God morgen, og riktig fin søndag til alle innom-tittere. Nok en søndag ligger jeg godt plassert under dyna bakerst i bobilen, mens gubben mekker frokost. Jeg har enda ikke tittet ut av vinduet, men krysser fingrene for at været er godt nok til å spise frokosten ute før vi setter snuta hjemover. En drøy halvannen times kjøretur, over landegrensa, og hjemover til måsahuset. De to neste uken blir travle på jobb. Lange og intense dager, da mange av elevene jeg følger skal opp til eksamen. Kan like gjerne bruke søndagen til å lene meg bakover, slappe av, og nyte fridagen.
Uka gikk fort. Det kjennes ut som om det er et kvarter siden jeg våknet opp i Fredrikstad. En uke fylt med små øyeblikk, både til glede og frustrasjon. Mest glede da, tross alt. Mandagen var god. En kollega som nå er i fødselspermisjon fylte 30 år, og ble invitert til lunsj på jobben, med kake og kalas. Så mye kalas man kan lage i en midttime da. Men hyggelig var det! Vi spiste kake, og jeg fikk snuse på de mjuke og runde babykjakene til vesle Hedda. Også fikk jeg vært litt kreativ med penn og papir igjen, for sånne feiringer fortjener jo en liten karikatur. Deilig å sone ut litt foran tegnebrettet igjen. Musikk på øret, kaffe i koppen, og nye streker på papiret. Gode øyeblikk.
En liten tur ut, nesten hver kveld, bare for å nyte våren. Enda en tur til Ørje denne uka, i nydelig solskinn. Ikke hastet det med å komme seg hjem utpå kveldingen heller, for det var jo himmelsprett og fridag dagen etter. Så vi spiste middag ute, handlet litt fuglefrø til endene, og ble sittende på en krakk nede på stranda nesten til sola gikk ned, bare for å slappe av og nyte kvelden.
Innimellom titter vi bort på hverandre og ler litt, fordi vi glemmer å snakke sammen, men det er litt fint det også. Å bare kunne sitte side om side, bare være. Sånne øyeblikk er skikkelig, skikkelig fine, og gjør underverker for slitne hverdagshoder.
En tidlig morgen fikk jeg melding om at pakken jeg hadde bestilt lå på dørmatta! Jeg pleier å kjøpe meg et pas sko hver sommer, for å ha noe nytt å tråkke rundt i frem til neste sommer. Vanligvis går jeg for sånne helt stilreine, hvite sneakers av noe slag, men i år var jeg vill og gæærn da jeg bestilte, og landa på et par ganske så knallgule sko. Trodde det skulle bli en tilvenningssak for et gammalt vanedyr som meg, men jeg digger dem! Lyser liksom opp litt, passer egentlig ikke til noen av klærne mine, men veldig gøyale. Ekstra stas da jeg så de passet perfekt til kaffekoppen på jobb. Så da gikk jeg rundt hele dagen, med kaffekoppen i hånda, selv da den var tom for kaffe, bare for at det skulle se ut som om jeg hadde skikkelig sans for detaljer. Skoa gjør meg glad, rett og slett.
Onsdag var det duket for årets førstehjelpsdag på Helse og oppvekst-studiet, både vg 1 og vg 2. og det ble en skikkelig god dag. Solskinn, engasjerte og knallflinke elever, masse lærdom, masse gøy. Jeg fikk æren av å stå for sminken i år også. Alt fra ble ansikter, til brannsår og åpne beinbrudd. Kjempegøy å få være litt kreativ med flytende latex og falskt blod. Makabert underholdende, og herlige øyeblikk.
Den kvelden jeg var så innmari fysen, men tenkte jeg skulle være flink, og knaske på ei gulrot istedet! Men, så ser jeg at hele pakka med gulrøtter har liggi med hverandre i en sånn kjøleskapsorgie, og alle har begynt å formere seg. En hel pose hippi-gulrøtter som har latt hårene gro. Joda, de er sikkert spiselige og alt det der, men sånn seriøst, det der hadde aldri skjedd med en sjokolade. Så jeg spise sjokolade. Det var et fint øyeblikk!
Vi har kjøpt oss sykkelhjelmer. Det var litt av en prosess skal jeg si deg, for å kjøpe noe man bør ha, men virkelig ikke kler, det er ei utfordring. Men jeg har altså glist så masse, for gubben er sånn kjempestolt av hjelpem og sykkelen sin, og har nå brukt den både inne og ute i flere dager, for å tilpasse den. Mens han laget middag, mens han leste nyheter, mens han så på tv, og mens han “steila” med sykkelen i hagen. Å være gift er egentlig det samme som å jobbe i en døgnbemannet bolig. Det er bare mye mindre betalt!
Også skal man ikke kimse av fredagsfølelsen altså. Når klokka var to på fire fredag ettermiddag gikk jeg ut av skolegården. Snudde meg for å sjekke at døra var låst bak meg, og nøt synet av tom skolegård i solskinn. Plutselig er det bare tre uker igjen til sommerferien, skal bare få noen gjennom eksamen og litt sånn smått først. Men å rusle hjem fra jobb på en fredag, i solskinn, det gjør noe med humøret! Skikkelig fint øyeblikk.
Og så dura vi til Sverige, og her er vi. Straks klare for frokost, før vi vender nesa hjemover etter enda en bitteliten miniferie med bobilen. Så godt å reise bort litt, sitte i sola, rusle langs vannet, og vasse i vannkanten. Herlig å sitte ute om kvelden, pakke seg inn i pledd og lese en bok, når sola fra dagen har gjort nestetippen litt rød. Enda en forsmak på sommeren. Tenk at det er Juni allerede! Herlige, herlige øyeblikk.
Og slik gikk uka. Regn og sol, varmt og kaldt, dårlig nattesøvn, og god nattesøvn. Jeg har klippet gresset, plukket markblomster, blåst på vissen løvetann og ønsket meg noe.
Hverdagsøyeblikk, i en helt vanlig hverdagsuke. Nå lukter det frokost fremme i bobilen. Jeg skal komme meg ut av senga, spise litt, også skal vi dure himmat til måsahuset. Håper uka som gikk ga deg fine øyeblikk, og at uka som kommer gir nydelig smak av sommer. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.
