Så var det plutselig enda en ny søndagsmorgen, og jeg veit ikke helt hvor denne uka ble av heller. Men jeg sitter jo her da, pakka inn i flanellpysjen og ullsokker, som vanlig en søndagsmorgen, og er klar for å “gjenoppleve” ukas små øyeblikk. Nyte de en gang til, bare fordi jeg kan, og litt fordi jeg trenger å minne meg selv på alle de fine små øyeblikkene som kommer midt oppe i den hektiske hverdagen.

Det er tidlig på morrakvisten enda, men vinduer og ytterdør står åpne. Dette gamle huset trenger en real gjennomtrekk innimellom, Den litt søte lukta av vått gress og skog siver inn. Ikke er det kaldt heller, bare svalt og deilig, til tross for at uka har bydd på både sol, og små sommerstormer. Men altså, den lukta av sommermorgen, den er det lite som slår. Akkurat nå er et godt øyeblikk.

Forrige søndag våknet vi opp til en pode med bandasje, og et ukjent antall sting i en vond finger. Kvelden før hadde han fått fingeren i klem, og skjønte fort at her hjalp det ikke med plaster. Så tidlig på natta stakk hele brødregjengen på legevakta med mellomste bror, men far og mor lå hjemme og sov uten noen anelse om en splitta finger, og selv om han ble ivaretatt etter alle kunstners regler der, fikk han beskjed om å reise på Ahus i løpet av søndagen. Som sagt så gjort. Og fingeren var virkelig ødelagt… Allerede onsdag ble det operasjon. Nå er det jo ikke en ødelagt finger og lang sykemelding som er det gode øyeblikket her da, men… Brødrene som fikset alt på egenhånd da uhellet var ute, fordi de vet at pappaen og jeg står i mye om dagen, og at vi trengte hvile den natten. Morfaren til gutta som plukker opp pode og kjører han til Ahus, slik at pappaen kan jobbe noen timer før han møter poden på sykehuset. Nettverket vårt. Det er lite, men det er oppe og går, og det er jeg så takknemlig for. Når det er sagt, DET HOLDER NÅ!!! Pakker familie og venner inn i bobleplast slik at det ikke skjer noe mer med det første. Uansett, en familie som tar vare på hverandre, gode øyeblikk.

Den dagen Rusta tok inn et parti med ungdomstid på flaske!!! Jeg fikk hamstret en liten dose Jane Helen såpe og body lotion denne uka, og nå har jeg gått rundt og sniffa på ungdomsårene i fire-fem dager. For en lykke!!! Jeg tok med et par flasker til Line på jobben også, for gjennom de siste åra har vi med jevne mellomrom snakka om akkurat den lukta fra den såpa, også ble vi sittende på kontoret og sniffe og mimre begge to. Et lite skjær i sjøen at en ni år yngre kollega meddelte at det luktet sånn koselig mormor-såpe, men jeg er glad i dama, så jeg lot det passere, og tok bare litt hevn med å “drite” henne bittelitt ut på instagram. Såpe og hevn, fantastiske øyeblikk.

Sommerstormen. Vi hadde akkurat kommet hjem fra besøk hos kameraten på sykehjemmet da himmelen åpnet seg. Lyn, torden, vind og regn som slo så hardt i bakken at det spratt opp igjen. Jeg ble stående i døra å titte ute i flere minutter. Dammer av pollen rant ned innkjørselen, og regndråper på blomstrende syrin kastet sommerlukta gjennom hagen. Kaotisk og vakkert på en gang. Sommerstorm var et nydelig øyeblikk.

Den dagen lærerne laget innhold til sommeravslutning for avgangselevene våre. Det er lenge siden jeg har ledd så mye. Vi har et par lærere på avdelinga som tydeligvis sitter på et hittil ukjent skuespillertalent, og jeg blir så glad når folk “bjudar på” seg selv. Vi brukte omtrent ei økt på å lage innhold, og kan selvsagt ikke dele det før elevene har sett det om noen uker, men herlighet altså, ukas gøyeste øyeblikk.. Frykter at noen blir krenka…

Sommerfest på jobben. Jeg hadde pønta meg med ny kjole og greier! Gulere enn en påskekylling!

Det ble tidlig kvelden på meg, men dagen var jo likevel lang. På jobb kl syv om morran, hjem igjen halv åtte…på kvelden da! Hodet verket, og tankene er konstant hos kameraten. Men jeg koste meg med festleker, en drink, og kollega Martin stod for grilling av diverse kjøttretter. Sommerfest… Det er så rart å tenke på at skoleåret snart er over.

I går var vi igjen hos kameraten på formiddagen. Ingen av oss, gubben og jeg, fikk sove på morran. Gubben forsvant ut i garasjen før klokka var seks. Innen klokka var sju hadde jeg satt på en klesvask, en oppvask, og moppet gulvene. Da vi reiste hjem fra kameraten midt på dagen kom trøtten over oss begge. Gubben gikk i bua si igjen for å pusle litt med småbilene, jeg sovna i stolen ute, og da jeg våknet igjen var det ettermiddag. Jeg var halvveis i drømmeland da lukten av kyllingburger kilte i nasan, og der på samme platting som jeg sov stod to av podene å grillet middag til hele fammen. De hadde tatt seg av innkjøp og matlaging, og det var spå herlig! Så herlig at jeg gladelig tok oppvaska. Noen ganger er det så digg at andre mekker middagen, og i går var det ekstra deilig å få maten servert. Nydelig øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka. Eksamenskjøret er igang på skolen, og arbeidsdagene går med til en salig blanding av veiledning og oppmuntring. Sola skinner det ene øyeblikket, regnet pøser det i det andre. Jeg sitter ved vinduet på kontoret og registrerer sol i et friminutt, regn i det neste. Jeg har måttet kaste et par utslitte pensko, og er på jakt etter nye. Vanskelig når man er kjerring med svære føtter. Jeg har drukket Cola fra glassflaske, en liten kveldsgave fra eldstepoden, og jeg har drukket lunken kaffe fra pappkrus. Jeg har danset med ungdommer og pensjonister i et klasserom, ryddet klesskapet og spist vafler til kveldsmat. Jeg har hatt besøk av podekjærestevoffsen, og spist is i en mattetime. Hverdagsøyeblikk

Nå skal enda en søndag få bringe ukas siste øyeblikk, før nok ei uke hvor jeg teller ned til sommerferie. Ta vare på de du er glad i, det høres ut som en klisje, men øyeblikkene teller. Vi merker det så innmari på kroppen om dagen. Også må du være litt raus med deg selv, for det r du verdt. God søndag. Vi blogges.