Det kjennes innafor med en innesøndag. Kroppen er litt støl og sår etter gårsdagens “trening”, men akkurat det tror jeg skal få bli gjenfortalt i en egen blogg. Uansett, innedag kjennes greit ut akkurat nå. Fryktelig lyst på en bit av den sjokoladekaka som står i kjøleskapet, og vurderer sterkt om akkurat det blir frokosten min i dag. Kake og kaffe, hvorfor ikke lissom?

Jeg har kommet ut av pysjen og inn i ulltøyet. Frøsen i dag, og sofa, pledd, kaffe, ulltøy og den uåpnede boka fra Heidi frister. Resten av gjengen i måsahuset sover, bortsett fra en uvanlig våken 15 åring, og slik vil det nok, om jeg kjenner flokken rett, være noen timer til. Pusekattene ligger sammenkrøllet i hvert sitt hjørne av stua, og er jeg helt stille kan jeg høre en av dem snorke. Usikker på hvem, men lyden er litt koselig egentlig. Komisk men koselig. Åh, denne helgefølelsen altså, nesten det fineste øyeblikket med hele uka.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Enkelte dager har jeg famlet litt i blinde føler jeg, uten å helt klare å registrere de små øyeblikkene når de dukker opp. Ikke fordi de ikke har vært der, men fordi noen netter uten søvn igjen har krevet litt energi, sånn på dagtid. Helt merkelige greier det der, at hvor enn trøtt man blir av søvnmangel, så uteblir søvnen likevel på nattetid. Litt frustrerende, likevel klarer jeg på sett og vis å nyte våkenettene også. Kroppen får kanskje ikke søvn, men det er mye hvile i det å sitte i en mørk stue, nyte stillheten, vel vitende om at de man er glad i sover trygt i sengene sine, steke brød midt på natten så frokosten og matpakkene blir rykende ferske, eller bare tenne et par lys, stirre inn i flammene og la tankene vandre. Hørtes jeg litt forskrudd og mentalt gæær`n akkurat nå? Mulig det, men stillheten i huset på natten, når man først er ufrivillig våken likevel, den gir rom for noen virkelig fine, små øyeblikk. Dessuten kan man benytte muligheten til å chatte med venner på den andre siden av jorda, der hvor det enda er mange timer igjen av dagen.

Det øyeblikket jeg brøt alle slankeregler. Hvilket øyeblikk lissom??? Jeg bryter jo den grensa hele tiden. MEN, det var på fredagen at jeg stakk innom Rema for å kjøpe margarin og egg, og ikke noe annet, men så fant plutselig litt sjokolade veien opp i kurven min likevel. “Handler for en venn!”, sa jeg litt freidig da jeg kom til kassa, men ble ikke trodd. Samma det, for jeg oppdaget en ny dille. Eller et nytt øyeblikk, om du vil. Franske sjokoladetrøfler. Holy-Moly!!! Sånne ting jeg ikke likte før, det har plutselig blitt snadder. Sånt “gammel-dame-godteri” liksom. Mokkabønner, mørk sjokolade, tørkede dadler…Er det jeg som står for forfall eller? Betyr dette at jeg kun er øyeblikk unna hofteprolaps, grå stær, leggevann og spaserstokk??? I såfall, I don`t care!!! For det øyeblikket for meg selv, da jeg bare satt og tittet ut av vinduet på ekornet oppe i grantreet (Hallo oldemor lissom!), mens jeg nippet til traktekaffe og spiste franske sjokoladetrøfler, det var pokker meg et fint øyeblikk! (Lurer på når jeg kommer til å kjenne væromslag på gikta…)

Også har vi de helt ubetydelige, på grensa til skrullete øyeblikkene, som er fine, men nesten så teite at de er flaue å fortelle om. (Men jeg eier jo ikke skam, så hva gjør vel det!) Høna mi! Ikke den tidvis ufrisserte høna under keisersnitt arret, men jernhøna. (Høres kanskje ikke noe bedre ut…) Alt Tante Mariann ikke lenger vil ha, det finner veien til måsahuset, ofte til måsagubbens store fortvilelse, og sånn var det med denne høna. Den står for tiden på kommoden i hjørnet av stua, sammen med blomstene fra forrige uke som står like flott enda, og den gjør meg glad, av grunner jeg ikke egentlig forstår. Ikke er den spesielt fin, ihvertfall ikke trendy sånn rent interiørmessig, men som sagt, den gjør meg glad. Hver gang jeg går forbi den stopper jeg opp litt, smiler for meg selv, og tenker hvor merkelig det er at ubetydelig krimskrams kan gi så fine øyeblikk. Liker det? Har du noe sånn stående hjemme? Noe som kanskje ikke alle andre ville plassert på hylla, men som du bare digger?

Den kvelden Bolla kjørte båt. Hun bare elsker å bli dyttet rundt i det trauet.  Altså, den katten gjør selv de mest avslappede, chille, tenåringsgutta i verden til lekne smågutter igjen. I over en halv time satt Bolla i det gamle trauet, og ble skjøvet frem og tilbake mellom to poder på kjøkkengulvet, og hun storkoste seg! Så fint øyeblikk, når poder og pusekatt bare koser seg sammen, med de mest underlige ting.

Den rosa himmelen. Både morgen og kveld. Tror hele østlandet har opplevd fargespekteret på himmelen denne uka, ihvertfall om jeg skal dømme ut fra X antall meldinger på Snapchat og instagram. Men det er vakkert! Virkelig, og den morgenen jeg trasket til jobb med susete hode etter nok en natt uten søvn, og de varmeste fargene nærmest danset over himmelen, det var et fint øyeblikk. Så fint at jeg måtte stoppe opp, og nyte synet. Nydelig øyeblikk.

Den kvelden måsagubben endelig bestemte seg for å bruke et par timer i mitt selskap, istedet for i garasjen, eller i verkstedet til en kompis. Kjente at jeg ble skikkelig glad, så for meg en kveld med fotmassasje, skravling, kanskje litt romantikk…men neida. For gubben hadde fått ny bok i posten, og var så oppslukt at han ikke engang hørte hva jeg sa, og dermed også svarte relativt tilfeldig på de fleste spørsmålene jeg stilte… Men så er det nå engang sånn da, at selv stille selskap kan være trivelig selskap, så istedet for å forsøke å holde en samtale igang plukket jeg heller opp en egen bok, og fikk lest ferdig den. Så satt vi der, i hvert vårt sofahjørne, med nesa i hver vår bok, og hadde et ganske så fint øyeblikk likevel.

Tulipaner. Vakre, knitrende tulipaner. Mammas favoritt. En bukett tulipaner i huset minner meg så mye om henne, og hver gang jeg jeg går forbi buketten er det nesten så jeg kan høre latteren hennes, kjenne lukten av parfymen hennes. Sentimentalt kanskje, men likevel så fint. Fine øyeblikk.

Og slik gikk øyeblikkene, et etter et, og laget til slutt en akkurat passe innholdsrik hverdagsuke. Øyeblikket da jeg skled på knærne nedover korridoren foran en gruppe elever mens jeg sang “Greased lightning” med overivrig entusiasme, rådyrene som krysset veien foran med da jeg var på vei over til postkassen, mexikans posegryte fra Toro som minnet om lørdagskveldene fra barndommen, telefonsamtalen med bestemor, og de røde tøyskoene som alltid gjør at jeg føler meg minst ti år yngre…helt til jeg ser meg selv i speilet.

Og med det kan ukas siste dag starte. Innedag. Tror jeg da, det hender jo planlagte øyeblikk endres i siste liten. Uansett, jeg har tre episoder av Neighbours å ta igjen, boller å bake, duk å stryke, bok å lese, kaffe å drikke og katt som spiser tulipaner å irettesette…

Måtte søndagen din bli god, og uken som kommer full av hverdagsmagi. Vi blogges.