til hjemmekontoret. Yep! Forsov meg! For etter fire netter uten særlig søvn snorket jeg visstnok da gubben dro på jobb, så han skrudde av alarmen min for at jeg skulle få sove videre. Umoralsk, men så innmari digg! Jeg våkna sånn passe forvirra kl 8.50, og da ingen elever enda hadde logget på eller tatt kontakt satte jeg over kaffen, ristet loff, og bare nøt det å ha et passe uthvilt hode for første gang hele uka. Måtte le da jeg stod foran speilet i nattskjorta og så ut som om jeg hadde falt ned fra månen, men pokker heller. Lenge siden jeg hadde følt meg bedre!

I dag er jeg støl. Har sånn skikkelig vondt i hele skinka. (og den utgjør omtrent en tredjedel av kroppen!) Skulle bare ta en liten treningstur sammen med Elin i går, men været var så fint, og skogen lukta så herlig, at etter å ha først trent i trappene til hoppbakken tok vi like gjerne en runde på ei mil i skogen. Opp, ned, hit, dit, frem, over og rundt. Slitne, men skikkelig fornøyde. Herlig å kjenne litt syre i låra, og enda bedre samvittighet når jeg kunne åpne godteposen senere på kvelden. Treningstur i skogen, i herlig vårvær, og med trivelig selskap, det ar et flott øyeblikk.

Og slik gikk uka. Jeg har gledet meg over kaffekopper på trammen, bare føtter i varmt gress, klær som tørker på snora, syrinen som blomstrer langs bekken nederst i hagen, fine meldinger og noen ord på telefonen med de herlige elevene mine, og stille kvelder med popcorn og romantiske komedier på Netflix. En helt vanlig hverdagsuke, proppet av fine små øyeblikk.

Hva var ditt fineste øyeblikk denne uka?

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Ukas fineste øyeblikk er dagen i dag tror jeg👍 Har endelig en fridag: leser bloggen din, planter stauder i hagen, frokost på terrassen, skravler med flokken min, sola skinner, lese litt, grillings i kveld, gå tur og ikke minst se mamma og pappa igjen!🤩 På trygg avstand på terrassen selvfølgelig👍 Blir en herlig dag 🥰 Nyt dagen du også Janne, ta vare på hverandre 💕 det vet jeg dere er verdensmestere til😘

      1. Tor du får en herlig dag Heidi 🙂 Her kommer svigerfar på pizza, også det på terassen. Avstand, men sammen igjen. I kveldinga blir det en rusletur ute, om sola holder seg der opp 🙂

    2. Ukas fineste øyeblikk, – uten tvil da nest eldste arving,som avtjener førstegangstjenesten på Ørlandet flystasjon, fikk en dato for perm. Han har vært corona fast siden begynnelsen av mars og får endelig komme hjem på langperm den 20.mai.Juhuu ❤️ Da bi det forsinka feiring av 20 års dag ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg