Jeg har syltetøy på tastaturet, syltetøy på t-skjorta, og brunost i ganen. Livet er litt digg akkurat nå, for her sitter jeg under et pledd i sofakroken, oggomler grove vafler med ALT til frokost, koppen er fylt til randen av varm kaffe med fløte, på høytaleren synger Bon Jovi en sånn sippeballade som alltid gjør meg trist-glad (ja, det er et ord!) og resten av flokken i måsahuset ligger og snorker rundt omkring på de ulike rommene. Tenker på uka som gikk. På kaffekoppen jeg tok sammen med en barndomsvenn jeg ikke har sett på kjempelenge, på den aller siste smultringen etter julebaksten jeg hadde gjemt bakerst i fryseren og som jeg spiste til kveldsmat forleden, og på kjøreturen med største poden på fredag, da vi sang Wham av full hals, og lo til tårene trillet av hvor teite vi var.  Dette er definitivt et sånt fint øyeblikk!

Bolla sover ikke. Bolla tigger vaffel og brunost, gnager meg litt på tåa som stikker utenfor pleddet, prøver å fange sin egen skygge uten stort hell (merkelige greier, men hun gir aldri opp!), henter sokker fra haugen med klær på badet for å lagre under spisebordet, og herjer med filleryen på kjøkkengulvet. Sistnevnte aktivitet er definitivt favoritt syssel når for tiden. Hun har en tendens til å surre seg inn i den fillerya. Litt sånn som når ungene i sin tid laget fort og hytte av sofaputer og pledd, mekker Bolla festning av ei fillerye. Fine øyeblikk det også, ikke bare for Bolla. Ganske underholdene for husets tobente også.

Har du hatt ei fin uke?

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Min har vært bra. Sånn ganske vanlig egentlig, og vanlig er bra. Det er godt å være igang igjen etter juleferien, sånn på ordentlig, med full arbeidsuke, vanlige aktiviteter, middag til fast tid, og alt det der. Jeg er og blir et vanedyr, og trives med det. Det aller beste med sånne vanlige uker? Å gå hjem fra jobb på fredag ettermiddag. Det beste med vanlige uker er fredagsfølelsen. Når korridorene på skolen tømmes for ungdommer, når man kan vinke god helg til kolleger, og rusle ut av skolegården og hjem, vel vitende om at det er en sånn helt vanlig hverdagshelg i vente. Så derfor, fredagens fredagsfølelse, den var et fint øyeblikk.

Arbeidsuka var også god. Nok en uke med noen nye utfordringer, godt iblandet alt det faste. Klemmen fra eleven jeg ikke har sett på en stund, se noen mestre et fag, noen som kan glede seg over god karakter på siste prøve før terminslutt, og oppnå resultater ved å tenke litt utenfor boksen. Den midttimen en gruppe tenåringer ba meg “joine de” i lunsjen, bare for å “chille” med matpakkene “lizm”. For en tillit, en ære egentlig, å få lære litt slang, tilbringe sånn kvalitetstid med alle de herlige, flotte ungdommene som gir så mye. Jepp, fine øyeblikk!

Lørdagen. Da Mona plukket meg opp ved ti-tiden og vi durte til Ninette på Aurskog for å klippe sveisen. Altså, det lønner seg å kjenne de rette folkene! Hårklipp, hårkur, hodemassasje, føn og styling, også serverer dama kaffe,  lunsj og god gammeldags jentesladder i tillegg. Ble jo rene spa dagen det der. Koselig dag, ny sveis, fint øyeblikk med bra damer. Jeg er heldig!

Den kvelden det blåste i hytt og gevær. Da det ulte rundt veggene, og buskene danset i vinden til strømmen gikk. Hadde akkurat satt et brett rundstykker i ovnen da hele huset ble mørkt, og kjente litt på irritasjonen. Men så resignerer man litt, tenker at det er lite man får gjort med akkurat det, også tenner man heller lys i kriker og kroker, finner seg hvert sitt pledd, fordeler seg på stoler og sofakroker, og blir sittende å skravle sammen. Alle fem. Nyte roen, mørket, og mulighetene akkurat det gir for de fine samtalene. I en time ble vi sittende slik å snakke sammen, før vi pusset tennene på badet med en lysestake på vasken, og gikk til sengs. Dagen etter var strømmen tilbake, men kvelden før, samtalene i mørket, de var fine. Fint øyeblikk.

Det øyeblikket jeg var countrystjerne. Rart det der, hvor dødsgod jeg blir på å spille gitar og synge når jeg er alene hjemme. Rått talent, rett og slett, dessverre kun inne i mitt hode, men likevel! Da alle de andre i måsahuset var ute, og jeg egentlig skulle støvsuge gulv, og vaske vinduer, men fant frem gitaren og ble sånn akutt Shanaia Twain istedet! Fint øyeblikk!

Det øyeblikket etter den bråbestemte intimkonserten i stua, da jeg parkerte gitaren fordi jeg måtte ta av sokken og sjekke om lilletåa var brukket (tok litt av med dansinga på den provisoriske scenen, også kalt stuegulvet), og kylte tåa inn i bordbenet, og tre katter kom smygende frem fra under sofaen. Da det gikk opp for meg at gitarspillingen og sangstemmen min hadde sendt tre forskremte katter i dekning under en doning fra IKEA, og at dyra aldri hadde vært lykkeligere enn da jeg sluttet å synge. Katte-kritikerene gjorde kanskje ikke underverker for selvtilliten min, men de fikk ihvertfall frem smilet mitt, og det til tross for en tå så vond at den bare sekunder tidligere hadde fremkalt et vokabular av skjemsord jeg ikke engang viste at jeg var i besittelse av… Artig øyeblikk!

Og nå sitter jeg her, og lurer på hva i huleste det er jeg driver med. Hva er dette egentlig å blogge om??? Leste nettopp igjennom innlegget mitt, for jeg kunne ikke skrive samtidig som jeg dyttet i meg enda en vaffel, så da leste jeg gjennom istedet. Djiiizzez lissom, jeg gjentar meg selv hver eneste uke ser jeg. Jobb, katt, podene, mat, mer mat, mer katt, og litt mer mat. Holy cow så kjedelig jeg egentlig er!! Hvorfor gidder jeg? Eller, jeg vet jo hvorfor jeg gidder, fordi jeg liker så godt å skrive, dokumentere hverdagene for min egen del. Men hvorfor gidder du å lese, du som klikker deg inn her på denne bloggen? Kan jeg være så frekk å spørre om det? For katt, mat, og den noe mindre spennende hverdagen til en du kanskje ikke kjenner kan jo umulig være spesielt fengende. Uff, nå fikk jeg det å tenke på også…I tillegg til den sang karrieren som aldri blir noe av, og det faktum at den flekken med blåbærsyltetøy på t-skjorta kanskje aldri vil forsvinne helt.

Tror jammen meg jeg avslutter der jeg. På tide å skape noen av ukas siste øyeblikk, spennende eller ei!

Uansett, håper at din uke har bydd på det som kanskje blir noen av fremtidens fineste hverdagsminner. Lag deg en nydelig søndag! Vi blogges.