Dett var dett. Ferien over. I dag skriver vi siste dagen av sommerferien for i år, i morgen er det tilbake på skolen. Litt mjuk start da elevene ikke entrer skolegården før om enda en uke, men dog, det er jobb. Nå skal det sies at det har blitt en del jobbing denne uken også da, en del hjemmefra, en del på kontoret, men i morgen starter alle andre også, så da kjennes det enda mer virkelig, på en måte.

Blanda følelser. Jeg har jo vært ærlig her tidligere, skrevet litt om at jeg lenge var sikker på at jeg skulle jobbe som fagarbeider i videregående skole til jeg går av med pensjon, men at jeg de siste par årene har vært litt mer usikker på om det blir sånn. Det er mange grunner til det, men ikke en eneste dag har jeg tenkt at det er selve jobben med ungdommene som er årsaken til usikkerheten. Denne uka fikk jeg bare enda en påminnelse om hvorfor jeg blir, år etter år. Jeg hadde vært et par timer på kontoret på skolen for å jobbe med noe av det som skjer i oppstartsuka. Istedet for å rusle rett hjem, gikk jeg innom sentrum først, for å slærve litt med Mona i butikken hennes, og på vei over parkeringa kommer to av elevene jeg hadde i fjor løpende mot meg med varme klemmer, latter, og snakking i munnen på hverandre. “Vi har akkurat vært hjemme hos deg!” sa de, “Men du var ikke hjemme, så vi la igjen en pakke ved døra di!”

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter å ha fått siste nytt om ferien til ungdommene, og planene for neste år, slærva litt med Mona, og handla med litt middag, ruslet jeg hjemover for å åpne gaven som lå ved døra. T-skjorta de hadde bestillt før ferien hadde endelig kommet, og den passer perfekt. Foran på t-skjorta står det “Halla bitches, Tante Janne her!”, en intern spøk jeg nå alltid vil ha en påminner om, og hele baksiden var dekket av et mindre flatterende bilde av meg selv! GØY! Jeg har jo en forkjærlighet for rare t-skjorter med gøyale tekster. I en liten pose nederst pakken lå gaven som satte meg litt ut, og som fikk frem tårene. Fire hjemmelagede armbånd, med tekstene “Wallah”, Viktig”, og “Hverdagshelt”. Jeg er nesten redd for å bruke dem, bruke dem opp. Kjenner at jeg vi spare de så lenge jeg kan. Fine skatter, og nydelige hverdagsøyeblikk.

Uka har blitt tilbragt hjemme, men med små og noen lengre turer hver dag, med ulike gjøremål. Vi har slappet av, selv om hodene har vært litt i hverdagsmodus, som om vi ikke helt har ferie, fordi vi veksler på mellom jobb og fri. Langt ute i ingenmannsland mellom Norge og Sverige stoppet vi bilen for å gå en tur og se oss litt om, drikke litt kaffe, og spise litt niste. På et sted langs veien måtte jeg bare stoppe og se opp, for nesa fyltes opp med lukten av søte epler som vaiet litt i den varme vinden. Bare kart fremdeles, slett ikke modne, men det kjentes som om jeg stod midt imellom to årstider og nøt det beste av dem begge. Varm sommer, og luket av høst. Fikk et akutt behov for å bake eplekake, selv om det ikke ble noe av denne uka. Kanskje det bør stå på planen i dag. Uansett, fint øyeblikk.

Etter å ha sett videoer på TikTok av folk som pusser opp gamle møbler, og mennesker som forteller at malingsfjerner gjør jobben med å strippe malingen av møbler lettere enn lett, satte jeg igang “prosjekt Bestefarskapet” her hjemme. Kjøpte malingsfjerner på Biltema, smurte inn det gamle skapet etter bestefaren til gubben, og forventa magi!!! Istedet satt jeg igjen med sju fingre med flisete negler, 16 små skrubbsår, seks vannblemmer med nok vann til å fylle et middels stort svømmebasseng, støle over- og underarmer, samt et humør som kunne jaget vegg fanden på flatmark! TikTok juger!!! Det var pokker ikke lett i det hele tatt! Jeg skrapa, pussa, kjefta, banna, skrapa og pussa på nytt. Og når kvelden kom, og gubben ba meg løse et kryssord i et gammelt Donald-blad for å sjekke om jeg var like løsemiddel-skada som jeg så ut, smurte jeg skapet inn med interiørbeis i tilnærmet opprinnelig farge, og gikk å la meg. I dagslys dagen derpå ble alle skavanker avslørt. Skapet er slett ikke pent, men jeg later som om det har sjarm, og beholder det noen år til, bare fordi det var så sabla mye mer jobb enn jeg hadde sett for meg. Ukas beste øyeblikk? Neppe, men et øyeblikk okke som.

En kveld denne uka stakk vi innom hver av utflytterpodene, med litt matvarer vi handla i Sverige. I leiligheten til mellomste poden ble vi sittende å skravle litt, lytte litt til gitarspell, og historier om ACDC konserten de var på tidligere i uka. Da jeg kikket bort på kjøleskapet hans lo jeg høyt. For minsten har jo stolt delt ut bilder til familien, bilder av poden selv i kongens klær, og mellomste broren er tydeligvis aldri for gammel til god gammeldags mobbing. Humoren er enkel, kjempe barnslig, men så typisk forholdet mellom disse brødrene. Artig øyeblikk.

Den formiddagen regnet øste ned, og jeg kjedet meg, fant jeg frem steinene jeg plukket på stranda i begynnelsen av ferien, og laget et bilde jeg har hatt i hodet lenge. Litt lim, ei ramme, og noen stener ble til fugler på en snor, og nå er litt av sommerens minner foreviget på peishylla.

Og fordi jeg var i det kreative hjørnet, og fordi regnet ikke gav seg, pakket jeg inn alle julekalendrene også. Spilte tilogmed julesanger på høyttaleren, og gubben var på ekte sikker på at det var løsemidlene jeg brukte på skapet som hadde kikka inn. Men jeg fikk reint julestemning, mangla bare gløgg. Godt med alt som er gjort.

Og slik gikk enda ei hverdagsuke, den siste sommeruka, før den ekte hverdagen begynner igjen. Håper uka som gikk gav deg noen nye fregner på nesa, og at uka som kommer fylles opp av gode øyeblikk. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.