Deigen er satt, og nå står den lunt på kjøkkenbenken og hever. Kaffen er nytraktet, og alt er klart for krembolle-dag. Nå skiller ikke akkurat fastelavn seg veldig ut fra en hvilken som helst annen søndag her i måsahuset, for boller er jo  mer normalen enn unntaket på vanlige søndager her, men det er kos likevel! Det ble vaffel med brunost til frokost i dag. Man slanker seg da ikke på fastelavn eller? Må jo holde kjeven i gang, og varme opp til bollefest senere…

Litt kjipt å tenke på at det er siste dag av vinterferien. Den gikk, som vanlig, fryktelig fort…og det til tross for at jeg ikke har gjort et døyt. Her gikk jeg rundt i forrige uke med store planer om å komme ajour med både det ene og det andre, men latskapen tok meg i starten av uka, og har fremdeles ikke forlatt meg. Egentlig helt ok. Det har vært godt å senke skuldrene litt, gjøre bare det som har falt meg inn, akkurat når det har passet seg. Og likevel, til tross for latskapen, har de fine øyeblikkene sneket seg innpå, og lokket frem både smil, latter og takknemlighet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Store deler av ferien har vært brukt som selvutnevnt ski-proff, og ekspert-kommentator fra sofakroken. Makan til prestasjoner i både langrenn og ski. Bolla har ski-dilla! Sånn skikkelig. De som har fulgt storyen min på instagram og snapchat denne uka har nok fått det med seg. Aldri før har vi hatt en pus mer fascinert av vintersport, enn Bolla. Som limt til skjermen, spurter fra den andre delen av stua og bort til TV`n så fort ski-sendingene starter. Artige øyeblikk. Latterlige, men artige!

Elin! Herlige Elin! Barndomsvenninnen som endelig har flyttet hjem igjen etter mange år i Dubai. Så herlig å kunne gjenoppta kontakten sånn skikkelig, ha muligheten til å møtes, skravle og le. Jeg tenkte særlig på det den formiddagen jeg satt på bussen på vei innover til Strømmen, for å møte Elin til lunsj og skravlings. Tenkte på hvor heldig jeg er som fremdeles har de trygge fine jentene fra barndommen i livet mitt. Det var et fint øyeblikk. Bussturen, lunsjen på Strømmen, skravlingen og latteren. Herlig, herlig øyeblikk!

Tegneoppdrag. Mange av dem faktisk. Så mange at jeg ikke helt er i mål enda, men jeg jobber med saken. Ekstra spennende å få bidra til et prosjekt fra en gruppe studenter i Oslo. Elevbedriften har som mål å lage drikkeflasker med trykk av to av mine motiver, og forhåpentligvis få de ut for salg i lokale butikker. Tegningene ble ihvertfall ferdig denne uka, og jeg håper virkelig at de får drikkeflaskene ut i produksjon. Det hadde vært så gøy, å ha drikkeflaske med eget motiv. Kreativ og oppfinnsom ungdom, og det var så artig å bli spurt om å bidra. Fint øyeblikk!

Den dagen postmannen kom med pakke fra Irene. Om jeg tok til tårene? Jah…det har visst blitt min greie det der! Grine når folk er snille, helt uten grunn, bare fordi! Det finnes altså så mange rause mennesker der ute! Irene hadde strikket sokker, NYDELIGE sokker, til måsagubben og alle podene. Sånne kunstverk av noen sokker, og gutta var i ekstase! De elsker ullsokker, og den enste vi kjenner som strikker er oldemor, og hun strikker ikke lenger. Derfor var det ekstra stas med varme føtter akkurat nå, og gubben og gutta har bodd i de nye sokkene hele helgen. Herlig, gledelig øyeblikk! Tusen hjertelig takk Irene! Jeg skal love deg at lykken var stor!!! Og om du leser dette vil jeg gjerne at du sender meg adressen din. Podene har en liten ting de gjerne vil sende deg, som takk for sokkene.

Barndommens lørdagsgoderi! OMG! For en godis-entusiast som meg var lykken svær da jeg plutselig på sånn lagerutsalg fant favoritten fra barndommen, som jeg ikke har funnet i de lokale butikkene på maaaange år. Kjøpte fire stk, og angrer på at jeg ikke kjøpte fler! Alle er spist opp….gikk fort det gitt! Og selv om jeg ble sånn smått deppa da jeg innså at det var tomt, så lever jeg lenge på den gleden det var å sette tenna i herlige salte lakris-minner. Fint øyeblikk!

En kveld på byen. Litt overdrivelse der egentlig, for nå er vi blitt så gamle og kjedelige at vi knapt orker siste slurken med vin til maten, men herlig likevel. Jentene. Den lille gjengen som engang var barndommens trygge gruppe bestevenner. Vi som engang var tidenes kanskje med u-kule fjortiser, men som nå omtaler oss selv som dødskule førtiser. Middag i Lillestrøm fredag kveld, men denne herlige flokken. Vi prøver å finne tid til dette noen ganger i året, og det er akkurat like koselig hver gang. Middag på Chi, knising og fjas, oppdateringer på livet. Herlige damer, herlig kveld, herlig øyeblikk, og den aller beste mojitoen jeg noen gang har smakt!

Det øyeblikket jeg var midlertidig utilregnelig, slo på egoist-tromma og spanderte nye blyanter på meg selv. 149 spenn, for blyanter. Følte meg gal, fikk litt dårlig samvittighet, men fikk sånn shoppingadrenalin også, og gledet meg stort over innkjøpet. Det høres sikkert merkelig ut, men et sett nyspissede gråblyanter er stor lykke når man sitter og tegner bare for gøy. Så derfor, nye blyanter i hus, fint øyeblikk!

Solskinn! Selv om jeg satt inne. Det øyeblikket da sola tittet frem etter mange dager med gråvær. Solskinnet som laget så herlig skyggespill gjennom kjøkkenvinduet og helt inn på stuegulvet. Solskinnet som gjorde at de møkkete vinduene virkelig kom til sin rett (jeg er en dårlig husmor altså!), som fikk Bolla til å rulle rundt på parketten mens hun forgjeves prøvde å fange alle støvkornene som ble synlige og som danset i lufta. Solskinn er bra! Solskinn gir fine øyeblikk!

Rusle rundt med en kaffekopp i hagen, og gjøre ingen ting! Bare være provoserende lat, og leke oppsynsmann for poden som hugget ved i enden av hagen. Henge irriterende over gjerdet, blid som ei sol, mens poden svetter og gjør seg fortjent til den 200-lappen han er lovet for arbeidet. Vinterferie på sitt beste. Se på at ungen jobber. Blir jeg ikke årets mor nå, så veit ikke jeg 😉

Og slik gikk uka. Lenge leve latskapen og de små øyeblikkene. Hurra for stilongs og gubbens crocks på føttene. Hurra for vaffel med brunost, for lunsj og middag med gode venner, hurra for dager man kan sove til tidlig formiddag og hurra for pusekatter som nyter å ha måsafolket hjemme hele dagen. Hipp hurra for små hverdagsøyeblikk!

Ønsker deg en nydelig søndag, og om du har tid vil jeg veldig gjerne vite hva ditt fineste øyeblikk var i uken som gikk. Vi blogges!