God morgen, god søndag, og goood første advent. NÅ er det lov! Lov med nisser, og kuler, og stjerner, og risgrøt, og riskrem og marsipan med sjokoladetrekk. Jeg har gitt meg selv lov lenge da, men nå er det liksom offisielt ventetid. Akkurat nå, er som nesten alltid, et godt øyeblikk. Søndagsmorgen er som regel det. Det knitrer borte i peisen, og voffsen og jeg sitter under teppet i sofaen, sammen. På peishylla er julekransen, og et par-tre nøtteknekkere på plass. Litt julestemning borte i det hjørnet også. Kaffemaskinen har fylt koppen min med hasselnøtt-kaffe, og gubben har nettopp satt rundstykker i ovnen. Straks skal voffsen tvinges med ut på en liten tur for å strekke på beina, og for å tømme tanken, men da jeg fant frem selen i stad løp hun under bordet og gjemte seg. Ingen stor frilufts-entusiast det dyret der, men tur blir det likevel snart. Vi skal bare sitte litt til her under teppet, og oppsummere noen av ukas små øyeblikk.

Tenk at det r 1 Desember alt da!! November, som alltid er litt mørk og lang, den gikk fort likevel. Og med advent kommer håndball på TV! Det er tradisjon for meg. Kvelder i stua, med håndball-jentene på tittekassa! Alltid like gøy, alltid like spennende. Litt sånn ungdomsminner også, fra den tiden jeg spilte selv, fast benkesliter på jenter 16 på Sørumsand. Husker at desemberkveldene hjemme var mamma og pappa og meg foran tv`n, og at heiaropene var høye, og spenninga enda høyere. Pappa lærte meg alle banneordene han kunne hver gang Norge bomma, helt ubevisst. En tradisjon jeg mer eller mindre dro med meg i oppdragelsen av egne barn… Uansett, håndball EM 2024, bring it on!!! Gode øyeblikk hele Desember!

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Fredag var det julebord med jobben. Kroppen og hodet er litt slitne om dagen, og jeg jobba litt med meg selv for å glede meg til fest, men det ble så hyggelig! Masse festkledde kolleger, glitter og stas, høye skåler, julemat og morsomme taler, alt i tråd med julebordstradisjoner. Og selv om det ble litt tidlig kvelden på denne sletne skrotten, så kosa jeg meg skikkelig! Julepyntet skole, julebord med flotte kolleger, en knallfin inngang til helgen. Fine øyeblikk.

Vi er godt igang med innspilling av julekalender for næringsforeningen, Javier og jeg. Han gjør det meste av jobben da. Han instruerer, filmer, redigerer og publiserer. Jeg bare møter, gjør som jeg får beskjed om, og prater til kamera. Blir aldri helt vant til det, men selv om det kjennes kleint, så er det artig lell, og jeg er så heldig som får lov til å være med på sånne prosjekter innimellom. Det blir masse filming de neste ukene også, om vi skal komme i mål med 24 små filmer. Den første legges ut i dag. Så derfor, filming i lokale bedrifter, fine øyeblikk.

Og med den filminga kommer det utfordringer og små opplevelser jeg ikke ville fått ellers. Denne uka har jeg, tro det eller ei, kjørt firhjuling!!! Jeg, som alltid har vært den overnervøse mammaen i depotet på alle crossbaner i alle åra gutta har kjørt, fikk plutselig muligheten til å gasse litt sjøl. Om det ga mersmak??? Jepp, absolutt. For tenk om jeg kunne hatt sånn firhjuling med skjær, og kunne måkt snø på tomta i vinter på den måten!!! Det hadde vært fett det! Noe kjøp av firhjuling blir det neppe denne jula, men opplevelsen var fet!!! Fett øyeblikk.

En kveld denne uka la mellomste poden seg med hodet i fanget mitt da vi satt og så på tv. “Kos meg litt i håret a mamma?” Så satt jeg der da, og kosa med krølltoppen, og kjente at nå er det snart siste gangen jeg sitter i sofaen, med alle podene rundt meg, koser med krøller, og stryker på ryggen, skravler om hverdagen. For straks flytter nettopp denne poden inn i egen leilighet, og ei drøy uke senere reiser minsten i forsvaret for et år. Så jeg bare nøt øyeblikket. Satt bare rolig med en “voksen” pode i fanget, og nøt øyeblikket. Snart r redet mye tommere, jeg gleder meg over dagene, og øyeblikkene som er igjen.

Hver kveld denne uka har jeg fylt på med julepynt. Hver kveld har flere flater, kriker og kroker fått ne små juletrær, nisser og julekuler, og det er så koselig. Huset blir liksom så mye lunere av alt julestæsjet. Om ikke så alt for mange dagen skal juletreet få hedersplassen i stua også, men frem til da koser jeg meg med påfyll av små hint om jul. Så gode øyeblikk.

Den morran jeg var frøsen fra jeg stod opp, og valgte den lengste ullfrakken som yttertøy da jeg rusla til jobb. Jeg gikk på gangveien og var så fornøyd med valget, for kulda slapp ikke gjennom den lange frakken. Tilogmed rumpa og lårene var varme. Men så kom jeg dit hvor gatelysene treffer slik at jeg i noen meter jager min egen skygge, og skvatt litt da jeg innså at jeg så akkurat ut som Dracula. Kunne jo spilt i en skrekkfilm den dagen. Og da flira jeg så godt at jeg måtte stoppe opp å ta et bilde. Teit, jeg veit, men jeg lo likevel. Skummel kjerring i morgenmørket, festlig øyeblikk.

Og slik gikk den siste uka i November. Ei helt vanlig uke, med helt vanlige hverdagsøyeblikk. Jeg har, sammen en kollega Anne Grethe besøkt tidligere kollega Sandra, hatt en så koselig skravlekveld med dem, og kosa med verdens fineste, og ganske stuttbeinte Turbo. Jeg har bakt et slag julekaker, malt noen flere julekort, pakket inn kalendergaver til julekalenderen på kontoret, hatt fine samtaler med elever, og handlet inn litt kjøkkenutstyr til poden som er på flyttefot.

Nå skal jeg lufte den hjemmekjære voffsen. Tvangslufting, rett og slett. Hun er glad og fornøyd når vi først begynner å gå da, det er nok bare dørstokk-mila som er litt lang for de korte beina. Den er i grunn ofte lang for de litt lengre beina mine også…

Håper uka som gikk ga deg noen fine, små øyeblikk, og at søndagen, og den kommende ventetiden gir deg små gleder. Ha en riktig fin søndag, og stell pent med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.